DNA-vaksiner til fisk

                                                                                  Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen hit i dag. Bioteknologirådet gjør et viktig arbeid og dagens tema er veldig viktig for utviklinga av lakse- og ørrettoppdretten i Norge.

Som fiskeriminister har jeg store ambisjoner for vekst isjømatnæringaog ønsker å legge til rette for at næringa skal få vokse – innenfor bærekraftige rammer.

I fjor foreslo regjeringa derfor et nytt vekstregime i stortingsmeldinga om vekst i havbruksnæringa.

Her blir det slått fast at vekst skal styres gjennom handlingsregler basert på miljøindikatorer. Det er påvirkningen av lakselus på villaks fra oppdrett som i første omgang egner seg som miljøindikator.Dette har også blitt kalt "trafikklys- systemet". Det er foreslått å dele kysten inn i 12 geografisk definerte produksjonsområder. Forslaget har vært på høring og vi gjennomgår nå høringssvarene. Det er "trafikklys- systemet" som skal brukesfor å styre produksjonskapasitet i hvert produksjonsområde. 

Lakselusproblematikken er velkjent, og alvorlig. Om vi lykkes med å holde kontroll på lakselusa vil være avgjørende for næringa. Både med hensyn til fremtidig vekst og det norske omdømmet. Særlig er jeg bekymra for utviklinga i lusemiddelbruken og resistenssituasjonen.  Det ville vært flott om det kunne utvikles en vaksine mot lakselus, men jeg vet at det er veldig vanskelig.

Sykdom vil alltid være en utfordring i biologisk produksjon.

Vi trenger derfor gode legemidler, og spesielt gode vaksiner for å forebygge sykdom. Jeg vil minne om at vaksiner mot bakterielle sykdommer har gitt oss et oppdrett der vi nesten ikke bruker antibiotika.

Virussykdommer skaper imidlertid fortsatt store tap for oppdrett. Derfor er det viktig for næringa at det er trøkk på utviklinga av nye vaksiner.

Vi må heller ikke glemme rensefisken i oppdrettet som også trenger vaksiner, og nye oppdrettsarter vil nok komme.

Det er godt å vite at vi har verdensledende miljøer og bedrifter på norsk jord som kan lage effektive vaksiner.

Vi som politikere må sørge for at lovverket ikke står i veien for å ta i bruk nye metoder for å lage disse vaksinene. RNA- og DNA-vaksiner kan nemlig bli viktige for norsk oppdrett.

Jeg er klar over at genteknologiloven fra 1993 ikke gir et entydig svar på hvordan dyr som mottar RNA- og DNA-vaksiner skal reguleres, og om de skal betegnes som genmodifiserte eller ikke.

Når nå den første DNA-vaksinen mot pancreas disease (PD) hos fisk er anbefalt godkjent i EØS-området, er saken høyaktuell. Særlig siden PD er en alvorlig virussykdom i oppdrett.

Jeg er derfor glad for at Bioteknologirådet har gått så grundig inn i dette, og merker meg at de konkluderer med at fisk vaksinert med en DNA-vaksine ikke er en genmodifisert organisme.

Men vi har en kommunikasjonsutfordring. Genmodifisering og genmodifiserte organismer (GMO) er et kontroversielt tema med sterke fronter for og imot, og sensitive saker i markedene for norsk oppdrettsfisk.

Det vil derfor være viktig å få på plass en kommunikasjonsstrategi rundt dette.

Jeg ser frem til høre hvordan de andre debattantene her i dag stiller seg til saken, og takker for oppmerksomheten så langt.