Regjeringens tysklandssatsing med særlig fokus på næringspolitikken og strategien

Sjekk mot fremføring*

Tysklands ambassadør dr. Axel Berg,
mine damer og herrer,

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag for å snakke om regjeringens Tysklandstrategi.

Først vil jeg si at det var en glede å møte forbundspresident Joachim Gauck og fru Daniela Schadt da de var på statsbesøk i Norge i juni i år.  Et statsbesøk er et høydepunkt i forholdet mellom to land. Det viser at Norge og Tyskland er nære partnere.

Tysklands viktige rolle for Norge kom også til uttrykk da Erna Solberg reiste til Tyskland på et av sine første utenlandsbesøk som statsminister. På Konrad-Adenauer Stiftelsen snakket hun om temaet „Norge - en partner i Europa“.

Tyskland er en av de mest dynamiske økonomiene i Europa, og landets rolle som økonomisk stabil klippe i Europa, har i de senere år bare blitt ytterligere bekreftet.

Et fortsatt tett samarbeid med Tyskland er derfor viktig for norsk verdiskaping.

Derfor er vi glade for at Norge og Tyskland er gode partnere i Europa, både økonomisk og politisk. Forholdet vårt er veletablert, og det er velfungerende.

Vi har felles arenaer på nesten alle samfunnsområder, både innenfor kultur og næringsliv. Dere som deltar på dagens møte, er gode eksempler på næringslivsområder hvor vi samarbeider. 

Derfor legger Regjeringen vekt på dette forholdet mellom oss, og derfor er det en naturlig del av vår Europapolitikk.

Tysklandsstrategien
For å understreke hvor viktig et godt samarbeidsforhold til Tyskland er, har regjeringen lansert en egen Tysklandstrategi. Dere ser forsiden på strategien her bak meg. Bildet er for øvrig fra ett av møtene i Norsk-Tysk ungdomsforum hvor 700 ungdommer er blitt kjent med hverandre siden det første Tysk-Norske Ungdomsforum i 2007. Et flott og populært tiltak for å skape forbindelser mellom landene våre.

Da vi kom i regjering, var det viktig å revidere den forrige strategien slik at den nåværende er i tråd med vår regjeringsplattform. Det var også viktig å fange opp de siste årenes utvikling både i Norge og Tyskland. I regjeringsplattformen har vi slått fast at vi skal føre en aktiv europapolitikk og intensivere samarbeidet med sentrale EU-land.

I Tysklandsstrategien er vi klare på flere ting:

• Vi vil forsterke det norsk-tyske energisamarbeidet;
• vi vil arbeide for å sikre bedre markedsadgang for norsk sjømat;
• og vi vil legge til rette for økt handel mellom Norge og Tyskland.

Jeg vil nå gå nærmere inn på innholdet i Tysklandstrategien.
Jeg kommer til å snakke kort om strategiens ni temaer. Deretter vil jeg og ta opp noen forskjeller fra den forrige strategien.

Økonomi og næringsliv
Først litt om økonomi og næringsliv. La meg raskt skissere et bilde av handelen mellom Norge og Tyskland. Tyskland har Europas klart største økonomi. Handelen er preget av Norges store energieksport, men den omfatter også mange andre næringer.

• Landet er et viktig marked for gass, metaller, og bildeler fra Norge;
• Tyske gjester utgjør den største turistgruppen vi ønsker velkommen hit.
• En tidel av norsk utenrikshandel er med Tyskland. Det gjør Tyskland til vårt nest største eksportmarked.

Jeg er glad for å kunne si at forholdet mellom våre to land har vokst i både dybden og bredden i de siste årene:

• Samhandelen med varer er nesten doblet i løpet av de siste ti årene;
• antallet norskkontrollerte foretak i Tyskland er nesten doblet bare siden 2008;
• og Tyskland er fortsatt et av våre viktigste markeder for sjømat

Viktige norske selskaper som er til stede i Tyskland er for eksempel DNV-GL.  DNV-GL har etter fusjonen samlet sin maritime avdeling i Hamburg. Fusjonen er en styrke for det norsk-tyske samarbeidet i den maritime næringen.

Et annet eksempel er Statoil som i høst åpner et representasjonskontor i Berlin. Også Statkraft er sterkt representert i Tyskland, og har 200 ansatte i Düsseldorf.

Selskaper som også er medlem av Norsk-tysk handelskammer.


Energipolitikk
Det neste området er energipolitikk.  På energifeltet er Norge og Tyskland gjensidig avhengige av hverandre. Industrinasjonen Tyskland legger stor vekt på å ha en sikker og bærekraftig energiforsyning. Landet har satt i gang en omfattende omlegging av energisektoren.

Kraftutveksling med Tyskland er på dagsordenen, og Olje- og energidepartementet ga nylig Statnett konsesjon til å bygge en strømkabel mellom Norge og Tyskland. Om få år vil denne undervannskabelen gjøre det mulig å transportere elektrisitet fra vann- og vindkraft mellom Sør-Norge og Nord-Tyskland. Strømkabelen vil bidra til verdiskaping, gjennom handelsinntekter på forbindelsen. Den er også viktig for at regjeringens satsing på økt produksjon av fornybar energi skal lykkes. Kabelen skal bidra til samarbeid om europeisk energisikkerhet, og den gir grunnlag for å videreutvikle den gode energidialogen vi har med tyske myndigheter.

