Osloregionens rolle i den nasjonale innovasjonspolitikken

*Sjekkes mot framføring*

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen hit til en inspirerende konferanse.

Tittelen på konferansen er akkurat så ambisiøs som den bør være.
Og den passer spesielt godt akkurat nå – under OL – når Norge virkelig viser at selv små land kan hevde seg i verdenstoppen.

I regjeringserklæringen går vi høyt ut og sier at Norge skal bli et av verdens mest innovative land. Det er et veldig ambisiøst mål.

Men vi trenger ambisiøse mål å strekke oss etter.
Et slikt mål satte vi oss i 1988. 

I 1988 gjorde Norge det – som kjent – ganske begredelig i vinter-OL i Calgary. Medaljefangsten ble på 0 gull, 3 sølv og 2 bronse – altså mindre enn vi tok bare første helga av OL i Sochi.

I etterkant av dette mesterskapet etablerte man Olympiatoppen og erklærte visjonen ”Vi skal trene og lede best i verden”.
Best i verden!

Resultatene i etterkant har vært over all forventning.
Man skal ikke være redd for å sette seg ambisiøse mål!
Så lenge det er vilje til å gjøre det som trengs for å nå dem.

***

For at vi skal lykkes i å gjøre Norge til et av verdens mest innovative land, så er det én ting som er klinkende klart:
Da må Osloregionen lykkes!

Osloregionen er landets absolutte tyngdepunkt i følge de fleste indikatorer.
Mer enn 50 prosent av verdiskapningen i Norge skjer i her.

Her finner vi rundt 85 prosent av verdiskapingen i finansnæringen,
80 prosent av verdiskapingen innen tele og media, og;
80 prosent av verdiskapingen i norsk IT-næring.

Vi finner sterke næringsklynger i hele regionen; fra Kongsberg-miljøet via Subsea Valley til Oslo Cancer Cluster og til NCE-klyngen Smart Energy Markets i Østfold.

Mange tror at den maritime næringen er noe man bare finner på vestlandet.

Rapporten ”Leading Maritime Capitals of the World” lister faktisk Oslo som den viktigste maritime byen i verden etter Singapore.
Spesielt sterkt står Oslo innen shipping og finansiering.

Osloregionen er sterk også innen subsea.
Bedrifter i Osloregionen har rundt 50 prosent markedsandel av verdensmarkedet innenfor subsea-teknologi.

Klyngen i ”Subsea Valley” har vokst seg sterk på kort tid.
Kompetansen og teknologien til bedrifter som Tess, FMC Technologies, Aker Solutions på Tranby og Draka Norsk Kabel vil være ettertraktet framover.

Også har vi biotek-klyngen– med universitetsmiljøet, ledende bedrifter og NCE’et Oslo Cancer Cluster som et viktig dreiningspunkt

Forskningsmiljøet på Radiumhospitalet og bedriftene i klyngen har verdensledende kompetanse innenfor utvikling av kreftdiagnostikk – og medisinering.

Vi kan slå fast at Osloregionen står sterkt på flere områder vi vet vil bli stadig viktigere i fremtiden – alt fra IKT via høyteknologi og til helse.

Kombinerer vi dette med Osloregionens rolle som hovedkontorby, kunnskapssentrum, møteplass og kommunikasjonsnav for øvrig norsk næringsliv, så er konklusjonen klar:

Osloregionen er og vil fortsette å være en viktig drivkraft for norsk verdiskaping, forskning og internasjonalisering.

Charlie Wilson, tidligere sjef i General Motors, så en gang at ”What is good for the country is good for General Motors – and vice versa”.

Fritt etter Charlie Wilson vil jeg si at ”Det som er bra for Osloregionen er bra for Norge – og vice versa".

***

Regjeringens næringspolitikk
I regjeringserklæringen har Regjeringen pekt på åtte overordnede satsingsområder. Det første er konkurransekraft for norske bedrifter.

