Innkjøpsmakt og næringsutvikling

*Sjekkes mot fremføring*

En riktig god morgen til dere alle!

Jeg vil si det har vært en innholdsrik og interessant morgen så langt. Takk for disse betraktningene på hvordan vi kan legge til rette for mer innovasjon i offentlige anskaffelser.

Menon-rapporten lister opp flere interessante tiltak, og jeg skal komme inn på noen av disse underveis.

Det som er sikkert er at vi er svært lydhøre for hvordan vi kan utforme vår anskaffelsespolitikk på en måte som er enklere, billigere og sist, men ikke minst, gir mer innovasjon.

Og det er ikke et lite område vi snakker om:

Rundt 400 mrd. kroner går til offentlige anskaffelser hvert år.

Det tilsvarer nesten 15 prosent av Norges BNP!

Kort fortalt: Ingen annen innkjøper har større tyngde, enn det offentlige.

Derfor er det også viktig for meg å være her i dag.

 

Selv kjenner jeg mange anskaffelser fra innsiden, etter å ha bystyrepolitiker i Oslo i flere år. [Noen personlige erfaringer du vil trekke frem?]

Dersom offentlige innkjøp innrettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger kan dette bidra til bedre tjenester til innbyggerne, effektivisering av offentlig sektor, og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv.

Det viktigste virkemiddelet for å  oppnå mer innovasjon gjennom offentlige anskaffelser er å sørge for at offentlig sektor har effektiv samhandling med markedet av gode innkjøpsrutiner, gode møteplasser og effektiv markedsdialog.

Slik er det ikke alltid i dag. Noen er flinke, men mange undersøkelser, blant annet Menons viser at det er mye å gå på.

Å realisere potensialet fordrer blant annet strategisk forankring av anskaffelser i virksomhetsledelsen, kompetanse om hvordan innkjøp bør gjøres, et hensiktsmessig regelverk og de rette insentivene. Regjeringens politikk skal bidra til at alle de viktigste forutsetningene for god innkjøpspraksis er ivaretatt.

Vi er i gang med å gjøre noe på alle disse områdene.

 

Og anskaffelsespolitikken er helt i tråd med det vi lovte da vi inntok regjeringskontorene:

• Vi skal gjøre hverdagen enklere for bedrifter og folk;
• vi skal bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt;
• og vi skal støtte opp om konkurransekraften i næringslivet.

Dessuten har vi mål om at Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Alt dette ligger til grunn når vi nå setter i verk vår næringspolitikk.

Vi skal fornye, forenkle og forbedre!

Dette har vi fulgt opp i budsjettet for 2014:

• Vi prioriterer vekstfremmende kutt, i personskatten, formueskatten og arveavgiften;
• vi øker bevilgningene til utdanning og forskning;
• I tillegg ønsker vi -  gjennom forenkling - å spare næringslivet for 15 milliarder i årlige kostnader innen slutten av 2017.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

 

Men skal vi nå målene om en mer effektiv offentlig sektor, og et mer innovativt næringsliv, må vi ta alle virkemidler i bruk.

Et svært viktig virkemiddel er offentlige anskaffelser.

400 mrd. kroner i offentlige anskaffelser i året gir makt.

Og makt forplikter.

• Det forplikter oss til å profesjonalisere og effektivisere.
• Og det forplikter oss til å sørge for at offentlige anskaffelser foregår på en så sikker, enkel og lite byråkratisk måte som mulig.

 

Jeg kan herved love at vi vil løfte offentlige anskaffelser høyere opp på den politiske agendaen enn tidligere.

La meg først si noe om regelverk. Intensjonene med regelverket om offentlige anskaffelser er de absolutt beste: Best mulig leveranser til best mulig pris, på redelig vis.

Men vi kjenner også til eksempler hvor regelverk både er forvirrende og rigid.

Derfor må vi skape en balanse mellom:

• Best mulig leveranser til best mulig pris, på redelig vis.
• Og et fornuftig regelverk både kjøper og tilbyder lett kan bruke.

Vi starter med det internasjonale:

Gjennom EØS-avtalen og ulike direktiver på dette feltet får vi reelle forenklinger. Blant annet gjennom;

• reduserte krav til dokumentasjon;
• reduserte krav til bedrifters økonomiske evne, som er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter;
• og nye krav til elektroniske løsninger; for eksempel skal prosessen fra kunngjøring til innlevering av tilbud nå skje elektronisk.

Disse direktivene skal vi nå implementere raskt, grundig og effektivt.

I Norge har vi på vår side satt ned et uavhengig utvalg, forenklingsutvalget. Dette utvalget, bestående av deltakere fra KS, næringslivet, LO, Helse-Norge og akademia, skal gå gjennom den norske delen av regelverket, som særlig gjelder små anskaffelser.

Og disse ”små anskaffelsene” er langt fra ubetydelige. For flertallet av norske bedrifter er denne delen av regelverket aller mest relevant.

Små- og mellomstore bedrifter er vanligst i Norge, faktisk så har 93 prosent av alle norske bedrifter færre enn ti ansatte. Og for disse bedriftene, vil små anskaffelser generelt være mye mer relevante enn store.

Vi i regjeringen vil derfor forenkle anskaffelsesregelverket for å gjøre det enklere for små og innovative aktører å legge inn anbud.

Forenklingsutvalget vil gi oss viktige innspill, men vi vet jo allerede litt om hvor skoen trykker. Det har vi ikke minst fått høre i dag.

