Store maritime muligheter i nord

*Sjekkes mot framføring*

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen. Det er veldig hyggelig å snakke om et tema som er veldig viktig, og hvor det er mye å si.

Regjeringen har gitt seg selv i oppdrag at Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Nordområdene er også Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Det betyr at politikken må legge til rette for å hente ut potensialet i nord. Vi må satse videre på kompetanseutvikling og forskning, og vi må koble kunnskapen til næringsutvikling.

Som Erna Solberg understreket på Arctic Frontiers forrige måned: Den viktigste ressursen er menneskene som bor her.

Derfor må vi sørge for at de som bor her blir delaktige i nordområdesatsingen.

Regjeringen tar noen viktige grep på nasjonalt nivå. Som dere vet har vi økt bevilgningene til utdanning betydelig, vi satser på fagopplæring, universiteter og høyskoler og ikke minst, læring i arbeidslivet. Vi skal ikke bare forberede befolkningen på jobbene som kommer – vi må også legge til rette for at disse arbeidsplassene blir skapt.

Og det er nettopp næringsvirksomheten som i mine øyne er det mest sentrale virkemiddelet for å realisere målene i nordområdesatsingen vår. God næringspolitikk er også god politikk for Nord-Norge.

I tillegg til at kunnskap og kompetanse er bærebjelken for fremtidens næringsliv, vet vi at noe av det viktigste vi kan gjøre er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk.

Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte vi tiltak som samlet skal gjøre det lettere å drive bedrift. Dette gjør vi gjennom satsing på:

• vekstfremmende skattelettelser;
• utdanning og forskning;
• og på infrastruktur.

Det er viktig at gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet har rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes. Best mulige generelle rammebetingelser gjør dette mulig.

Det hersker ingen tvil om at det i Nord-Norge finnes et godt grunnlag for fremtiden. Hvis vi har suksess med å utvikle kunnskap og kompetanse i nord, har vi gjort mye for fremtidens næringsliv og arbeidsplasser i Norge. Dette er en region som virkelig har noen unike og uutnyttede muligheter, trolig større enn i noen annen landsdel i Norge.

Nord-Norge har et godt utgangspunkt.

• Rundt 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping skjer i Nord-Norge, og siden 2004 har næringen hatt en årlig vekst på over 20 prosent.
• Nord-Norge tiltrekker seg stadig nye turister. Vekst i utenlandske gjestedøgn fra 2000 til 2012 var på hele 19 prosent – veksten er mer enn dobbelt så stor som i resten av landet. Og fortsatt er potensialet stort. Derfor har vi blant annet bevilget 17 millioner kroner til utvikling av reisevirksomheten i nord.
• Norsk petroleumsindutsri lever godt, særlig i nord. Verdens nordligste LNG-anlegg ligger i Hammerfest, og nye funn og økt letevirksomhet i Barentshavet gjør dette til en av verdens mest spennende nye petroleumsregioner.
• Vi har også veldig lønnsomme mineralverdier i Norge – anslått til cirka 1400 milliarder kroner – og det meste ligger i nord.

Her er flere tiltak på trappene, blant annet gjennom å styrke kartleggingen av ressurser og forenkle planarbeidet slik at det kan legges til rette for flere og mer bærekraftige mineralprosjekter. Men disse mineralressursene finner vi ikke bare på land. Aftenposten skrev for ikke så lenge siden om at det kan ligge metaller for over 1000 milliarder kroner innenfor norske havområder, langs den midtatlantiske ryggen.

Dette kan bli vårt neste offshoreeventyr.

Fellesnevneren for alle disse fremtidige næringene i nord er havrommet. Det er altså havrommet som skal gi oss energi, råvarer, mat og sysselsetting i tiden som kommer. Tittelen på dagens konferanse sammenfatter dette kort og godt: Det er store maritime muligheter i nord.

Og vi har gode forutsetninger for å gripe disse mulighetene. Av den grunn er den maritime politikken helt sentral i nordområdepolitikken vår. De største verdiene i Norge har alltid blitt skapt når vi vender oss mot havet. Der ute har vi funnet vår konkurransekraft – og det er det som har gjort norsk økonomi så solid som den er i dag. Derfor er norsk næringsliv fortsatt orientert mot havet – og derfor bor mer enn 90 prosent av oss mindre enn ti kilometer fra kysten. Det er vårt vannmerke.

