Norsk næringspolitikk og norsk-svenske muligheter

*Sjekkes mot fremføring*

God ettermiddag!

Først og fremst:
Gratulerer til Björn Rosengren med utnevnelsen til leder for norsk-svensk handelskammer i Stockholm.

Det er alltid hyggelig å være i Sverige.
På en måte er det spesielt hyggelig i år – 200 år etter 1814.

1814 er et spesielt år for Norge.
Ikke bare fordi vi feirer 200 år for den norske grunnloven og løsrivelsen fra Danmark. Men vi markerer også at det er 200 år siden vi gikk i union med – og inn i et slags indre marked med Sverige.

Mange har pekt på konsulatsaken som hovedgrunnen til at det endte med skilsmisse i 1905. En annen viktig årsak var at svenskene opphevet Mellomriksloven i 1895.

Med den forsvant mange av de økonomiske argumentene for en fortsatt svensk-norsk union. Og når de økonomiske bindingene svekkes – svekkes også motivasjonen for politiske forbindelser.

Det finnes fortsatt flere i Norge – og sikkert også i Sverige – som mener at vi aldri burde skilt lag i 1905. At vi fortsatt burde vært ett land.

Og det er jo et morsomt tankeeksperiment:
Om Norge og Sverige fortsatt hadde vært ett land og utviklingen i de to landene ellers hadde vært lik, så hadde vi i dag vært det 70. mest folkerike landet i verden – og vi hadde hatt den 16. største økonomien.

Med andre ord godt innenfor G20, hvor vi i dag begge er rett utenfor.

Norge hadde vært del av en sterkere industrinasjon – og en nasjon med en nærmest endeløs sterke merkevarer; fra Hennes & Mauritz, Volvo og Ericsson til selskaper som dominerer norske handelsgater, som Gina Tricot, Lindex, Åhlens, Indiska og Clas Ohlson.

For Sveriges del hadde det sikkert vært greit å være en del av et land med rikelig tilgang på olje, gass og fisk.

Det er en tvilsom analyse.
Men jeg synes det er et spennende utgangspunkt for et spørsmål vi burde stille oss oftere – på begge sider av grensen:

Hva kan våre to land – Sverige og Norge – få til om vi – i enda større grad enn i dag – tar i bruk hverandres ressurser til vårt felles beste?

***

Norge og Sverige er på mange områder tettere sammenvevd enn noen gang.

• Vi er hverandres viktigste handelspartnere.
• Sverige er landet med de største direkteinvesteringene i Norge (177 miliarder norske kroner i 2012). Og er samtidig det landet vi nordmenn i størst grad investerer i (154 milliarder kroner).
• Rundt 1500 norske bedrifter i Sverige har delvis eller helnorsk eierskap. Samtidig driver om lag 2500 svenske selskaper virksomhet i Norge.
• I dag bor det rekordmange svensker i Norge. 
Nordmenn valfarter over grensen for å handle i Sverige – og gir grunnlag for mange nye arbeidsplasser der.

Men det finnes eksempler på at svensker kommer til Norge for å handle også: I forrige uke kunne Halden Arbeiderblad fortelle at svensker langs grensen handler den mest eksklusive konjakken og sjampanjen i Norge! Norske avgiftsregler gjør nemlig at de dyreste varene blir billigere på Vinmonopolet enn på Systembolaget…

***

Norsk næringsliv har noen utfordringer.

Høyt kostnadsnivå er en av dem.
I 2013 var timelønnskostnaden i norsk industri rundt 55 prosent høyere enn i industrien hos våre konkurrenter i EU.

En annen utfordring er innovasjonsevne.
På EUs ”Innovation Union Scoreboard” for 2014, som nylig ble publisert, kommer Norge på 17. plass av 34 EU- og EØS-land som er med i undersøkelsen. Her er Sverige, Danmark og Finland alle helt i toppen.

Selv om det går bra i Norge, og undersøkelsen har sine svakheter, så har vi noe å lære og vi vil jobbe kontinuerlig for å legge til rette for et mer innovativt Norge.

Den nye norske regjeringen er opptatt av å legge til rette for at næringslivet i Norge kan bygge muskler for å hevde seg enda bedre i internasjonal konkurranse.

Dette perspektivet er tydelig i den politiske plattformen til den norske Høyre-Frp-regjeringen.

Plattformen er delt inn i åtte hovedprosjekter.
Fire av dem er spesielt viktige for det norske næringslivet.
De fire er:

1. Konkurransekraft for norske bedrifter
2. En enklere hverdag for næringslivet og for folk flest
3. Kunnskap som gir muligheter for alle
4. Og bygging av landet gjennom satsing på infrastruktur

***

La meg begynne med det første: Konkurransekraft for norske bedrifter.

I det første statsbudsjettet har vi lagt vekt på å gi vekstfremmende skattelettelser:
• Vi har fjernet arveavgiften;
• vi har redusert formueskatten;
• og vi har redusert inntektsskatten.

