Regjeringens næringspolitikk og satsing på Global Centres of Expertise

*Sjekkes mot fremføring*

Lysark

 

Riktig god formiddag alle sammen!

Godt nyttår!

Det sies at nye år gir nye muligheter, og vi kan trygt si at det er tilfelle også nå.

For bare tre dager siden opphørte Nærings- og handelsdepartementet å eksistere; i dag representerer jeg - som næringsminister - Nærings- og Fiskeridepartementet.

Dette viser at vi har ambisjoner om å løfte frem en helhetlig næringspolitikk og bli et departement med muskler som kan gjennomføre regjeringens visjoner.

For det andre får vi, med det nye året, mulighet å videreutvikle den næringspolitikken som vi har meislet ut i regjeringsplattformen.

Dette vil være hovedtema for det jeg skal snakke om i dag.

***

Men før det må vi ta for oss selve premissene for utformingen av næringspolitikken; nemlig fremtidige utfordringer og situasjonen i norsk økonomi.

La meg kjapt nevne noen av trendene som påvirker økonomien vår:

• Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling. 
• Den globale etterspørselen etter energi vil øke.
• Tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyver seg sørover og østover.
• Verdens befolkning vil fortsette å øke og vi i Vesten blir eldre. 
• Og: Den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere og raskere, kunnskapsbehovet øker kraftig, og flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

Og når det gjelder situasjonen i norsk økonomi ser det ut til at avisredaksjoner og ulike barometre har problemer med å spå hva slags fremtid norsk økonomi vil møte.

Næringslivets forventningsbarometer viste at norske bedriftsledere er mer bekymret for fremtiden, enn de var for bare noen måneder siden.

Flere tegn i tiden tyder på en viss nedkjøling av den høye temperaturen i norsk økonomi med blant annet tre måneder på rad med fall i boligprisene og en liten økning i ledighet.

Men det positive blir også godt kommunisert:

• BNP-veksten i Norge ligger godt over veksten enn hos mange av våre handelspartnere.
• Investeringsveksten på norsk sokkel er høyere enn noen gang og dette trekker de samlede investeringer opp på et høyt nivå.
• Og det er fremdeles sysselsettingsvekst og lav ledighet.

***

La meg ikke legge skjul på at det er en glede å komme tilbake til Bergen og møte dere som er de fremste representantene for politikk, næringsliv og akademia i fylket.

En like stor glede er det å fortelle at selv om det går godt i Norge – går det kanskje enda bedre i Hordaland:

• Hordaland er vårt viktigste eksportfylke
• Ledigheten er lavere enn i landet for øvrig[1]
• Og flere av Norges absolutt sterkeste næringer hører til langs kysten i Hordaland: jeg tenker selvfølgelig på maritim sektor, olje og gass og fisk og sjømat.

Norge og Hordaland står i en særstilling med sin høye økonomiske aktivitet, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal ta på alvor de advarsler som kommer.

Mange er bekymret for et mer todelt norsk næringsliv. Også i dette fylket sliter den tradisjonelle eksportindustrien, mens det går godt for den petroleumsrettede leverandørindustrien som står sterkt i området.

Denne grafen viser utviklingen nasjonalt i noen ulike industrigrener de siste åtte årene. De offshore-rettede næringene har hatt en betydelig bedre utvikling enn for eksempel papir og trelast.

Det er veldig bra at det går godt i offshore-rettet industri, men det er viktig at vi legger godt til rette for næringslivet på fastlandet også:
Slik blir vi mindre sårbare for svingninger i oljeprisen.

Poenget, slik jeg ser det, er at vi må utnytte oljerikdommen riktig. Det er å følge, ikke bare prosenten i handlingsregelen – men også enigheten om hvordan pengene skal brukes.

Ved å bruke oljepenger til å finansiere skattekutt, så bruker vi oljepengene på å gi bedre vekstvilkår til alle bedrifter – også de som ikke er del av petroleumsrelatert næringsliv.

Vi må bruke ressursene vi har i dag, til å innrette næringslivet til å bli mer kunnskapsbasert, mer innovativt på en rekke områder – og sørge for at de har musklene når den dag kommer og oljen tar slutt.

Når virksomheter og entreprenører bruker kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og bedre løsninger, eller finner nye områder å ta i bruk kunnskapen på – så øker vi produktiviteten og verdiskapingen i Norge.  

