Aqvakulturdagen

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit i dag!

Havbruksnæringa er en næring i konstant utvikling og endring, med et stort vekstpotensial. Dette potensialet ønsker vi å få fullt utbytte av.

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette.

Det at fiskeri og oppdrett får en stadig viktigere posisjon, er det liten tvil om. Resultatene for fjorårets eksport viste med all tydelighet at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr. Også de fire første månedene i år har vært eventyrlige. I utgangen av april hadde vi eksportert sjømat for over 28 milliarder kroner. Dette er ei økning på 26 prosent målt mot samme periode i fjor.

Til tross for at vi mistet det russiske markedet i 2014 og det var krisestemning blant mange politikere, er problemet i dag heller at vi ikke alltid klarer å levere nok.

Men leverer, det gjør vi. Hver eneste dag spises det 36 millioner måltider med norsk sjømat verden over.

Om vi legger riktige rammer har næringa et enormt potensiale som dere kan være med på å utløse!

                                                      ***

Regjeringa har ambisjoner om vekst i havbruksnæringen.

Men vi skal ikke bare selge fisk.

Norge er verdensledende innen havbruksteknologi. Teknologiutvikling og eksport av denne nye teknologien kan bli vel så viktig som selve oppdrettslaksen.                                          

For å få dette til er vi avhengige av å utvikle ny og banebrytende teknologi som kan løse de miljø- og arealutfordringer som oppdrettsnæringen står overfor.

Lakselus og rømming er de to største utfordringene.                      

Oppdrettsfisken skal holdes inne i merdene, og tiltak mot rømming er prioritert både av myndighetene og næringa.

Vi hadde en gledelig nedgang i antall fisk på rømmen i 2015, til tross for at ekstremværet i januar medførte store rømminger. 

Tekniske krav til oppdrettsanlegg og stadige forbedringer av utstyret som benyttes i havbruksnæringa har bidratt til denne positive utviklinga. Videre skal vi nå utarbeide en ny strategi for å takle problemene med rømming. 

I år er også det første året med gjennomføring av «forurenser betaler» -prinsippet i oppdrettsnæringen. Jeg ser at oppdrettsnæringas sammenslutning, som står ansvarlig for dette, har planlagt tiltak i mellom 30 og 40 elver i år. Dette er positivt.

Bevilgningan til overvåkning og kontroll med lakselus er for 2016 økt med i overkant av 27 millioner kroner.

Overvåkninga viser at det har vært relativt lave lusetall i anleggene de siste ukene. Alle fylker holder seg godt under grensa på 0,5 voksne hunnlus i snitt. Likevel er det tidvis mye lus på villfisken, spesielt sjøørreten, flere steder i landet. Dette er noe vi tar alvorlig.

Det er likevel forskjell på hvor mye de enkelte oppdrettsanleggene bidrar til problemet langs kysten. Reduserer man problemene der hvor de er størst, kan dette få positiv effekt for næringen som helhet.

I Midt-Norge har situasjonen vært alvorlig siden slutten av i fjor sommer. Utfordringa er at lakselus er motstandsdyktig mot medikamentene som brukes. Mattilsynet har derfor skjerpa kontrollen. I år har de også en egen tilsynskampanje om forsvarlig bruk av legemidler til fisk.

Nærings- og fiskeridepartementet har også til vurdering forslag til tiltak for å redusere miljøkonsekvensen av bruk av lakselusmidler.

I fjor måtte nesten 30 anlegg halvere produksjonen fordi de over lengre tid ikke klarte å etterleve lakselusregelverket. Det er derfor viktig at næringa greier å utvikle alternative behandlingsmåter. Og her vet jeg at det jobbes hardt. Vi har ei næring som er innovativ og flere alternative behandlinger er blitt tatt i bruk og er under uttesting. 

                                                        ***

 Det pågår i dag betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringa.

Ikke bare jobbes det kontinuerlig med å løse utfordringan med lakselus, men selve anleggan er også under utvikling. Vi startet med havbruk i små, åpne anlegg skjermet innerst i fjordene.

Etter hvert som produksjonen økte ble anleggan stadig større. Mer fisk i anleggene krevde nye, bedre lokaliteter med, riktig dyp og god vanngjennomstrømming. Smarte hoder og kontinuerlig teknologiutvikling har brakt havbruksnæringa dit den er i dag.

 Og ting tyder på at utviklingen akselererer. 

Videreutvikling av både dagens åpne merder og nye driftskonsepter er viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer, også i fremtida.

I tillegg til selve anleggene er det høy grad av teknologiutvikling innen utstyr knyttet til et anlegg. Dette gjelder fôrflåter, fôringssystemer, fortøyningssystemer, nøter, utvikling av utstyr for å håndtere lus og mye, mye mer. Dette utstyret kan i fremtiden bli innbringende eksportvarer, også bidra til veksten i havbruksnæringa.

Regjeringa legger til rette for at næringa skal stå fritt til å vokse videre. MEN dette kan kun skje dersom veksten skjer på de premissene naturen setter.

For å få til dette må vi utvikle avansert teknologi som kan gjøre det mulig å drive oppdrett også på andre måter og i andre områder enn i dag.  

Nye oppdrettskonsepter kan frigjøre nye arealer for akvakultur både med offshore anlegg ut mot storhavet, semi-lukkede anlegg på skjermede lokaliteter i fjordene og anlegg på land.   

Samtidig har beskjeden fra oppdrettsnæringa vært klar og tydelig; Ordninga med forskningstillatelsa legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi og nye driftsmåter.

Derfor etablerte regjeringa i november i fjor en ordning med utviklingstillatelser.

