Regjeringens politikk for forskning, innovasjon og nye vekstnæringer

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære alle sammen.

Tusen takk for introduksjonen og muligheten å være med den sjette gangen Follokonferansen samler bedrifter, akademia og offentlige aktører i regionen.

Jeg er blitt invitert hit for å snakke om regjeringens politikk for vekst gjennom forskning, innovasjon og nye vekstnæringer.

Og la meg si med en gang: Det viktigste vi kan gjøre for næringslivet, er å sørge for at det blir lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Norge.

Det betyr at vi må sette bedriftene bedre i stand til å konkurrere med utlandet – og sørge for at bedrifter bruker mer tid på produksjon og på verdiskapning, og mindre tid på rapportering og skjemaer.

Gjennom regjeringserklæringen vår og vårt viktigste dokument, statsbudsjettet, har derfor regjeringen lagt om næringspolitikken i Norge, slik at næringslivet faktisk får bedre vekst- og livsvilkår.

Både her i Follo og nasjonalt, har vi et godt utgangspunkt med en klar positiv utvikling for næringslivet over flere år:

• Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss.
• Vi har et høyt velstandsnivå, med verdens høyeste BNP pr. innbygger, med unntak av Luxembourg.

Men det finnes likevel noen utfordringer.

 

Jeg har vist denne grafen noen ganger nå. Den viser utviklingen i henholdsvis produktivitet og reallønninger.

Den viser også at det har oppstått et gap mellom reallønn og produktivitet. Et gap som har blitt stadig større de siste åtte årene.

Når lønnsveksten over tid ligger over produktivitetsveksten vil lønnsomheten i bedriftene svekkes.

Da taper norske bedrifter sin konkurransekraft!

Det var ikke særnorsk at produktivitetsveksten falt under finanskrisen.

Men det som kanskje er særnorsk er at myndighetene ikke svarte med tiltak som kunne øke produktivitetsveksten.

Norske bedrifters konkurransekraft er derfor svekket.

Legger vi til timelønnskostnadene i industrien, understreker dette problematikken.

Kort fortalt så kan vi aldri være billigst, derfor må vi være smartest.

Økt konkurransekraft for næringslivet er en av regjeringens åtte satsingsområder.

Vi er opptatt av å få debatt om årsakene til hvorfor produktivitetsutviklingen har vært svak i Norge.

• Vi har i vinter avholdt to store møter med toppledere og organisasjoner innen petroleumsrelatert næringsliv og øvrig eksportrettet næringsliv.
• Vi har oppnevnt en produktivitetskommisjon som kan belyse årsaker til at produktivitetsutviklingen har vært svak og som skal gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes.
• Dessuten er regjeringens medlemmer ute og besøker norske bedrifter – små og store – for å få deres innspill.

Her kan vi lære mye.

Regjeringens mål er å skape rom for vekst, å trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi få til dette?

Jeg mener det er nødvendig å ta tak på flere fronter.

• Vi må først og fremst dyrke kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling.
• Og vi må sørge for å ha gode rammevilkår for næringslivet.

 

Som Erna sa det: Kunnskap er den nye oljen.

En åpenbar forutsetning for langsiktig velstand, vekst og innovasjon, er kunnskap.

Utviklingen nå går i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov og omstillingsevne.

For å møte dette behovet må vi starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet.

Vi har satt i gang et realfagsløft.

Og vi har satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere.

Dessuten er vi opptatt av å styrke fagopplæringen i videregående, med økt kontakt mellom skole og bedrift, og mer tilpasset opplæring.

Det er et problem at ungdommer dropper ut av skolen.

Og det er bekymringsfullt fordi det fratar ungdom alle muligheter for fremtiden. Samtidig skaper det utfordringer for næringslivet.

Da går det utover konkurranseevnen vår.

Derfor må vi blant annet gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.

Vi har bevilget 114 millioner kroner til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen.

 

Norge har på mange områder hevdet seg bra på både teknologiutvikling og omstilling.

Da vi på lille juleaften 1969 gjorde det første oljefunnet i Nordsjøen, var det få som kunne forestille seg det eventyret som lå framfor oss.

Men norsk næringsliv har utnyttet de mulighetene som lå der, de har omstilt seg ved å ta i bruk mer effektive produksjonsmetoder, automatisering og ny teknologi.

Og resultatet kan vi høste av i dag.

At Norge relativt sett har en god konkurranseposisjon i dag, er selvsagt et resultat av at vi både er gode og heldige.