Nordområdene
Det neste temaet i strategien gjelder nordområdene. Regjeringen ønsker å videreføre og forsterke Norges nordområdediplomati overfor sentrale europeiske allierte. Det gir store muligheter for å videreutvikle samarbeidet og intensivere nordområdedialogen med Tyskland som lanserte sin Arktis-strategi i 2013.

Klima- og miljøpolitikk
Når det gjelder klima- og miljøpolitikk, spiller Tyskland en sentral rolle i videreutviklingen av samarbeidet innenfor EU. Landet fronter temaer knyttet til klima, miljøteknologi, ressurseffektivitet, naturforvaltning, grønn økonomi og forskning.
For å fremme grønn økonomi og lavutslippsutvikling i Europa er det naturlig å videreutvikle kontakten med Tyskland på disse feltene.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk
Når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikken, står Norge og Tyskland hverandre nær. Tyskland har presentert et konsept for et enda tettere samarbeid med enkelte utvalgte NATO-allierte. Norge er et av disse landene. Tysk forsvarsindustri er viktig både som leverandør til
Norge og samarbeidspartner for norsk forsvarsindustri.

Kultursamarbeid
Så et par ord om kultursamarbeid. Geografisk og kulturell nærhet gjør Tyskland til en naturlig partner for Norge. Et aktuelt eksempel på kulturell og landskapsmessig nærhet er maleriutstillingen ”Alene med naturen” som EØS- og EU-minister Vidar Helgesen åpnet ganske nylig i Nasjonalgalleriet.

Norske Dahl og tyske Friedrich er de to fremste representantene for tysk og norsk landskapskunst i romantikken. Nå kan vi se dem i samme utstilling, først i Oslo og senere går utstillingen til Dresden.

Samarbeidspartneren til Statoil, Wintershall, er også medlem av handelskammeret [og til stede her i dag], er hovedsponsor av kulturutvekslingen. 

Kulturfeltet har den fordelen at det når et bredt publikum. Satsning på kultursamarbeid gir derfor grobunn for, og god mulighet til å hente ut synergier både for politikk og næringsliv.

Europapolitikk
Da er vi over på Europapolitikken.
Europapolitikken er viktig for regjeringen og et sentralt punkt i tysklandsstrategien. Regjeringsplattformen slår fast at Norge skal være en konstruktiv medspiller i det europeiske samarbeidet.

Norske interesser og prioriteringer skal fremmes på et tidlig stadium når ny politikk som er særlig viktig for Norge, utvikles i EU. Dette gjelder også i arbeidet med å sikre offensive norske næringsinteresser i EØS-sammenheng.

Tyskland har som EUs ledende medlemsland stor påvirkningskraft. Derfor står tett dialog med Tyskland sentralt i dette arbeidet.

Vi har de siste månedene opplevd utfordringer når det gjelder handel med Russland. Det skjer også store endringer på den globale handelsarenaen når våre viktige handelspartnere inngår flere regionale eller bilaterale frihandelsavtaler. 

Av disse er det forventet at forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP) vil påvirke Norge i størst grad.

Fortsatt er EU og USA i en relativt tidlig fase, og det er vanskelig å vurdere hva det endelige utfallet blir. En frihandelsavtale mellom EU og USA vil kunne ha positive ringvirkninger for norsk verdiskapning, men også utfordre konkurransevilkårene for norsk sjømatnæring.  EUs frihandelsavtale med Canada vil også ha konsekvenser for Norge.

Det er for tidlig å ta stilling til om Norge bør forhandle en egen avtale med USA, enten alene eller sammen med EFTA.  På kortere sikt vurderes det som mest hensiktsmessig at vi følger forhandlingene nøye, innhenter relevant informasjon fra tilgjengelige kanaler og formidler tydelige norske posisjoner og interesser til tredjeparter.

EFTA og USA har allerede en veletablert handelspolitisk dialog. Vi har også nylig styrket kontakten med EU om TTIP. På de områdene som berører EØS-avtalen, har Europakommisjonen stilt seg positiv til å holde norske myndigheter orientert om forhandlingene. Vi bruker også bilaterale politiske møter og møter på embetsnivå til å innhente relevant info.

Forskning, innovasjon og utdannelse
Innenfor forskning, innovasjon og utdannelse er det stor interesse for samarbeid både på norsk og tysk side. Allerede i dag er Tyskland et av de viktigste samarbeidslandene for Norge både bilateralt og i EU innenfor forskning. Det er viktig å bygge videre på den store interessen for samarbeidet og vi må legge til rette for norsk-tysk samarbeid i EUs rammeprogram Horisont 2020.