På denne måten holder vi også våre maritime tradisjoner og historien i hevd. Vi har et godt grunnlag, i våre verdensledende maritime næringer i dag. Men det er ingen selvfølgelighet at det vil fortsette på denne måten.

Konkurransekraft må skapes og gjenskapes hele tiden. Det vet dere i maritim næring, bedre enn de fleste. Regjeringen skal gjøre sitt for å styrke konkurransekraften: I tillegg til vekstfremmende skattelettelser og satsing på kunnskap og infrastruktur, gjør vi nå en storstilt operasjon med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. Dette gjelder også Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene – hvor vi særlig, gjennom digitalisering – skal ha en moderne og konkurransedyktig sjøfartsadministrasjon. Slik kan vi beholde hovedkontor og drift av selskaper i Norge. Når vi ser det geografiske tyngdepunktet for offshorenæringen og skipsfart trekkes nordover, gir dette de maritime foretakene i nord strategiske fordeler.

De nordligste fylkene har i dag en solid maritim næring som er landsdelens fjerde største næring. I tillegg er Nord-Norge den landsdelen med størst tetthet av sjøfolk og er en viktig rekrutteringsbase for kompetent arbeidskraft i næringen.

Ser vi på omsetningen er den maritime næringen i Nord-Norge i vekst, men:

• Lønnsomheten er fortsatt lav
• Sammenlignet med de andre maritime klyngene i Norge, fremstår næringen som svak og fragmentert

Til det første har jeg tro på at bedriftene selv, ved hjelp av gode rammevilkår, kan løse dette. Opprettelsen av Arktisk Maritim Klynge vil kunne bidra til å stimulere til samarbeid og økt innovasjon og verdiskaping i Nord-Norge, og gjøre de nordnorske aktørene mer konkurransedyktige.

De maritime næringer i Nord-Norge er godt posisjonert for å ta del i de nye markedsmulighetene. Og vi ser en positiv utvikling:

• Grovfjord Mekaniske Verksted er en solskinnshistorie hva gjelder vekst i omsetning, resultat og antall ansatte.
• Heinzman Data Process fra Narvik har nylig dratt i land en stor kontrakt for levering av utstyr til den taiwanske kystvakten.
• Og i Finnmark har Frydenbø Øksfjord Slipp og Mek startet byggingen av en hall på 1000 kvadratmeter.

Regionen har også flere tunge maritime aktører som Torghatten, Hurtigruten og Troms Offshore. Dette lover svært godt og de maritime bedrifter i nord har de beste forutsetninger. Maritime operasjoner i arktisk klima byr på utfordringer man i liten grad har erfaringer med lenger sør. Nordnorske operatører håndterer allerede denne typen arktiske utfordringer. Denne erfaringen og kompetansen gir et åpenbart konkurransefortrinn.

For å bidra til at det maritime Nord-Norge kan strekke seg litt lenger og ta en større del av denne veksten, er det særlig på tre områder regjeringen retter sin innsats. Det er innenfor:

• Kunnskap og kompetanse;
• Det er sikkerhet.
• Og det er internasjonalt samarbeid mellom de arktiske stater.

Det å operere i disse krevende havområdene krever både ny og forbedret kunnskap. Derfor gjør blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet en viktig innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for maritime operasjoner i nordområdene og utviklingen av arktisk kompetanse. Faktisk så gikk nærmere ti prosent av midlene fra Forskningsrådet til nordområderelaterte forskningsprosjekter i perioden 2011-2013. Det er betydelig andel.

I statsbudsjettet ble det også bevilget 15 millioner kroner til en videre utredning av Ocean Space Centre i Trondheim. Det planlagte senteret vil gjennom forskning og uttesting kunne bidra til utvikling av ny teknologi for skip, olje- og gassinstallasjoner og fartøy og utstyr til fiske og havbruk. Og blant de fem strategiske satsingsområdene for Ocean Space Centre er bærekraftige operasjoner i nordområdene. Universitetene, forskningsinstitusjonene og fagmiljøene i regionen gjør også en viktig jobb med kunnskapsutvikling og nordområdeforskning.

Nordområdesenteret ved Universitetet her i Bodø spiller en viktig rolle ved å yte bistand til bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene.