Jean Baptiste Colbert, Ludvig den 14. sin finansminister, sa at: kunsten å skattelegge er å plukke mest mulig fjær av gåsa med minst mulig hvesing.

En fin formulering – men for at gåsa skal vokse mener jeg vi bør plukke minst mulig fjær. Skattereduksjoner kommer bedriftene og enkeltmenneskene til gode.

• Arveavgiften er viktig for familiebedrifter som går i arv.
De står for to tredeler av norske AS.  Fjerning av denne avgiften styrker bedriftenes egenfinansieringsevne, så de igjen kan investere i egen eller andres bedrifter.

• Formuesskatten er viktig for de fleste norske bedrifter, nemlig små- og mellomstore bedrifter. Små bedriftseiere må nemlig bruke av likvide midler på å betale denne.

• Og tilslutt, mindre inntektsskatt gjør at de som jobber sitter igjen med mer av det de tjener.

Vi er opptatt av at enkeltmennesket, gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet må ha rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes.

***

Et annet viktig hovedprosjekt fra regjeringsplattformen handler om at vi vil at folk flest – og bedriftene – skal få en enklere hverdag.

For å få til dette tar vi tak for å forenkle, fornye og forbedre norsk, offentlig sektor.
• Forenkle handler om å gi enkeltmennesket større frihet, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
• Forbedre handler om kvalitet. Vi skal gjøre offentlig sektor mer kompetent, og kompetansen skal brukes der den trengs mest.
• Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

Vi har satt et mål om at næringslivet skal spares for 15 milliarder kroner i årlige kostnader innen slutten av 2017. 

Et av tiltakene i regjeringsplattformen er at vi ønsker å innføre et uavhengig regelråd etter modell av regelrådet slik det har fungert her i Sverige.

Slik kan vi sikre at konsekvensene for næringslivet er godt nok utredet før nye lover og regler innføres.

***

Et tredje viktig innsatsområde – svært viktig for norsk konkurransekraft – er satsingen på kunnskap og kompetanse.

Det norske Finansdepartementet har regnet ut at arbeidsinnsatsen nå og i fremtiden utgjør hele 81 prosent av nasjonalformuen vår.
Til sammenligning utgjør olje- og gassformuen kun åtte prosent.

Da sier det seg selv at vi har alt å vinne på å dyrke kunnskapen og ferdighetene vi har.

Som statsminister Erna Solberg sier det:
Det er kunnskap som er den nye oljen.
Det er kunnskapen vi må leve av i fremtiden.

Derfor investerer vi i forskning og innovasjon.
Vi satser spesielt på å styrke forskningen i næringslivet.

Blant annet har vi styrket det vi kaller Skattefunn-ordningen betydelig. Dette er en skattefradragsordning som legger til rette for forsknings- og utviklingsprosjekter for alle næringer og selskapsformer.

Et annet viktig virkemiddel er klyngeprogrammet vårt – et program som støtter koordinerings- og kunnskapsutvekslingsarbeid i næringsklynger – clusters. Det handler om å utvikle og spille på det vi er gode på.

Programmet er inndelt i tre nivåer – fra mindre, mer lokale næringsklynger med regionalt nedslagsfelt – og opp til klyngene som konkurrerer globalt; For eksempel næringsklyngene vi har innen olje og gass, maritime næringer og sjømat.

***

Dårlig infrastruktur er et tilbakevendende tema i Norge.
Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold gir næringslivet i store deler av Norge en konkurranseulempe.

Norsk samferdselspolitikk trenger nye ideer og bedre løsninger.
Vi har noen av dem.

Vi mener vi kan bygge veier og jernbane på smartere måter enn det blir gjort i dag. Å ta i bruk mer offentlig-privat samarbeid kan være én vei å gå.

Vi etablerer også et eget infrastrukturfond som skal bidra til finansieringen. Vi har gått inn med 20 milliarder kroner allerede, og målet er 100 milliarder.
Vi skal etablere et eget utbyggingsselskap.
Og vi skal øke bevilgningene.

Bedre samferdsel er rett og slett god næringspolitikk.

***

Alt dette er tiltak vi forventer vil styrke norsk næringsliv i årene som kommer.

Men i tillegg til dette vil vi også prioritere det internasjonale perspektivet.

Et grep denne regjeringen gjør er å koble seg tettere på Europa.
Vi styrker kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken.

EU er vårt i særklasse viktigste marked.
Og i EU er altså Sverige vår fremste handelspartner.
Derfor vil godt samarbeid med Sverige alltid være viktig for oss.

Eksemplene på aktører som gjør seg gjeldende på tvers av grensene er mange:
• Dere kjenner godt til norskeide Nordic Choice Hotels som gjør det stort i Sverige.
• En annen aktør som har tatt en sterk posisjon i det svenske markedet er Norwegian.
• Men det går andre veien også:
Nylig kjøpte svenskeide Scandic Hotels opp norske Rica og befestet slik sin posisjon som Nordens største hotellkjede.
• Og svenske Lundin har blitt en del av det norske oljeeventyret – og har nå opparbeidet en betydelig posisjon på norsk sokkel.