Regjeringen vil legge til rette for at enda flere bedrifter skal lykkes – i å finne frem til bedre løsninger, oppnå lønnsomhet og skape nye jobber.

Det viktigste regjeringen kan gjøre for næringslivet er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk.

Det betyr at vi må holde oljepengebruken på et ansvarlig nivå.
Vi skal følge handlingsregelen – ikke bare når det kommer til fire-prosenten – men også hvordan pengene brukes.

Da handlingsregelen ble vedtatt i Stortinget i 2001 var man enige om hvordan pengene skulle brukes. På:
• Vekstfremmende skattelettelser,
• Infrastruktur,
• og på utdanning og forskning.

Jeg er utsøkt diplomatisk når jeg sier at dette ikke alltid ble etterlevd av den forrige regjeringen.
 
Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte Høyre-Frp regjeringen tiltak som er i tråd med handlingsregelen slik den egentlig var tenkt.

For det første: Vekstfremmende skattelettelser:

• Vi fjernet arveavgiften - fordi dette er en ekstra likviditetsbelastning for familiebedrifter som går i arv.
Slike bedrifter står for cirka to tredeler av norske AS og ASA

• Vi reduserte formueskatten - fordi mange bedriftseiere må bruke likvide midler på å betale formueskatt.

Dette er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre. 99,5 % av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte, 93 prosent har færre enn 10. 

Disse grepene styrker bedriftenes egenfinansieringsevne og dermed vekstkraften i norsk næringsliv.

• Og vi reduserte inntektsskatten - for at de som jobber skal sitte igjen med litt mer av det de tjener.

• Vi forbedret regelverket for avskrivninger og reduserte selskapskapsskatten.

Dette er tiltak som kommer alle bedrifter til gode.

***

En viktig del av regjeringens prosjekt handler om å
forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.
• Forenkle handler om å gi enkeltmennesket større frihet, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
• Forbedre handler om kvalitet. Vi skal gjøre offentlig sektor mer kompetent, og kompetansen skal brukes der den trengs mest.
• Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

Målet er å spare næringslivet for 15 milliarder kroner i årlige kostnader innen slutten av 2017.  Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

• Så langt har vi gjennomført 12 tiltak.
• 17 er under gjennomføring.
• Og vi arbeider med over 100 nye.

Vi vil rett og slett stivbeinte prosedyrer til livs!

Blant annet tar vi tak i reglene for offentlige innkjøp. 
Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig.
Offentlige innkjøp kan være en viktig innovasjonsdriver om det gjøres riktig.

EU vedtok tirsdag tre nye direktiver som vil gi små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til offentlige kontrakter.
De gjør det også mulig å ta større hensyn til miljø, innovasjon og sosiale forhold i anbudene.

Vi jobber også med det særnorske regelverket.
10. juni legger Forenklingsutvalget frem sine forslag til forenklinger av dette. Sammen med de nye EU-direktivene vil utvalgets forslag danne grunnlaget for et helt nytt regelverk om offentlige anskaffelser i Norge.

***

Et annet hovedprosjekt for regjeringen er en storstilt satsing på kunnskap. Dette er godt nytt for næringslivet, og helt avgjørende for vår fremtidige konkurransekraft.

Den største formuen vi sitter på i Norge er den fremtidige arbeidsinnsatsen til hver og en av oss. Det er denne vi skal leve av i fremtiden.

Derfor sier det seg selv at vi har alt å vinne på å dyrke kunnskapen og ferdighetene vi har – de kloke hodene og de flinke hendene.
Det er dette som er fundamentet for fremtidens næringsliv.

• Derfor har regjeringen satt i gang et yrkesfagløft (114 millioner kroner) for å bedre kvaliteten på yrkesfagutdanning og få flere til å gjennomføre.
• Regjeringen har lagt til rette for langt flere lærlinger, blant annet gjennom høyere lærlingtilskudd.
• I tillegg investerer regjeringen mer i etterutdanning av lærere – spesielt innen matematikk og naturfag.

I Osloregionen finner vi flere spennende prosjekter i skjæringspunktet mellom utdanning og næringsliv.

