Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen.

 

I dag feirer sittende regjering tre-månedersdag.

Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å feire enn en fagdag for IKT!

 

Som tidligere IKT-bransjemann er jeg selvsagt inhabil.

Men jeg vet hvilke muligheter IKT gir som redskap for å oppnå de målene regjeringen har satt.

 

***

 

Et av de viktigste målene for regjeringen er å skape en enklere hverdag for folk flest. For å få til dette skal vi forenkle, forbedre og fornye:

 

• Forenkle handler om å gi enkeltmennesket større frihet, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
• Forbedre handler om kvalitet. Vi skal gjøre offentlig sektor mer kompetent, og kompetansen skal brukes der den trengs mest.
• Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

Dessuten har vi alltid med oss at skattebetalernes penger skal forvaltes med respekt. Vi vil motarbeide all sløsing med offentlige midler.  

 

*** 

 

I arbeidet med en enklere hverdag, er IKT antagelig det beste virkemidlet vi har: Både for en mer effektiv offentlig sektor – og for et offensivt norsk næringsliv.

 

Her tenker vi helhetlig.  

 

En god IKT-anskaffelse har nemlig flere trekk:  

 

For det første må anskaffelsen gi gode løsninger for sluttbrukerne.

 

Anskaffelsen skal dekke et behov brukerne har.

 

Det gjelder for eksempel;

• de dagene vi skal skifte fastlege;
• når vi må levere skattekort og selvangivelse;
• eller når vi, litt sjeldnere kanskje, oppretter eller legger ned et firma.

 

Dessuten trenger vi tilgang på informasjon.

 

Om du har tenkt deg på ski på fjellet til helgen, bruker du garantert Yr eller Vegvesenets nettsider.  

 

 

For det andre må en god IKT anskaffelse dekke et behov hos det offentlige.

 

En god IKT-anskaffelse bør gi det offentlige tilgang til riktige produkter og tjenester. Samtidig skal fellesmidlene bli brukt der de gir mest igjen for pengene.

 

Det offentlige skal kjøpe de beste løsningene, til best mulig pris.

 

For det tredje bør en god IKT-anskaffelse bidra til næringsutvikling.

 

En innovativ og konkurransedyktig IKT-bransje gjør at norsk økonomi har flere ben å stå på.

 

Det offentlige er en stor og viktig markedsaktør, og kan dermed sette premisser for en allerede sterk og viktig bransje i Norge.

 

Her vil vi være bidragsytere, ikke bremseklosser. Da må vi kreve både riktig konkurranse og høy kvalitet i det vi bestiller.

 

Gjør vi det riktig, kan det hjelpe IKT-sektoren til å bli mer idérik og enda sterkere enn før.

 

Dessuten kan gjenbruk av data fra det offentlige danne grunnlag for utvikling av nye tjenester. Dataene er allerede betalt for med offentlige midler.

Da bør de også komme offentligheten til gode gjennom tilgjengeliggjøring.

 

Slik kan vi stimulere til at det utvikles nye digitale tjenester.

 

I denne sammenheng er intraoperabilitet både aktuelt og nødvendig.

Dette gjelder for eksempel Altinn. Her ble referansekoder for nye grensesnitt lagt ut i desember.  

 

Nå kan private aktører og tjenesteeiere enklere ta informasjonen i bruk ved utvikling av nye tjenester. Dette kan gi økt tilgjengelighet og brukervennlighet for brukerne.

 

Det er vinn-vinn. Både offentlige og private tjenesteytere vil nyte godt av dette.

 

***

Så må vi stille spørsmålet: Hvordan skal vi bruke dette redskapet som IKT-anskaffelser er – på best mulig måte?

 

Først og fremst tror jeg vi må finne en riktig balanse mellom feil og frykt.

Feil er kostbart. Men dét er også å tro at anskaffelsesregelverket hindrer oss i å gjøre de riktige tingene.

 

Jeg er redd for at frykten for å gjøre feil, gjør at vi aldri tar tilstrekkelig risiko til å oppdage nye, bedre løsninger.

 

Den eneste reelle måten å sikre seg mot mislykkede IT-prosjekter, er selvfølgelig ikke å ha noen IT-prosjekter i det hele tatt.