                                                        ***

Ordninga med utviklingstillatelser bidrar til å løfte teknologi fra forsknings-fasen og over i utviklingsfasen frem mot utvikling av nye produkter. I tillegg vil ordninga fremme muligheter for vekst i næringa – og samfunnsmessige gevinster.

Og det vi har sett de siste månedene ligner på en innovasjonsbølge for hele oppdrettsnæringa.

Vi er oppe i 25 søkere allerede.

Ikke overraskende har jeg registret at Akva Group er med som samarbeidspartner i flere utviklingsprosjekter; både det nedsenkbare konseptet til Atlantis Subsea Farming AS og et konsept for havbruk på eksponerte lokaliteta med bruk av tubenot i regi av Bremnes Seashore AS.  

 en 26. februar var en milepæl for norsk oppdrettsnæring.

Da ga direktoratet sine 8 første utviklingstillatelser til Ocean Farming AS, et datterselskap til Salmar ASA. Dette selskapet kjenner dere selvsagt godt til. Deres utvikling av "Havmerden" var også noe av det som konkret synliggjorde behovet for en ordning som utviklingstillatelser. 

I tillegg til at disse utviklingsprosjektan skal bidra til å løse havbruksnæringas miljø- og arealutfordringer ser vi at de i et større perspektiv også kan gi store muligheter for norsk leverandørnæring – både i Norge og utenlands. Det er viktig når landet e i omstilling.

 Omstilling er også muligheten for å overføre kunnskap og teknologi mellom de marine næringene.

Flytting av havbruk lenger ut fra kysten gjør det mer relevant å overføre teknologi fra offshorenæringa og maritim næring til havbruksnæringa.

Eller det å bruke offshorebåter i opplag innen havbruk i stedet.

Dette folkens, er omstilling i praksis!

Går vi fra off-shore til landbasert oppdrett, er det heller ingen tvil om at det ligger store muligheter her. Dagens rammebetingelser har imidlertid ikke gitt gode nok konkurransevilkår. Derfor har jeg nå åpna opp for vederlagsfrie konsesjona for landbasert lakseoppdrett.

                                                        ***

I 2015 fremmet regjeringa stortingsmeldinga om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Her forslo regjeringa et nytt forvaltningssystem for havbruksnæringa. Gjennom å sette krav om god miljøtilstand før det tillates videre vekst i næringa, er dette også en sterk driver for teknologiutvikling.

Implementering av trafikklyssystemet foreslått i meldinga, vil gi insentiver til å investere i mer miljøvennlige teknologi og driftsforma, og dermed sikre miljømessig bærekraftig vekst i fremtida.

Vi er i gang med å få på plass produksjonsområda, hvor veksten vil styres gjennom en handlingsregel basert på miljøindikatora, i første omgang lakselus.

Forslag til produksjonsområder og forvaltningsregler om fleksibilitet mellom områdene, tar vi sikte på at vil sendes på offentlig høring nå før sommeren 2016. Første vurdering etter det nye systemet vil trolig foretas i 2017.

 Jeg er sikker på at disse tiltakan vil styrke utsiktaene for vekst i oppdrettsnæringa, og for verdiskaping lokalt og nasjonalt.

                                                        ***

Oppdrettsnæringa generer allerede mye verdiskaping og aktivitet ute i distriktene, men regjeringa ønsker at kommunene skal få mer igjen for å legge til rette for næringa.

I forbindelse med Stortingets behandling av havbruksmeldinga, ble regjeringa bedt om å komme tilbake med forslag til innretning på et havbruksfond. Formålet med ordninga er å sikre en rimelig fordeling av vederlagan fra ny oppdrettsvekst på alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.

For nye tildelingsrunder fra og med 1. januar 2016 skal 80 prosent av vederlaget fra fremtidige kapasitetstildelinga til lakseoppdrett tilfalle kommunal sektor.  

Regjeringa foreslår at kommunal sektors andel av inntektene fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene med 70 prosent av totalt vederlag til kommunene og 10 prosent til fylkeskommunene. Disse satsene er i tråd med forslaget til blant andre Sjømat Norge og Nettverk for fjord- og kystkommuna.  

                                                         ***

Kjære alle sammen,

I følge FN kan vi være over 9 milliarder mennesker på jorda innen 2050.

Det blir derfor stadig større etterspørsel etter mat – og etter sunn mat fra havet. Her kan Norge bidra, og her har vi store muligheter.

Regjeringa vil at havbruksnæringa skal vokse og bli et enda sterkere lokomotiv i norsk økonomi. Men vi er alle enige om at dette må skje på naturens premisser. Kun på den måten kan vi sikre en bærekraftig bruk av de blå ressursan.

Teknologiutvikling er fremtida.

Jeg skal forsøke å svare på spørsmålet i tittelen; om hvilken betydning teknologi og teknologiutvikling kan få for oppdrettsnæringa – I Norge og internasjonalt?

Fra mitt ståsted, etter å ha fått tid til å sette meg grundig inn i havbruksnæringa og møtt en masse flinke folk og bedrifter, ser jeg lyst på framtida.

Jeg er overbevist om at norsk teknologi og teknologiutvikling vil sikre vekst i oppdrettsproduksjonen i Norge samt at teknologien i seg selv vil gi et betydelelig økt bidrag til eksportinntektan.

Helt til slutt vil jeg gi ros til AKVA Group for den jobben de gjør. Som den største utstyrsleverandøren til havbruksnæringa i Norge er de en innovativ bedrift, og en flott representant for norsk næringsliv både i Norge og internasjonalt.

Fortsett med det!  

Jeg ser, med stor entusiasme, at det her skjer masse spennende. Og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Takk for oppmerksomheten!