• Ett eksempel er Kuben yrkesarena i bydel Bjerke som ble åpnet i høst. En storsatsing av Oslo kommune på yrkes- og fagopplæring. Her legges det til rette for tett samarbeid med næringslivet – blant annet gjennom tilbud om kurs- og etterutdanning for folk i arbeid.

• Et annet eksempel er Oslo Cancer Cluster, som gjennom sin samlokalisering med Ullern videregående gjør veien fra naturfagskolebenken og til anvendt – og livsviktig – kreftforskning – så kort som overhodet mulig.

• Et tredje spennende eksempel er Blindern videregående skole, som fra høsten av tilbyr videregående opplæring i nært samarbeid med Universitetet i Oslo.

• Kongsberg er et annet eksempel på alt dette.
”Kongsbergskolen” har blitt et begrep for god kobling mellom skole, forskning og næringsliv.

Alt dette er eksempler på aktører i Oslo-regionen som spiller hverandre gode; yrkesopplæring og næringsliv, skole og forskningsintensivt næringsliv og skole og universitet.

***

I januar annonserte kunnskapsministeren at regjeringen legger frem en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Samtidig slo han fast at Norge skal ha flere forskningsmiljøer i verdensklasse.

For å få til dette trapper vi opp satsingen på forskning, utvikling og innovasjon.

• I regjeringsplattformen gjør vi det klart at vi skal gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.

• Vi slår fast at de landsdekkende ordningene som forvaltes av innovasjon Norge skal prioriteres. De beste prosjektene skal vinne frem – samme hvor de ligger.

• Videre vil vi forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital.

Helt konkret har vi – for det første – etablert to nye såkornfond som skal bidra med kapital til unge bedrifter. Ett av disse vil være rettet mot IKT-næringen spesielt og vil forvaltes av Alliance Venture her i Oslo.

For det andre: Vi har styrket Skattefunn-ordningen betydelig.
Dette er en ordning som gir resultater:

• Et eksempel her er GasSecure AS fra Oslo. De har utviklet verdens første trådløse optiske gassdetektor til bruk både off- og onshore. SkatteFUNN har vært en viktig katalysator, sammen med etablerertilskudd og IFU-tilskudd.

• Et annet eksempel på en Oslo-bedrift som har fått hjelp av SkatteFUNN er Kikora AS. De har utviklet et matematikkprogram som hjelper elevene med individuelt tilpasset hjelp til oppgavene. Nå er de klare for å satse internasjonalt.

For det tredje: Vi har også økt bevilgningene til Forskningsråd-programmet Brukerstyrt innovasjonarena (BIA).

BIA-ordningen støtter FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i næringslivets egne strategier.

• Ett eksempel er FMC BioPolymer i Sandvika. De har fått BIA-støtte til forskning på hvordan tang og tare kan brukes innen mat- og farmasiindustri. Fiskeriministeren var på besøk der i forrige uke.

• Et annet eksempel er Borregaard i Sarpsborg. De fikk i 2012 tildelt 30 millioner kroner via BIA til produkt- og prosessutvikling basert på norsk tømmer som råvare.

Og for det fjerde: Vi styrker satsingen på næringsklyngene.
Vi har gjennom årene også gjort oss gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og NCE; Norwegian Centres of Expertise.

Osloregionen er den regionen som har flest prosjekter innen ARENA- og NCE programmet.

Jeg har nevnt Oslo Cancer Cluster og klyngen på Kongsberg.
Et tredje – og veldig spennende ”Centre of Expertise” – finner vi i Halden; NCE Smart Energy Markets, som kobler industri- og forskningspartnere innen IT, klima og energi.

Nå løfter vi ambisjonsnivået for klyngesatsingen enda et hakk, ved at vi oppretter Global Centres of Expertise – et klyngeprogram for de aller fremste klyngene våre.

* * *

Så til det siste punktet i den opprinnelige handlingsregelen:
Investeringer i bedre veier og samferdsel.

