Regjeringens eierskapspolitikk: Kvinner i toppledelsen

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Beslutningen om å innføre en regel om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i ASA-styrene for 10 år siden var historisk. Aldri tidligere har det vært innført regler om kjønnsrepresentasjon i styrerommene.

40-prosentregelen var et inngripende tiltak som mange var uenig i, men det har virket. Siden 2003 har andelen kvinner i ASA-styrene økt fra 7 prosent til 40 prosent. Regelen har fått mye positiv oppmerksomhet i utlandet, og ført til at flere land har vedtatt liknende lovgivning.

For noen uker siden omtalte VGs politiske redaktør Ansgar Gabrielsen som ”Høyresidens fremste feminist i nyere tid”. Og det er på sin plass å gi honnør til den forrige borgerlige regjeringen og tidligere næringsminister Gabrielsen for den jobben som ble gjort med å løfte kvinneandelen i styrerommene.

Men vi har også noen utfordringer:

For det første er virkeligheten en annen i AS-selskapene, hvor det ikke gjelder en regel om kjønnsrepresentasjon. I disse selskapene finner vi over 70 prosent mannlige styremedlemmer. Og mens vi har rundt 250 ASA-selskaper som er pålagt å følge lovens regler om kjønnsrepresentasjon i styrene, har vi hele 250 000 AS-selskaper som ikke trenger å forholde seg til dette.

For det andre er det nesten bare menn som er daglig leder i både allmennaksje- og aksjeselskapene. Og nesten 60 prosent av nyetablerte foretak har kun mannlige ansatte.

For det tredje har ikke 40-prosentregelen hatt særlig stor effekt når det kommer til økt rekruttering av kvinner til toppstillingene i norsk næringsliv. Det er fortsatt en mannsdominans i toppledelsen. Det ser vi blant annet når det fortsatt ikke finnes én eneste kvinne blant topplederne i de 40 største selskapene her til lands.

Den politiske debatten har i stor grad vært preget av hvorvidt vi skal innføre flere statlige reguleringer eller om vi skal la selskapene få frihet til å velge selv.

La meg være klar på én ting: denne regjeringen har ingen planer om å endre 40-prosentregelen slik den står i dag.

Regelen skulle fremme kvinners deltakelse i norsk næringsliv og den skulle fremme økt likestilling og demokratiet vårt. Og det har den gjort.

Men vi har heller ingen planer om å innføre nye tvangsreguleringer for næringslivet.

Om 40-prosentsregelen ikke har bidratt til flere kvinnelige toppledere de siste 10 årene – er sannsynligheten liten for at den vil gjøre det de neste 10 årene.

Det er heller ikke aktuelt å innføre tilsvarende krav for ordinære aksjeselskaper. Fordi det er stor forskjell på ASA-er, og aksjeselskaper. Det er rett og slett altfor store variasjoner blant AS-er til at det er mulig å innføre noe som ligner på en generell 40-prosentsregel. Med veldig mange små AS-er i Norge vil det være krevende å oppfylle en sånn regel.

Og så er det også slik at vi verken kan eller bør lovfeste alt vi er for – og forby alt vi er imot. For næringslivets del jobber vi jo også mye med å forenkle lover og regler, slik at det skal bli færre statlige krav å forholde seg til – ikke flere.

Dette er bakgrunnen for at denne regjeringen ønsker å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende virkemidler fremfor enda mer kvotering i tiden som kommer. Det gjør vi blant annet gjennom en rekke gründerprogrammer, fokus på kvinnelig entreprenørskap og en egen database over kvinnelige styremedlemmer og ledere.

Her kan jeg nevne:

• Innovasjon Norges program ”Kvinner i næringslivet”, som skal bidra til å øke kvinners posisjon som gründere, ledere og styremedlemmer. Innovasjon Norge kårer også hvert år ”Årets gründerkvinne” for å fremheve gode kvinnelige rollemodeller innenfor entreprenørskap. 18. november har jeg fått æren av å dele ut denne prisen.

• NHOs ”Female future”-program er et godt tiltak. Programmet satser på å styrke antall kvinner i ledelse og styrer, og å trekke flere kvinner til privat sektor.

• Sist, men ikke minst, vil jeg nevne ”Ungt Entreprenørskap”, som gir barn og unge et første møte med hva gründervirksomhet er. Organisasjonen satser bevisst på å rekruttere jenter i sine aktiviteter.

Det finnes ingen mirakelkur for hvordan man over natten skal doble antall kvinnelige toppledere i norsk næringsliv. Vi må følge opp i det daglige, og vi må gjøre jobben hver dag.

***

Som næringsminister er jeg opptatt av at statens selskaper tar rekruttering av kvinner på alvor.

I den nye eierskapsmeldingen som ble lagt frem 20. juni i år er jeg tydelig på at jeg ønsker flere kvinnelige styreledere. Jeg forventer også at selskapene legger strategier for hvordan de skal benytte seg av den beste kompetansen, og hvordan selskapet skal få flere kvinnelige toppledere.

Vi er alle enige om det skal være mangfold i styrerommene og blant topplederne. Økt mangfold i styrerommene bidrar til at man fatter bedre beslutninger. Det skal være mangfold fordi ikke bare én gruppe skal besitte de viktigste posisjonene i næringslivet. Og det skal være mangfold for at selskapene skal være bedre rustet til å takle morgendagens utfordringer.

En overvekt av kvinner tar høyere utdanning i Norge i dag. Næringslivet må ta i bruk de beste ressursene som finnes for å møte morgendagens konkurranse. Vi må ta i bruk den kompetansen vi har.

Her ser dere en oversikt over antall kvinnelige toppledere i ulike sektorer i løpet av tiårsperiode. Næringslivet ligger fortsatt på et lavt nivå, men i offentlig sektor ser vi en betraktelig økning av kvinnelige toppledere.

Skal vi få opp antallet kvinnelige toppledere i næringslivet, må vi ha et kontinuerlig jobbe med å rekruttere kvinner i selskapene.

Dette gjør vi i Nærings- og fiskeridepartementet gjennom vår eierdialog med de 28 selskapene vi forvalter.

Vår erfaring fra offentlig sektor og fra styrevalgsarbeidet som departementet gjør, er at en aktiv søking etter kvinnelige toppledere nytter.

Regjeringen har over flere år arbeidet for å øke andelen kvinnelige styreledere.

I dag kan jeg presentere et nytt tall: 38 prosent! Det er andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierskap i dag. For halvannet år siden var dette tallet 10 prosentpoeng lavere.

Den viktigste lærdommen vi kan ta fra 40-prosentregelen er at vi har blitt mer bevisst på kvinners plass i styrerommene og i toppledelsen. Og vi er mer bevisst på hvilken kompetanse et styre må ha. Nå vurderer vi kompetansen før vi søker etter kandidater.

Vi har tett dialog med selskapene der staten er eier, men ansvaret for rekruttering av selskapets toppledelse er en oppgave for styrene og for daglig leder.

Derfor håper jeg mine etterfølgere her i dag – Svein Richard Brandtzæg, Odd Arild Grefstad, Kjerstin Braathen og Magne Hovden – har mange nyttige innspill til hvordan vi skal øke kvinneandelen i norsk næringsliv i tiden som kommer!

Tusen takk for oppmerksomheten!