Når vi forklarer velstanden vår, kan vi ikke overse olje- og gassforekomstene på sokkelen.

Men mens naturgitte forhold er tilfeldigheter, er vår forvaltning av dem og vår omstillingsevne – dyktighet.

For å sikre fremtidig verdiskaping må vi utvise dyktighet også fremover.

Det innebærer også at vi må ha evne til å tenke nytt, til å omstille oss i tide og til å bruke ressursene mer effektivt.

Derfor vil Regjeringen satse på de tiltakene som har høyest effekt.

 

Satsing på produktutvikling og innovasjon medfører ofte risiko og det kan bety tunge økonomiske løft.

Derfor har staten flere ordninger som skal dempe risikoen.

Vi trenger nemlig at flere bedrifter løfter ideene opp fra tegnebrettet, inn i produksjonshallene og ut på verdensmarkedet.

Som Norsk Industri understreker i sin siste Konjunkturrapport:

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

Derfor gjør vi noe med det.

Vi har styrket satsningen på forskning og utvikling som en investering i fremtidig konkurransekraft.

Vi bevilger 27,7 milliarder kroner i 2014 – en realvekst på 3,4 prosent i forhold til 2013 og over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering.

I tillegg prioriterer vi særlig to programmer:

SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, samtidig som vi skal opprette Global Centres of Expertise – mesterligaen for klynger.

Jeg har nevnt disse ordningene før, og det gjør jeg igjen fordi de må bli mer kjent.

De fungerer veldig godt, de bidrar til mer næringsrettet forskning og innovasjon.

Derfor er det viktig at bedrifter benytter seg av blant annet SkatteFUNN og BIA.

Felles for disse er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet.

Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere.

Den statlige håndsrekningen er at de bedriftene som inngår i programmene enten gis skattefradrag for FoU-innsatsen, eller at vi går inn med deler av finansieringen. Dette er programmer som virker!

Jeg oppfordrer næringslivet til å fortsette å utnytte disse ordningene til fulle.

 

Dette kunnskapsbaserte og vekstkraftige næringslivet vi prøver å legge til rette for finner vi også her i regionen.

Ifølge bysbarnet Thomas Seltzer er Follo en ”stor, mørk, kreativ gryte”, og det er ikke uten at Norges største musikalske eksportvarer som Turboneger og black metal kommer herfra. Min personlige favoritt kommer imidlertid fra Kolbotn, hvor Kulinaris faktisk lager verdens beste iskrem.

Men Follo er selvfølgelig mye mer, og vi finner et aktivt og allsidig næringsliv, ikke minst innen handel og serviceyrker.

Bygget vi er i nå er med å forsterke dette inntrykket. I 1987 valgte altså IBM å etablere hovedkontoret sitt her.

Men det som kanskje er lokomotivet for det kunnskapsbaserte næringslivet har sitt utspring i forskningsmiljøene på Ås, hvor de mest kjente eksemplene er lakseoppdrett, husdyravl, kreftdiagnostikk, Jarlsbergost og Salma-laks. Og spennende bedrifter som DiaGenic, Norwegian Antibodies og Keep-It Technologies.

Follo viser hva som går an å få til av næringsutvikling basert på kunnskap koblet med entreprenørskapsånd og kapital.

 

Til tross for dette finner vi også potensial for forbedring i regionen:

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at næringslivet i Follo har lite FoU-aktivitet. Mens andelen bedrifter i Follo med FoU aktivitet var 7 prosent i 2011 var andelen for landet som helhet 15 prosent.

Den lave FoU-aktiviteten gir dårlige rammebetingelser for innovasjonsaktivitet og for utviklingen av næringslivet i regionen.

La det derfor være en oppfordring om å samarbeide og bruke de virkemidlene som er og satse mer på FOU.

Et skritt på veien er opprettelsen av inkubatoren ”Campus Ås” på Universitetet for miljø- og biovitenskap. Vi har tro på visjonen om at dette skal bli blant de mest innovative vitenskapelige miljøer i Norden innen bio og miljø, og ser frem til å følge denne utviklingen.

 

Kunnskap og kompetanse er som nevnt helt nødvendige byggesteiner for et konkurransedyktig Norge, og ikke minst et konkurransedyktig Follo.

Men andre byggesteiner må også på plass.

Hovedoppgaven vår i regjering er og blir å føre en forutsigbar økonomisk politikk, som bidrar til stabilitet for næringslivet.