Utveksling av kunnskap skjer innenfor en rekke fagområder og på alle nivåer, fra elever, lærlinger og studenter til lærere og forskere. I denne sammenhengen har jeg lyst å nevne regjeringens budsjettforslag for 2015. Det viser at vi satser betydelig på å øke norsk konkurransekraft og på å sikre vekst og fremtidig sysselsetting.

Ett av de fire områdene som vi særlig prioriterer på næringsfeltet er også relevant i forholdet til Tyskland; nemlig kunnskap, forskning og utvikling. Norge er ikke i en situasjon der vi kan konkurrere på lønn, derfor må vi konkurrere på kompetanse, og av den grunn blir innovasjon så viktig. Det er her vi legger grunnlaget for at Norge får flere ben å stå på økonomisk.

Regjeringen ønsker at også det norsk-tyske samarbeidet om innovasjon og teknologi skal styrkes. Derfor vil vi legge best mulig til rette for koblinger mellom norske og tyske kunnskaps- og kompetansemiljøer.

Regionalt samarbeid
Det siste punktet i strategien er regionalt samarbeid. Tysklands føderale system innebærer at mye kompetanse og myndighet ligger på delstatsnivå. Derfor vil regjeringen legge til rette for å styrke den allerede brede kontakten mellom norske og tyske kommuner, fylker og delstater.

Om den nåværende Tysklandstrategien og forholdet til den forrige
Så vil jeg si litt om hvordan denne regjeringen har satt sitt preg på strategien sammenlignet med den forrige.

Som nevnt tidligere har regjeringen slått fast at vi skal føre en aktiv europapolitikk og intensivere samarbeidet med sentrale EU-land. Det har vært viktig at vår politikk blir tydelig gjenspeiler i både strategien og i handlingsplanen.  Jeg skal nevne tre punkter.

• For det første har vi understreket hvor viktig Tyskland er som partner i spørsmål som gjelder EU/EØS og Schengen.
• For det andre er energi, klima- og miljø og nordområdene blitt viktigere.
• For det tredje har vi understreket betydningen av tyskkunnskaper og kjennskap til Tyskland, ikke minst for næringslivet

Siden forrige versjon av strategien, har Tyskland lagt om energipolitikken. Energiewende er kommet inn med full styrke, og omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn innen 2050, er blant de viktigste temaene i tysk politikk. Dette får betydning for Norge. Dette er en hjørnestein i forholdet mellom våre to land. Nesten 30 prosent av norsk gasseksport går til Tyskland. Og Norge står for mer enn en tredel av tysk import av gass.

Både energifeltet og miljø- og klimapolitikken har nå eget punkt i strategien.

Med bakgrunn i regjeringens fokus på verdiskaping i regjeringsplattformen, er dette også styrket i strategien og handlingsplanen sammenlignet med tidligere.

Det har også vært viktig å få frem at det bør satses på å styrke tysk språk i skolen, og få norske studenter til å studere i Tyskland. Tysklands sterke posisjon i Europa og landets betydning for norsk næringsliv betyr at god kulturkunnskap kan gi norske eksportbedrifter enda større økonomisk suksess på sikt.

Tysklandsstrategiens praktiske realisering
Målet med en strategi er jo å omsette den i praktiske resultater. Vi arbeider derfor med en dynamisk handlingsplan for å oppnå dette, og her trenger regjeringen operativ hjelp. Jeg er glad for å kunne si at vi får god operativ bistand fra både Innovasjon Norge, ambassaden i Berlin, Sjømatrådet og ikke minst Norsk-tysk Handelskammer.

Norges næringsråd til Tyskland er et viktig forum som samler alle disse aktørene til samarbeid. I tillegg deltar 40 representanter fra de viktigste norske bedriftene som driver i Tyskland. Bedriftene spenner over mange områder og bransjer – fra store firmaer som er til stede her i dag, til mindre bedrifter.

Næringsrådet fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Det er en viktig kontaktflate, og jeg vil rette en stor takk til handelskammeret for engasjementet der.
Næringslivsbåndene er mange.  Ca 271 norske selskaper (pr 2012) har et aktivt engasjement i Tyskland.

Det er et mål at bevisstheten om mulighetene som hvert av våre land gir det andre landet, skal økes begge steder. Norske myndigheter vil derfor legge til rette for og støtte fremstøt fra norsk næringsliv på det tyske markedet. Vi er derfor positive til samarbeidsprosjekter som årlige energiseminar om LNG. Her er det jo av Innovasjon Norge i Tyskland og handelskammeret som arrangerer seminaret i felleskap Gjennom slike møteplasser bidrar dere til teknologioverføring mellom norske og tyske bedrifter og er dermed med på å sette Tysklandstrategien ut i praksis. 

Før jeg runder av, vil jeg si til bedriftene som er her i dag, at jeg er åpen og lydhør for innspill.  Jeg vil gjerne høre hva dere opplever som problematisk. Og like viktig er det å høre hva fungerer i kontakten med Tyskland, og hvordan myndighetene kan bidra til å tilrettelegge enda bedre.

Norge og Tyskland har allerede et godt samarbeid. Det nyter begge våre to land godt av.

Takk for oppmerksomheten!