Dette er viktig for næringslivet – både med tanke på tilgang på varer og et bredere arbeidsmarked.

I statsbudsjettet for i år økte vi bevilgningene med 1,4 milliarder kroner til riksveg og jernbane.

Her i Oslo sikrer Oslopakke 3 massive investeringer i vei- og kollektivtransport.

• I regjeringsplattformen slår vi fast at vi skal planlegge for full utbygging av InterCity-strekningene i Østlandsområdet og ny jernbanetunnel under Oslo.
• Vi sier også at vi skal gjøre en gjennomgang av belønningsordningen for kollektivtransport.
• Og vi slår fast at vi er åpne for forpliktende avtaler mellom stat og kommune om boligbygging og bygging av infrastruktur som en del av bypakkene.

Her i Osloregionen har vi gjort det klart at regjeringen garanterer 50 prosent statlig andel i finansieringen av Fornebubanen.

I prosjekter som Fornebubanen, InterCity-triangelet og Oslopakke 3 er det viktig at aktørene i Osloregionen og Østlandssamarbeidet fortsatt samarbeider godt om å få til en effektiv planprosess, og at man tar tak i eventuelle utfordringer raskt.

Tenk bare på hva InterCity betyr for byene rundt Oslofjorden!
Når Follobanen mellom Oslo S og Ski står ferdig kan for eksempel mossingene reise Moss-Oslo på en halvtime – og med muligheter for opptil åtte avganger i rushtiden.
Dette åpner store muligheter for byene i Østfold.

***

Kjære alle sammen,

Samferdselstiltakene er spesielt viktige bidrag for å binde sammen og styrke Oslo-regionen som et attraktivt og effektivt bolig- og arbeidsmarked.

Og nettopp attraktivitet er et nøkkelord i videreutviklingen av en Osloregion som i større grad enn noen gang konkurrerer internasjonalt om de gode bedriftene og de klokeste hodene.

Skal regionen være best, så må den også ha den beste arbeidskraften.
Den lokale, regionale og nasjonale utdanningspolitikken kan utdanne mange, men vi vil trenge flere.

For å tiltrekke seg internasjonal spisskompetanse så må Oslo-regionen være et attraktivt sted å bosette seg.

Mange gode prosjekter bidrar til å løfte Oslo de kommende årene, og som jeg begynte innlegget med å slå fast: Osloregionen har allerede mange strenger å spille på.

Samtidig er det slik: I den internasjonale konkurransen står vi betydelig sterkere om vi henger sammen – framfor å bli hengt hver for oss.

Andreas Moan og Erlend Smeland fra Oslo universitetssykehus og Morten Dæhlen  og Frode Vartdal fra Universitetet i Oslo hadde en spennende kronikk på trykk i Aftenposten i forrige uke .

Der peker de på det store videreutviklingspotensialet som ligger i å koble de mange kunnskapstunge institusjonene i Oslo.

De sier det slik:
”Innovasjon oppstår lettest der det ligger til rette for at mennesker med ulik kompetanse møtes og deler ideer. Nært naboskap er ikke nok – man må også sikre møtepunkter og dialog.”

Å bygge disse møteplassene er et felles ansvar – og det finnes flere eksempler.

Organisasjoner som Samarbeidsalliansen Osloregionen og Oslo Business Region bidrar på samarbeid på tvers av fylker.
Universitetsalliansen Oslo knytter sammen UiO, HiOA og NMBU .

Utfordringen er å få det maksimale ut av alle de ulike samarbeidskonstellasjonene. Om vi lykkes med dette i Osloregionen blir regionen innovasjonsmotoren vi trenger. Da lykkes også Norge.

Jeg kan love at Høyre-Frp regjeringen skal fortsette å satse på tiltak som utløser mer forskning i næringslivet, og som bygger broer mellom utdanningsinstitusjonene, myndighetene og næringslivet.

Takk for oppmerksomheten.
Jeg ser frem til debatten etterpå!

_***_