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi følger handlingsregelen.

Men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent.

Vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på

• Vekstfremmende skattelettelser
• Utbygging av infrastruktur
• Utdanning og forskning

Dette ble prioritert i vårt statsbudsjett for i år, og det vil vi prioritere fremover.

 

Vi har prioritert vekstfremmende skattelettelser.

Formuesskatten er en skatt som gjør det mindre lønnsomt å investere i bedrifter enn i andre investeringsobjekter.

Den skattlegger både kontanter og maskiner og utstyr, helt uavhengig av bedriftens resultat.

Redusert beskatning gir redusert økonomisk belastning for bedriftseiere. Da blir det også mer lønnsomt å investere i bedrifter.

Det er bra for hver enkelt bedrift – og det er viktig for konkurranseevnen vår.

Dette er også en skatt som gjør det mer lønnsomt for utenlandske investorer å investere i bedrift i Norge, enn det er for norske bedriftseiere.

Det trenger vi ikke.

Derfor reduserte vi formuesskatten.

I tillegg: Mer enn 70 000 foretak, eller to tredjedeler av alle bedriftene i Norge, er familiebedrifter.

Dette er bedrifter som veldig ofte har sterk lokal forankring og har stabilt og langsiktig eierskap.

Vi vil legge til rette for at familiebedrifter forblir i familien.

Her så vi at arveavgiften medførte en helt unødvendig belastning ved generasjonsskifter. For det er jo ofte slik at familiebedrifter går i arv.

Derfor fjernet vi arveavgiften.

I tillegg har vi satt ned skatten på vanlig lønnsinntekt.

Da sitter simpelthen hver enkelt av oss igjen med mer av det vi tjener.

Felles for denne politikken er at den er landsomfattende.

Dette er forbedringer som kommer næringslivet i hele Norge til gode.

 

En annen betingelse for næringsaktivitet er at varer og tjenester finner veien fra produsent til forbruker.

Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold gir næringslivet vårt en åpenbar konkurranseulempe.

Regjeringens storstilte satsing på samferdsel er derfor også en sentral del av næringspolitikken.

I Norge har vi noen eksempler på hvordan offentlig-privat-samarbeid (OPS) kan fungere, blant annet motorveien mellom Grimstad og Kristiansand.

Det er et prosjekt som ble bygget i henhold til budsjett, innenfor tidsrammen og som vedlikeholdes av vegeier frem til staten vederlagsfritt overtar vegstrekningen.

Det viser oss at en viss nytenkning også bør prege samferdselssektoren.

Og vi har tenkt nytt på flere fronter.

Vi er nå i ferd med å oppkapitalisere et eget infrastrukturfond, som skal ha en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

I budsjettet for inneværende år satt vi av 20 milliarder kroner. Vi etablerer også et eget utbyggingsselskap, som skal bidra til å forsere utbygging av infrastruktur.

Høyre-Frp-regjeringens økte samferdselsbevilgninger bidrar til fortgang i planlagte prosjekter.

Varene må ut til folk, innsatsfaktorene må inn. Og næringslivet er totalt avhengig av dette.

Follobaneprosjektet, som skal stå ferdig i løpet av 2020, er det største samferdselsprosjekt i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene.

Oslo S og Ski er en av Norges tettest trafikkerte strekninger. I dette området forventes det 30 % befolkningsvekst innen 2015. Det er et viktig samfunnsmål at Follobanen skal knytte bo- og arbeidsområdene godt sammen og bidra til utviklingen i regionen.

 

Helt til sist.

I Follo vet dere at næringsutvikling er avhengig av både infrastruktur, kunnskap, risikovilje, samarbeid - og en rekke andre betingelser.

Regjeringen tenker også helhetlig om næringspolitikken.

Og vi er ikke redd for å tenke nytt verken når det gjelder samferdsel eller skatt.

Samtidig har vi respekt for det som fungerer av eksisterende rammebetingelser.

Arbeidet med å styrke konkurransekraften vår er nettopp startet.

Men vi har tro på politikken vår og vi har tro på de grunnsteinene vi nå legger for norsk konkurransekraft: 

• Gjennom forskning, utdanning og kompetanse
• Gjennom forutsigbarhet og stabile rammebetingelser
• Og gjennom infrastruktur som fungerer

Prioriterer vi dette, skal Norge og Follo ha gode sjanser til å hevde seg i framtiden.

Takk for oppmerksomheten.