Menon-rapporten etterlyser både økt kompetanse og flere mekanismer for å stimulere til innovasjon i offentlige innkjøp. Jeg tror vi er på god vei for å få til dette.

 

• Noe annet, som generelt etterspørres er, for det første, økt fleksibilitet, både for leverandører og kjøpere.

En kontrakt i bygg- og anleggsbransjen kan selvfølgelig ikke sammenlignes med en kontrakt innenfor barnevernet.

Da er det rart at begge skal bruke samme type anbudsprosesser.

Det arbeidet som blant annet DIFI har gjort med SAA-avtalene er en god start på noe vi må videreutvikle.

• For det andre må vi få til mer effektive prosesser gjennom samordning.

Departementet har nå sendt på høring et forslag om samordning av statlige innkjøp.

Planen er at en egen samordningsenhet skal få ansvar for å inngå og forvalte rammeavtaler på vegne av statlige virksomheter.

Dette skal gi mer effektive anskaffelsesprosesser, bedre betingelser, og bedre oppfølging av leverandører og kontrakter.

Av de 400 mrd. kronene årlig, utgjør statlige innkjøp nærmere 170 mrd. kroner.

Det er klart at effektivisering her – kan gi stor økonomisk gevinst!

• Og til sist, men kanskje viktigst av alt, den strategiske dimensjonen med en effektiv markedsdialog.

Hvis anskaffelser skal bidra til bedre og innovative løsninger må de alltid være forankret på toppen av organisasjonen. Det er først når lederne tenker strategisk rundt innovasjon i offentlige innkjøp at det kan forankres i virksomheten

Og det er i planleggingsfasen, når man definerer behovene  utvikler spesifikasjoner, at innovasjon kan bli en del av prosjektet, ikke minst ved å føre en god dialog med markedet.

Jeg vil trekke frem NHO og KS sitt leverandørutviklingsprogram som et godt eksempel på hvordan det er mulig å legge til rette for markedsdialog.

Mange kommuner deltar her og det er mange gode eksempler, faktisk så avholdes det i dag to dialogkonferanser i regi av leverandøruviklingsprogrammet:

• Den ene, ved Oslo Kommunes Vann- og avløpsetat, for innovasjonsanskaffelse av en gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning;
• Og den andre, som viser at helseforetak i økende grad bruker leverandørdialog i forkant av store anskaffelsesprosjekter, når Helse Nord kartlegger behov og krav sammen med leverandører.

Vi på myndighetssiden vil arbeide systematisk for å skape slike møteplasser der det er behov for dette. 

Vi vil også vurdere hvordan vi kan få flest mulig offentlige virksomheter til å få en god innkjøpspraksis. Som så ofte ellers er trolig en kombinasjon av gulrot og pisk det beste.

Nå har jeg sagt mye om hvordan vi kan forbedre hvordan offentlige innkjøp foretas. Men dette dreier seg ikke bare om utfordringer og løsninger – det handler primært om muligheter. Godt utførte innkjøp er et middel – for økt konkurransekraft, og økt verdiskaping. Derfor er det verdt å satse på.

 

Men skal vi utnytte potensialet til fulle, må flere elementer på plass i dette kontinuerlige arbeidet.

For det første, ligger det et innovasjonspotensial i fritt brukervalg, som i større grad kan utnyttes.

Når det gjelder omsorgstjenester, betyr det at du kan selv kan velge leverandør av dine hjemmetjenester. Uansett hvem du som bruker vil velge til å bistå med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie – privat eller offentlig, vil kommunen følge opp kvaliteten på tjenesten og håndtere bestilling, vedtak, kostnader og egenandel på samme måte som kommunens egen tjeneste.

Vi tror at dette være en spore for private leverandører til å innovere.

For det andre, vil jeg si litt om offentlig-privat innovasjonssamarbeid.

Jeg tror at bedrifter og myndigheter i fellesskap kan utvikle enda bedre tjenester sammen, enn hver for seg.

En privat tilbyder har som regel økonomiske incentiver til å skape de mest effektive løsningene og de beste prosjektene.

Og en offentlig innkjøper kan med sin kunnskap, aktivt etterspørre de beste løsningene.

I tillegg kan han bidra inn i prosjekter med sin kompetanse. En flyvende kikkert fra en Asker-bedrift har for eksempel trolig reddet liv blant våre soldater i Afghanistan.

Dette er et eksempel på prosjekter fra ordningen med Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter, såkalt OFU. Denne vil vi at skal benyttes mer. I år vil vi også prøve ut en ordning med mindre stipender til bedrifter som offentlige virksomheter kan utløse til innovasjonsformål.

Her håper vi å trekke ytterligere lærdommer om hvordan finansielle insentiver for å oppmuntre til offentlig-privat innovasjonsamarbeid best kan innrettes.

Og vi har erfaring fra flere store veiprosjekt.

Der har vi sett hvordan ansvar for vedlikehold over mange år fører til vilje til å tenke innovativt.

 

Kjære alle sammen!

Vi legger nå viktige byggesteiner i arbeidet med offentlige anskaffelser i fremtiden.

Vi skal forenkle regelverket, styrke kompetansen blant innkjøperne og gjøre markedsdialog til noe alminnelig ved anskaffelser.

Dette er ikke noe vi får til alene og vi er glad for NHO, Akademikerne og en rekke andre og offentlige private aktører er med å drive arbeidet fremover. 

Takk for meg.