En betydelig andel av skipstrafikken i Arktis går i norske havområder. Det er ennå for tidlig å si hvor omfattende den kommersielle, internasjonale trafikken vil bli fremover, men det som er sikkert er at dette kan utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i nord. Derfor er kompetansen på havet viktig for å sørge for et høyt sikkerhetsnivå. Dette er helt nødvendig for sikker operasjon og maritim verdiskaping i nordområdene.

Det er avgjørende at sikkerhet er ivaretatt ved operasjoner og skipstrafikk i nordområdene:

• Norge er derfor en pådriver i FNs maritime organisasjon IMO for å tilpasse regelverket til de spesielle forholdene i nord gjennom Polarkoden som forventes iverksatt i 2016.
• Videre vil vi gjennom satellittbasert infrastruktur og kommunikasjon bidra til vesentlig tryggere ferdsel og bedret redningstjeneste i nordlige farvann. Den norske AIS-satellitten, det kanadiske radarsatellittprogrammet og ulike satellitter utviklet av den europeiske romorganisasjonen ESA gir allerede store bidrag til kostnadseffektiv havovervåkning i nordområdene og i Arktis. Og EUs jordobservasjonsprogram vil mangedoble denne kapasiteten. Disse systemene vil til sammen bidra til en vesentlig tryggere ferdsel og bedret redningstjeneste i nordlige farvann.

Dette er preventive tiltak. Vi må også være forberedt når uhellet først skulle være ute. Derfor støtter myndighetene det nyskapende prosjektet for søk og redning i nordområdene, det såkalte SARINOR-prosjektet. Dette er en god dugnadsinnsats fra hele klyngen i Nord-Norge, særlig fra flere aktører her i Bodø – som profilerer seg som sikkerhets- og beredskapshovedstaden i nord.

Her finner vi Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Forsvarets operative hovedkvarter, Politihøgskolen og Luftfartstilsynet.

Jeg vil også understreke betydningen av det å ha et godt samarbeid med de andre arktiske kyststatene, ikke minst Russland. Dette er et næringssamarbeid som står i en særstilling, og vi arbeider gjennom flere fora for å styrke forholdet vårt til Russland.

• Den norsk-russiske økonomiske kommisjonen, hvor jeg skal delta etter påske. Dette har utviklet seg til å bli vår viktigste bilaterale myndighetskontakt, hvor vi også har løst en rekke problemsaker. På det maritime området er denne kommisjonen særlig viktig for skipsbygging og utstyr, samt fiskeri og havbruksteknologi. Det er veldig positivt at vi opplever ønsket om økt samhandel og næringslivssamarbeid.
• For det andre har vi den norsk-russiske arbeidsgruppen for regionalt og grensenært samarbeid. Neste uke skal Eirik Lae Solberg, som er statssekretær hos meg, til St. Petersburg og lede det første møtet som har vært i denne gruppen siden 2011. Gruppen gjør en viktig jobb for å følge opp styrkingen av grensesamarbeidet mellom landene våre, hvor også spørsmål knyttet til maritim aktivitet i nordområdene står helt sentralt.

I tillegg er det viktig å skape egne møteplasser for næringslivet. Rederiforbundet lanserte i fjor et forslag om å etablere et forum hvor næringslivet kan diskutere muligheter og utfordringer i nord. Jeg er spent på å høre mer om dette initiativet og status for arbeidet fra administrerende direktør Sturla Henriksen i hans innlegg etter meg.

Regjeringen satser tungt og bredt i nordområdene. I bunnen ligger en næringspolitikk som gjennom vekstfremmende skattelettelser, forenkling og satsing på infrastruktur og kunnskap styrker konkurransekraften i hele Norge. Med kystlinje og råderett i arktiske strøk følger både et ansvar og en stor mulighet for fremtidig norsk maritim næring. Samtidig tror jeg at erfaringsgrunnlag norsk maritim næring har fra denne type farvann, kunne gi mulighet for ny næringsutvikling.

Vi må legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn. Her vil de maritime næringene spille en helt sentral rolle. Og i bunnen skal vi bygge et fundament basert på kunnskap, sikkerhet og samarbeid med andre arktiske stater. Men skal vi lykkes kreves det et nært samspill mellom alle involverte parter – og vi ser allerede et godt samarbeid i den maritime klyngen i nord. For landsdelen gjelder det fortsatt å samle seg for det felles mål – som er økt vekstkraft regionalt, så vel som nasjonalt. For Nord-Norges muligheter er på så mange måter Norges muligheter!

Takk for oppmerksomheten.