 

Slik kan vi ikke tenke. Vi må i stedet lære hvordan vi gjennomfører IKT-anskaffelser på en best mulig måte og sørge for at denne kunnskapen er enkelt tilgjengelig.

***

Mange skylder på regelverket.

Regelverket er ikke helt ukomplisert, det kan jeg innrømme.

Men dette handler nok også om kultur.

 

Det finnes nemlig gode muligheter for å gjøre helstøpte IKT-anskaffelser under regelverket vi har i dag. Utfordringen ligger i å utnytte de mulighetene som fins.

 

***

 

Markedsdialog er en av mulighetene som blir for lite brukt.

Her er det ingen grunn til å vente på tillatelse fra regjeringen.

 

Dialog med markedet i forkant av en utlysning er ikke bare lovlig, det er ønskelig! Da er det rett og slett lettere å finne løsninger som passer.

 

Et eksempel kan vi ta fra Stavanger kommune.

Kommunen ønsket å gå bort fra mange forskjellige driftssystemer – til kun ett system for styring av alle sine bygg og enheter.

 

Konsulenter mente først at systemet ville måtte utvikles på nytt.

Det ville blitt et tidkrevende og dyrt prosjekt.

 

Noen kloke folk i kommunen ville likevel tenke seg litt om.

De kunne jo for eksempel sondere litt – kanskje ta seg tid til å arrangere en leverandørkonferanse og høre litt rundt – før de tok beslutningen?

 

Dette gav resultater.

 

Det viste seg nemlig at det fantes et leveringsklart svensk system.

Tid ble spart. I tillegg var det mye billigere enn å utvikle et eget.

 

Lærdommen her var at å undersøke, tenke litt ”ut av boksen” og kontakte flere - var et smart grep.

 

***

 

Et annet mulighetsrom ligger i kravspesifikasjonen.

 

IKT- varer og tjenester er under konstant utvikling – innovasjonstakten er høy.

Oppdragsgiverne har sjelden oversikt over hvilke løsninger som egentlig er mulige.

 

En detaljert kravspesifikasjon kan fort låse inn én bestemt løsning, som kanskje ikke er den beste.

 

Da bør man heller beskrive behov og funksjon i utlysningen – fremfor å spesifisere en bestemt løsning.

 

Da gir vi leverandørene en sjanse til å komme på banen, og da blir resultatet sannsynligvis bedre også.

 

I tillegg er det viktig at den offentlige innkjøperen er bevisst hvordan forholdet mellom pris og kvalitet vektes i konkurransegrunnlaget.

 

For mye vekt på pris, kan gi mindre mulighet for å velge innovative løsninger.

***

Handlingsrommet under eksisterende regelverk er med andre ord til stede.

Det handler om å utnytte det.

 

Det kommer ikke av seg selv.

 

Alle grepene jeg har nevnt forutsetter selvfølgelig en viss kompetanse hos bestillerne: Kompetanse om regelverket, og kompetanse og erfaring nok til å se mulighetene som finnes, blant annet til markedsdialog.

 

Her kommer den strategiske dimensjonen inn.

Dette er først og fremst et lederansvar.  

 

For først når ledere begynner å tenke strategisk omkring anskaffelser, omkring markedsdialog, kompetanse og innovasjon, kan virksomhetene for alvor styres i denne retningen.

 

***

 

Likevel: et viktig poeng hvis vi vil dyrke arbeidet med gode løsninger, hvis vi vil utvikle de gode idéene, er at de beste av dem – sjelden klekkes ut på toppen.

På toppen har man derfor først og fremst ansvar for at det finnes rom for å fremme løsninger nedenfra. Man har ansvar for å plukke opp ideer, støtte dem, og gi dem langt liv hvis de er gode.

 

Igjen er Altinn et eksempel.

 

Det startet i 2003 ”nedenfra” som et samarbeid mellom Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene.

 

Siden den gang har det gradvis utviklet seg til et samarbeid mellom 38 statlige etater og 3 kommuner.

 

Altinn har gått fra enkel rapportering til komplekse tjenester.