 

Slik sikrer vi velferden for fremtidige generasjoner – og slik øker vi konkurransekraften – samtidig som vi bidrar til å løse fremtidens utfordringer.

*** 

Norge må konkurrere på kunnskap og teknologi, og vi må konkurrere globalt.

Den politiske plattformen til Høyre-Frp-regjeringen legger til rette for dette, hvor fire viktige satsingsområder er:

1. Konkurransekraft for norske bedrifter
2. En enklere hverdag for folk flest (inkludert næringslivet)
3. Kunnskap som gir muligheter for alle
4. Og bygging av landet gjennom satsing på infrastruktur

Og i endringene for statsbudsjettet tar vi de første stegene i retningen som regjeringsplattformen peker ut.

I vårt budsjettforslag har vi prioritert en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk og en satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

Dette er tiltak som samlet gir næringslivet vårt sterkere evne til innovasjon og omstilling og gjennom det - konkurransekraft – og som skal sørge for at norsk næringsliv står sterkt også om ti, tretti og femti år.

Jeg må si jeg er forundret over Arbeiderpartiet og opposisjonens kritikk av statsbudsjettet. Når vi sørger for at et lavere skattenivå, så protesteres det. Og vi får kritikk for å fjerne midlertidige tiltakspakker.

Det er fristende å si at den store forskjellen på borgerlig og rødgrønn næringspolitikk, er at de rødgrønne mener at bedriftene skal være avhengige av staten. I Norge har vi nok trygdemottakere som det er, vi trenger ikke at næringslivet skal bli trygdemottaker i tillegg, gjennom varige tiltakspakker.

Statlig finansiering medfører at ressurser flyttes, gjennom skattelegging, fra aktører som skaper verdier til virksomheter som i utgangspunktet ikke skaper tilstrekkelige verdier: I ytterste konsekvens kan det føre til at bedrifter som skaper verdier må innstille sin virksomhet.

Vi skal ikke drive bistandspolitikk overfor næringslivet, vi skal gi dem forutsigbare rammevilkår – og et skatteregime som både gir inntekter til velferdsstaten og gjør det mulig for bedrifter å vokse og bli mer innovative.

De rødgrønne anklager oss for ikke å føre en aktiv næringspolitikk. Men det gjør vi. Vi fører en aktiv næringspolitikk og vi fører en riktig næringspolitikk.

***

Gjennom skatte- og avgiftspolitikken vår, har vi:

• Redusert skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent. 
• Redusert formueskatten fra 1,1 til 1 prosent.
  Bunnfradraget økes til 1 million kroner.
• Og ikke minst – et viktig tiltak for å styrke det private eierskapet:
  Vi har fjernet arveavgiften helt.

Dette er tiltak som gir bedre vekstvilkår til alle bedrifter – også de som ikke er del av petroleumsrelatert næringsliv.

Endringene stimulerer sysselsettingen. De stimulerer til sparing, privat eierskap, investeringer, entreprenørskap, samt forenkler generasjonsskifte. Målet er økt verdiskaping og trygge og gode arbeidsplasser.

***

Vi vil også gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Dette er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

For å legge til rette for dette vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

Et ferskt eksempel på godt forenklingsarbeid finner vi i Sjøfartsdirektoratet. Der er 50 ulike papirskjemaer for de som skulle søke om maritime sertifikater nå erstattet med ett skjema – på nett.

Slikt skal vi ha mer av!

Vi vil også ha en enda mer effektiv og mer slagkraftig statsforvaltning, noe sammenslåingen av Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet er et tydelig eksempel på.

La meg også legge til at vi vil få ansvaret for konkurransepolitikken og for selskapslovgivningen. Dette vil føre til at vi kan gjøre en enda bedre jobb for norsk konkurransekraft. 

***

Samferdsel er et annet viktig satsingsområde for Høyre/Frp-regjeringen.

Næringslivet må få frem sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig.

Og infrastruktursatsing bidrar også til å styrke byregionene våre.

For å ta et helt tilfeldig valgt eksempel:

I november skrev Dagens Næringsliv om hvordan Bybanen gjør Bergen til en mer attraktiv og konkurransedyktig by.

Satsing på bedre transport- og infrastrukturløsninger styrker næringslivet.

Derfor setter vi av mer enn 1,4 milliarder kroner mer til riksveg og jernbane i statsbudsjettet for 2014.

