Hvordan vil Norges industrifremtid se ut?

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen – det er veldig hyggelig å være her.

Beklager at jeg ikke fikk anledning til å være med dere før jul, men det har vært noen hektisk, og veldig spennende, dager siden vi tiltrådte i midten av oktober.

Noe av det som har skjedd er at Nærings- og handelsdepartementet har opphørt å eksistere. Fra 1. januar opprettet vi Nærings- og fiskeridepartementet.

Hensikten vår er å ha ett departementet for nesten alle deler av næringslivet. Nå har vi altså flyttet den marine næringen inn i denne porteføljen. Men med fortsatt den fremragende Elisabeth Aspaker som ansvarlig statsråd.

Dette vil åpenbart gjøre det lettere å se hele næringslivet under ett.

* * *

Som Erna Solberg har sagt, så skal denne regjeringen i enda større grad ha et generasjonsperspektiv på politikken vi fører.

Dette skal ikke minst prege næringspolitikken vår.

De viktigste premissene for utformingen av næringspolitikken er å takle fremtidige utfordringer.

Som dere vet godt – bakteppet er følgende:

• Den globale etterspørselen etter energi vil øke.
• Tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyves sørover og østover.
• Det blir stadig flere mennesker i verden – og i Vesten blir vi eldre.
• Vi står overfor klima- og miljøutfordringer som krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.
• Og, som vi alle vet: Den teknologiske utviklingen vil fortsette med full kraft, og flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

Med hensyn til de to første momentene er det klart at veien til en mer bærekraftig industri, går gjennom teknologi og ny og bedre kunnskap.

Og her vet dere at Bellona spiller en nøkkelrolle.

Bellona har vært en utrolig viktig bidragsyter for hvordan næring og myndigheter tilnærmer seg miljøutfordringer. Kanskje særlig med hensyn til to forhold:

• Dere jobber for at teknologi og kunnskap er selve nøkkelen for lavutslippssamfunnet,
• og at markedsbaserte løsninger skal være lønnsomme.

* * *

Før jul ble næringslivets forventingsbarometer lag frem.

Det viser at bedriftsledere er mer bekymret for fremtiden, enn de var før.

Flere tegn i norsk økonomi, tyder på en viss nedkjøling:

• Vi har hatt fallende boligpriser, fire måneder på rad
• og en liten økning i arbeidsledigheten.

Det er viktig ikke å bagatellisere disse bekymringene, samtidig er forventninger ingen eksakt vitenskap: Som vårt eminente fagfolk i departementet bemerket: I forkant av finanskrisen var næringslivet preget av optimisme.

Det har næringslivet åpenbart lært av, og derfor er man i dag mer oppmerksom på utviklingen i sine markeder fremover – og er kanskje mer føre-var.

Og det er jo ikke så dumt.

* * *

På kort sikt er det nemlig mye som peker i riktig retning:

• Det er fremdeles sysselsettingsvekst
• Vi har lav ledighet
• Bruttonasjonalproduktet i Norge ligger godt over veksten hos mange av våre handelspartnere.
• Investeringsveksten på norsk sokkel er høyere enn noen gang – og dette trekker de samlede investeringer opp på et høyt nivå.

* * *

Ser vi økonomien i generasjonsperspektivet, så er det likevel mørke skyer i horisonten.

Den store utfordringen vår – mener vi – er todelingen mellom petroleumssektoren, og øvrig fastlandsindustri.

Denne grafen illustrerer denne utfordringen nettopp dette.

De offshore-rettede næringene har hatt en betydelig bedre utvikling enn øvrig fastlandsindustri.

Det er veldig bra at det går godt i offshore-rettet industri – men hovedoppgaven min er å legge til rette for næringslivet på fastlandet også.

Derfor snakker vi om konkurransekraften til næringslivet.

Forsterket konkurransekraft, vil gjøre oss mindre sårbare for svingninger i oljeprisen.

* * *

Ett av de åtte hovedsatsingsområdene til regjeringen er å styrke norsk konkurransekraft for fastlandsindustrien.

Vi har pekt på noen konkrete tiltak i regjeringens plattform:

• Skattefremmede skattelettelser – et velkjent tiltak for en borgerlig regjering. Vi mener det er riktig, fordi det er et ganske håndgripelig tiltak for å la bedriftene beholde mer av egne penger.
  • Fordi bedriftsledere ikke er kaldblodige mennesker, som gjør alt de kan for å tappe egne bedrifter, men fordi de aller fleste lar verdier forvære i bedriften sin – til utvikling og vekst.
• Økt forskning – dette skal jeg komme tilbake til
• Vi skal forenkle lover og regler.
  • Dette gjør vi av to grunner:

1. Fordi det gjerne må bli enklere både for enkeltpersoner og bedrifter å leve i dette landet. Det må jo ha en egenverdi.
2. Fordi det samtidig vil gjøre det billigere å drive virksomhet.
   Vi har forpliktet oss til å gjøre følgende:
   Redusere med 25 prosent de kostnader som bedriftene har som følge av å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav – sammenlignet med tall fra 2011.

