Kvinnedagen

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

I fjor feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 var kvinner umyndiggjort. Sønner arvet dobbelt så mye som døtre. Og kvinner hadde ikke rett til å råde over egen økonomi.

Sakte men sikkert har samfunnet vårt utviklet seg til et sted der både menn og kvinner har de samme rettighetene.

Sakte men sikkert har kvinner fått friheten til å ta egne karrierevalg – på lik linje med menn.

For 90 år siden fikk kvinner for første gang lov til å bli statsråd. 

I dag har vi kvinnelig statsminister, finansminister og forsvarsminister. Lederen for den mektigste arbeidstakerorganisasjonen og den mektigste arbeidsgiverorganisasjonen er begge kvinner.

For hver generasjon som har kommet og gått siden kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913 har vi sett en forbedring av kvinners rettigheter i Norge.

Likevel har vi noen utfordringer på likestillingsfronten – også i Norge. For selv om kvinneandelen er høy i politikken, så er den ikke det i næringslivet. I 2001 hadde vi kun 4 prosent kvinnelige toppledere i Norge. 10 år senere er tallet steget til 13 prosent. 

***

Ikke alle ønsker å bli ledere, ha styreverv eller starte sitt eget foretak. Men tallene snakker for seg. Næringslivet har en jobb å gjøre:

• I dag er andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke er pålagt å ha 40 prosent kvinner i sine styrer fortsatt lav.
• I dag er det nesten bare menn som er daglig leder i både AS- og ASA-selskaper, og
• I dag ser vi fortsatt en tung mannsdominans i toppledelsen i selskaper. Blant de 50 største børsnoterte selskapene her til lands, er det kun to kvinnelige toppledere. Hanne Refsholt i Tine og Marguerite O’Neill i Exxon Mobile Norway.
• Sist, men ikke minst: I dag er bare én av fire entreprenører kvinner.

***

Den politiske debatten har i stor grad vært preget av hvorvidt vi skal innføre flere statlige reguleringer eller om vi skal la selskapene få frihet til å velge selv.

Denne regjeringen har ingen planer om å endre 40-prosentregelen slik den står i dag.Regelen skulle fremme kvinners deltakelse i norsk næringsliv og den skulle fremme økt likestilling.  Og det har den gjort.

Men vi har heller ingen planer om å innføre nye tvangsreguleringer for næringslivet. Om 40-prosentsregelen ikke har bidratt til flere kvinnelige toppledere de siste 10 årene – er sannsynligheten liten for at den vil gjøre det de neste 10 årene. Vi verken kan eller bør lovfeste alt vi er for – og forby alt vi er imot.

Dette er bakgrunnen for at denne regjeringen ønsker å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende virkemidler fremfor enda mer kvotering i tiden som kommer. Vi er opptatt av virkemidlene som virker. 

• Innovasjon Norges kåring av ”Årets gründerkvinne” er et godt eksempel.
  
  I november i fjor fikk jeg æren av å dele ut prisen til gründerne Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnesen Busch i SALT.
  
  Selskapet leverer tjenester innenfor forskning, formidling og rådgivning knyttet til havet og kysten.

Gode rollemodeller har en betydelig smitteeffekt på entreprenørskap. Er det først mange kvinnelige entreprenører i en kommune – gjør dette at flere kvinner velger å bli entreprenør. Derfor er det så viktig å utpeke rollemodeller, slik som gründerne i SALT.

• Jeg vil også nevne ”Ungt Entreprenørskap”, som gir barn og unge et første møte med hva gründervirksomhet er. Organisasjonen satser bevisst på å rekruttere jenter i sine aktiviteter.

Sist men ikke minst er det næringslivet selv som kontrollerer de viktigste virkemidlene for å øke andelen kvinner i lederposisjoner. Mange selskaper arbeider aktivt for å få flere kvinner inn i ledergruppene.

• DNB, for eksempel, lar kvinner være overrepresentert på konsernets lederprogrammer – nettopp for å øke kvinners interesse for å påta seg lederstillinger. Og for å utvikle de kvinnelige ledertalentene de allerede har.

***

Som næringsminister er jeg opptatt av at statens selskaper tar rekruttering av kvinner på alvor. I eierskapsmeldingen som ble lagt frem i fjor er jeg tydelig på at jeg ønsker flere kvinnelige styreledere.

Jeg forventer også at selskapene legger strategier for hvordan de skal benytte seg av den beste kompetansen, og hvordan selskapet skal få flere kvinnelige toppledere. Min erfaring er at aktiv søking etter kvinnelige toppledere nytter.

Det finnes ingen mirakelkur for hvordan man over natten skal doble antall kvinnelige toppledere i norsk næringsliv. Vi må følge opp i det daglige, og vi må gjøre jobben hver dag.

***

Vi er alle enige om det skal være mangfold i styrerommene og blant topplederne. Økt mangfold i styrerommene bidrar til at man fatter bedre beslutninger.

Det skal være mangfold fordi ikke bare én gruppe skal besitte de viktigste posisjonene i næringslivet. Og det skal være mangfold for at selskapene skal være bedre rustet til å takle morgendagens utfordringer. 

Næringslivet må ta i bruk de beste ressursene som finnes for å møte morgendagens konkurranse. Vi må ta i bruk den kompetansen vi har.

Til sist vil jeg si dette: Den største økningen av kvinner i lederposisjoner gjelder for kvinner under 40 år. Det kan tyde på en generasjonseffekt.

Da passer det bra at de fire innlederne som skal snakke etterpå representerer nettopp den yngre generasjonen. Jeg gleder meg til å høre hva de har å si.

Tusen takk for oppmerksomheten!