Og i dag er det et redskap i særstilling i verden.

 

***

 

Jeg har snakket en del om mulighetene under regelverket.

 

Når det gjelder regelverket i seg selv, er det selvfølgelig heller ikke helt perfekt. Derfor arbeides det også med å forbedre dette.

 

I og med at de fleste IKT-anskaffelser er så store at de overstiger EUs terskelverdier, er det EU-regelverket som er mest aktuelt her.

 

Nye direktiver i EU vil vedtas denne våren, og de kommer antagelig på høring i september.

 

Vi vet allerede at det vil komme flere reelle forenklinger derfra, slik som

• reduserte krav til dokumentasjon
• reduserte krav til bedrifters økonomiske evne – som er spesielt viktig for SMBer;
• nye krav til elektroniske løsninger; for eksempel skal prosessen fra kunngjøring til innlevering av tilbud skje elektronisk;
• det blir økt adgang til bruk av forhandlinger;
• og mer fleksibel prosedyre for innovative anskaffelser.

 

Dette er bra.

 

Eksempelvis vil bruk av forhandlinger og innovativ prosedyre ofte gjøre det lettere å skreddersy IKT-løsninger som passer oppdragsgivers behov.

 

Inntil dette blir gjennomført i norsk rett, må vi likevel forholde oss til regelverket slik det er i dag.

 

***

 

Jeg har argumentert for at IKT er et viktig redskap for både næringsutvikling og gode offentlige tjenester.

 

Regjeringen legger likevel først og fremst vekt på sluttbrukeren.

 

Det er vi som bruker offentlige tjenester som skal oppleve at de fungerer, og som regjeringen vil sikre en enklere hverdag.

 

Jeg mener at offentlig sektor har gode muligheter til å sørge for at de beste og mest innovative løsningene velges til dette.

 

Men som jeg har argumentert for, er det snakk om både kultur og bevissthet om hva som må til, for å utnytte mulighetsrommet som finnes.

 

 

Regjeringen vil gjøre sitt:

• Den vil sørge for at IT i større grad kommer inn som del av virksomhetsstrategien i offentlige etater.

 

• Den vil sikre at arbeidet får forankring på toppen i offentlige virksomheter.  Lederoppmerksomhet og ledernes kompetanse på området vil prioriteres.

 

• Dessuten arbeider regjeringen for bedre samordning av it-tjenester innad i staten og mellom stat og kommune.

 

Et av de viktigste områdene i Regjeringens IKT-satsing er helse.

 

Pasientene skal sikres enklere kontakt med helsetjenesten og enkel og trygg tilgang til egne helseopplysninger.

 

For å sikre effektiv bruk av ressursene, ønsker regjeringen en gjennomgang av IKT-organiseringen i helse- og omsorgssektoren.

 

Regjeringen har i tillegg etablert et eget helseforetak for strategisk samarbeid på IKT-området, som skal ha hovedkontor i Bergen.

 

***

 

 

 

Som sagt: Regjeringen skal fornye, forbedre og forenkle, slik at folk flest får en enklere hverdag.

IKT er et av våre viktigste verktøy når dette skal på plass.

Det bør brukes riktig. Og det bør brukes for dét det er verdt!

 

Det kan vi få til, om vi har øynene åpne og skaffer oss kompetanse nok til å se mulighetene som finnes.

 

Vi skal selvsagt unngå feil. Men vi skal ikke frykte så mye at vi helt går glipp av alle gode ideer og innovative løsninger.

 

Her vil jeg helt til sist, gi honnør til DIFI.

 

DIFI gjør en viktig jobb i å veilede offentlige innkjøpere om regelverket og mulighetene som finnes.

 

DIFI sørger både for mindre frykt, samtidig som det blir mindre feil.

Resultatet er mer profesjonelle og effektive innkjøp.

 

DIFI må fortsette sitt gode arbeid.

 

Regjeringen vil på sin side, fortsette å bruke IKT-anskaffelser som redskap både i et næringslivsperspektiv og i et sluttbrukerperspektiv – med mål om en enklere hverdag for oss alle.

 

Takk for meg.

_***_