• Vi skal snu hver stein – og vi er kommet ganske godt i gang med, la oss si, kartleggingen – men vi er avhengig av innspill fra dere.
• Derfor: Ta kontakt med konstruktive tiltak til hvordan vi kan forenkle og redusere unødvendig byråkrati.

Jeg kan nevne noe vi allerede har gjort:

• Sjøfartsdirektoratet har erstattet 50 ulike papirskjema for de som skulle søke om maritime sertifikater – med ett skjema på nett.
• Kredittverdige foretak fra EØS-land får nå tollkreditt uten krav om sikkerhet. Norske foretak slipper dermed å måtte stille sikkerhet på vegne av utenlandske foretak for påløpt toll, mva. og andre særavgifter.
• Vi har etablert en enhetsprofil i Altinn. Alle enheter, rundt én million i tallet, fra næringsliv, frivillig- og offentlig sektor, har fått én profil som gjør det lettere å sende ut elektroniske vedtak.

Dette kan virke som små tiltak, men det er litt av poenget. Mange små tiltak, vil i sum bli ganske omfattende.

Jeg kan også nevne at vi forventer et mer effektivt departement og dermed en enklere statsforvaltning, når vi har lagt ned to departement – og opprettet ett Nærings- og fiskeridepartementet.

Jeg kan også legge til at vi nå har samlet ansvaret for konkurransepolitikk og for selskapslovgivningen.

Det gjør det lettere å se disse lovverkene, i sammenheng nettopp med konkurransekraft-prosjektet til regjeringen.

* * *

Et viktig tiltak for å styrke den berømmelige konkurransekraften på lang sikt er å bidra til at mer forskning, resulterer i nye produkter og løsninger.

Og vi skal ikke bare snakke om dét – men faktisk foreta oss noe også: Allerede i statsbudsjettet har vi løftet insentivene for å fremme næringsrettet forskning.

Det er bred enighet om at næringslivet må – og har potensial til å bli mer innovativt.

Derfor gjorde vi noen viktige grep allerede fra året av:

• Vi har tilført programmet Brukerstyrt innovasjonarena (BIA) ytterligere 80 millioner kroner,
• Og vi har styrket Skattefunn-ordningen betydelig.

Vi har gjennom årene også gjort oss gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og NCE (Norwegian Centres of Expertise.)

Vi tror, som i resten av verden, at den mest hensiktsmessige måten å se forskning og næringsutvikling i sammenheng, og å få mest ut av ressursene, er i klynger.

Derfor styrker vi klyngeprogrammet i 2014 med 20 millioner kroner.

Og vi løfter ambisjonsnivået enda et hakk, ved at vi oppretter Global Centres of Expertise.

De nye klyngeprogrammene ble utlyst i forrige uke, og jeg forstår at de fleste NCE-ene har søknadene klare allerede.

* * *

Som jeg sa innledningsvis må målet være at ny teknologi baserer seg på klima- og miljøhensyn – altså at de er bærekraftige.

Her har vi viktige virkemidler gjennom Enova, som skal støtte store klimateknologiprosjekter; vi har også sagt at vi skal øke avkastningen fra fondet.

Norsk Hydro har blant annet søkt støtte fra Enova til aluminiumsverket på Karmøy for å nå Hydros mål om å bli helt klimanøytrale innen 2020.

Vi har også Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, hvor vi i statsbudsjettet legger opp en til styrking på 30 millioner kroner.

Denne ordningen er kun tre år gammel – og vi skal nå foreta en ekstern evaluering av ordningen.

* * *

Etter noen måneder i departementet har vi iverksatt en del prosesser.

Her er et knippe av de sakene som jobbes med, og som vil prege regjeringens næringspolitikk.

Jeg skal bare nevne noen av de:

Vi har iverksatt arbeidet med en ny eierskapsmelding, som forhåpentligvis kan behandles i Stortinget før sommeren.

Det kommer også en melding om maritime næringer og om reiseliv.

Et viktig arbeid som vi også har igangsatt er gjennomgang av det vi kaller virkemiddelapparatet. Det betyr at vi særlig skal se på hvordan Innovasjon Norge fungerer, om vi bruker ressursene riktig – og om ordningene våre fremmer innovative og klimavennlige løsninger og produkter.

Kanskje særlig med hensyn til gjennomgangen av virkemiddelapparatet, men også på regjeringens øvrige næringspolitikk er vi veldig glade for å motta innspill fra dere.

Tusen takk for meg!