Vi har sagt vi i løpet av fem år vil opprette et infrastrukturfond på 100 milliarder.

Avkastingen fra fondet skal gå til utbedring av vei-, jernbane- og kollektivnettet og til bredbånd og IKT-infrastruktur.

Neste år setter vi av 20 milliarder til å etablere et slikt fond.

Og vi vil også starte arbeidet med å etablere et veiselskap som skal gjennomføre veiutbyggingen mer effektivt.

***

Kunnskap er et annet hovedområde vi satser tungt på i budsjettforslaget.

Verdien av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats utgjør 81 prosent av nasjonalformuen vår.

Da skjønner vi at det gir mening å satse på å utvikle ferdighetene som ligger i hodene og hendene våre.

For oss som har dette som visjon var det derfor nedslående å se resultatene, særlig på realfag, i den siste PISA-undersøkelsen.

Men dette var en viktig vekker som viser at det lønner seg å satse på gode lærere. Som vi ser i denne artikkelen – så gir dårligere lærere dårligere elever.

Læreren er nøkkelen for at elevene skal lære mer på skolen.
Derfor vil vi bruke de store pengene på å gjøre gode norske lærere enda bedre.

Det viktigste vi gjør er at vi øker satsingen på etter- og videreutdanning for lærere med mer en 300 millioner kroner neste år.

Blant annet går dette til en ordning der 450 lærere vil få videreutdanningsstipend og matematikk vil bli spesielt vektlagt.

På forskningsområdet øker vi bevilgningene med 320 millioner kroner sammenlignet med forrige regjerings budsjettforslag.

Regjeringen har særlig lagt vekt på å styrke forskningen i næringslivet. 

• Blant annet vil vi styrke Forskningsråd-programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 millioner kroner.
• I tillegg forbedrer vi SkatteFUNN-ordningen – slik at flere bedrifter kommer inn under ordningen – og flere kan benytte ordningen lenger.
• Og selvfølgelig, klyngeprogrammene våre, som er en viktig drivkraft for innovasjon.

 Utvikling av næringsklynger har blitt en viktig del av nærings- og innovasjonspolitikken – både i Norge og i de fleste andre land. I dag er det klyngeprosjekter i alle deler av landet i et mangfold av næringer.

I årets budsjett har vi satt av 20 millioner mer til Innovasjon Norges klyngeprogrammer. Denne økningen gjør at vi etablerer et nytt klyngeprogram. I tillegg kommer det 10 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til dette formålet.

I år etablerer vi et nytt klyngeprogram. Det nye programmet vil ha et utvidet tjenestetilbud som vil komme alle næringklynger tilgode. Dette vil gjøre programmet bedre tilpasset de enkelte næringsklyngenes behov.

Vi har i dag sterke klyngemiljøer som konkurrerer i det globale markedet og som har en verdensledende rolle på sine felt. Sterke og globalt synlige klynger vil være viktig for etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter.

For de klyngene som er kommet lengst, vil regjeringen med det nye programmet heve ambisjonsnivået ytterligere.

Program for klyngeutvikling skal iverksettes gjennom en åpen og felles utlysning i regi av Innovasjon Norge i begynnelsen av denne måneden, og tildeling av status som Arena, NCE og GCE vil være basert på objektive faglige vurderinger.

Rett etter meg kommer to gode kandidater som er søkere på dette programmet, NCE Marine og NCE Subsea. Dette er to klynger som viser den styrken og vekstmiljøet dette fylket har for norsk næringsliv.

***

Kjære alle sammen!

Norge anno 2014 har en historisk, gyllen anledning til å bli det landet som virkelig klarer omstillingen til et kunnskapsbasert samfunn. Vi har kunnskapen og erfaringen – og vi har ressursene som skal ta oss dit.

Derfor trenger vi en ambisiøs næringspolitikk – og da trenger vi en ambisiøs innovasjonspolitikk.

Endringene i skatte- og avgiftspolitikken, satsing på forenkling, samferdsel, utdanning, forskning og innovasjon: – alt dette er med og styrker konkurransekraften i norsk næringsliv.

Vi politikere skal aldri ta æren for å bygge landet. Det er det nasjonale og lokale næringsliv, som her i Hordaland, som gjør. Og det skal de fortsette med inn i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten og ha et fortsatt godt nyttår!