Mitt håp er at vi skal få se stadig nye slike eksempler.
Vi har begge alt å tjene på at Norge og Sverige samarbeider stadig tettere økonomisk. Og dette ønsker vi å bidra til!

Jeg har merket meg rapporten fra Kommerskollegium som kom i fjor, hvor svenske bedrifter peker på ulike handelsbarrierer ved handel i Norge. Rapporten tar for seg alt fra toll og tollprosedyrer til merverdiavgift, pendling og e-handel.

Noe av det handler om at Sverige er et EU-land og Norge er et EØS-land. Dette betyr at samhandelen oss imellom er god, men at det er forskjeller i regelverk.

Da er det – for det første – viktig at næringslivet får så god informasjon som mulig om regelverket som gjelder.

For det andre er det viktig at vi, myndighetene, får informasjon fra næringslivet – dere som har skoene på – om hvor det er problemer.

Vi vil jobbe med dette – men som representant fra en mindretallsregjering, kan jeg ikke love at vi får gjort noe med alle problemene som tas opp i rapporten fra Kommerskollegium.

Det jeg derimot kan love er at vi vil ta med anbefalinger fra denne rapporten inn i det pågående arbeidet med å begrense handelshindre i Norden.

Vår hovedlinje for å fremme samarbeidet oss imellom går gjennom eksisterende tiltak og tjenester som jobber med dette.
Blant annet arbeidet som gjøres i regi av Nordisk Ministerråd.

Regjeringen har sagt at den vil ta en aktiv rolle i Nordisk ministerråd og styrke det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd. Her samarbeider Norge og Sverige tett.

I disse foraene foregår det viktig arbeid på mange områder:

• Et arbeid vi ser frem til er det nyoppnevnte Grensehinderrådet.
Det har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegelsen innenfor Norden – både for folk og foretak.

• Et annet arbeid vi følger tett er arbeidet i Nordisk ministerråd med å harmonisere nordiske byggeregler – slik at det blir lettere for byggefirmaer å operere over grensene og eksportere byggevarer på tvers. Dette passer godt inn i den norske regjeringens forenklingsprofil.

• Et annet spennende samarbeidsområde er mineralvirksomhet og samarbeidet gjennom NordMin. På dette området har de nordiske landene mange av de samme utfordringene. Ikke minst er dette et område hvor Norge kan lære av Sverige.

• Et tredje spennende prosjekt er samarbeidsprogrammet for innovasjon og næringspolitikk for perioden 2014 – 2017. Her skal Norge og Sverige sammen lede et prosjekt om innovasjon innenfor helse- og velferdsområdet.

Gjennom disse prosjektene kan vi skape enda bedre løsninger sammen.
Helse- og velferdsområdet er et område hvor næringslivet vårt allerede samarbeider godt: Et spennende bedriftseksempel er det norske programvareselskapet Gatsoft, som leverer personalstyringssystemer for blant annet sykehus.

De har lyktes med å få store kontrakter både med Karolinska i Stockholm og nå med helseregionen Øster Gøtaland Landsting. Med utgangspunkt i Porsgrunn i Norge er de nå etablert i Malmø og satser for fullt på det svenske markedet.

Og til sist; et annet eksempel som kobler Norge og Sverige på et område hvor vi begge er gode: ”Life science”.

Gjennom eiendomsselskapet Sveanor Fastigheters omfattende utbyggingsprosjekter ved Oslo Cancer Cluster i Oslo, ved Scandinavian Life Science i Stockholm, og nå på Medicinarberget i Gøteborg, settes Norge og Sverige virkelig på det internasjonale ”Life science”-kartet i årene som kommer.

***

Kjære alle sammen!

I dag er både Norge – gjennom frihandelsavtaleforhandlinger gjennom EFTA – og Sverige – blant annet gjennom den spennende TTIP-prosessen – engasjert i å finne nye handelspartnere langt utover våre egne grenser.

Men i en sånn tid, så er det også viktig at vi ikke glemmer våre nærmeste naboer. Ved å styrke de økonomiske forbindelsene mellom bedriftene i våre to land – så styrker vi også båndene mellom våre to folk.

For å få til dette trenger vi gode samarbeidsarenaer, som Nordisk ministerråd, Nordisk råd, – men også som Norsk-svensk handelskammer.

Vi trenger slike møteplasser, hvor bedrifter kan komme med innspill om hva som fungerer i det ene landet, men ikke det andre.

Vi har mye å lære av hverandre. For eksempel kan Norge lære av Sverige på forenklingsområdet – og opprettelsen av et Regelråd.

Jeg håper også at jeg kan få noen innspill til andre ting vi kan jobbe med her i kveld – både fra bedriftene og fra mine svenske kolleger.

For første gang siden noen få uker i 1923  – så har Norge og Sverige i dag på samme tid en regjering ledet av en statsminister fra Høyre og Moderaterna.

Jeg ser frem til å høre deres bidrag!
Takk for meg.

_***_