Innspillsmøte- strategi for restråstoff

Velkommen til dette innspillsmøtet, et ledd i regjeringas arbeid med å lage to nye strategier:

• Strategi for bruk av alt restråstoff og
• Strategi for helårlige arbeidsplasser og økt rekruttering!

Jeg er innmari glad for at så mange har kommet hit i dag. Det tyder på at det er mange som har skjønt hvor viktig disse temaene er for fremtidas sjømatnæring.

For i disse tider når vår økonomi går fra særstilling til omstilling, får marin næring en stadig viktigere rolle.

Vi vet at næringa har potensiale til å vokse seg mange ganger større enn i dag. Men for å få til en slik vekst er det avgjørende at vi klarer å øke verdien av vårt råstoff.

Næringa jobber derfor kontinuerlig med å utvikle sine produkta og sørge for at disse når ut til viktige markeda.

Men dette er ikke nok. Vi må også sørge for en bedre bruk av ressursene. Vi må både bruke mer av fisken vår, og på samme tid finne nye måter å bruke restråstoffet på. Det er først når vi tar hele fisken i bruk, at vi kan øke dens verdi.

Selv om det er fisken næringa lever av, er det menneskene som jobber i næringa som er den viktigste ressursen. For å sikre nok flinke hender og hoder må vi sørge for at arbeidsplassene i næringa er attraktive arbeidsplasser.

                                                        ***

Som mange av dere vet la vi frem en Sjømatindustrimelding for Stortinget i fjor høst. Her presenterte vi mange mulige tiltak for å øke sjømatnæringas konkurransekraft. 

I behandlinga av meldinga gav Stortinget sin tilslutning til flere av tiltakene, som vi nå har satt i gang:

• Vi arbeider nå for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utreder flytting av kvoteår.
• Vi fremmer økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
• Vi fortsetter åstyrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling.
• Vi arbeider langs flere akser for å sikre markedsadgang og konkurransekraft.
• Og, vi har satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Det var også et ønske om å utrede mer.

Derfor har Stortinget blant annet bedt oss om å utarbeide strategi for helårsarbeidsplasser og rekruttering.

Vi vet at helårlige arbeidsplasser og rekruttering henger sammen med de generelle rammebetingelsene i næringa og muligheten til å drive lønnsomt.

Viktige faktorer for helårlige arbeidsplasser er blant annet jevne leveranser, økt kvalitet og markedsorientering. Dette jobber vi kontinuerlig med å forbedre og oppfølginga av Sjømatindustrimeldinga er et viktig ledd i dette. 

Men jeg vil også understreke hvor viktig det er at arbeidsplassene i næringa er attraktive og konkurransedyktige.

Når kandidater vurderer sjømatnæringa som fremtidig levevei er det kombinasjonen av arbeidsoppgaver, lønn og jobbtrygghet de vurderer. Hvorvidt arbeidsplassene i marine næringer kan konkurrere med jobber i andre næringer er derfor relevant for rekrutteringsarbeidet.

Vi ønsker nemlig å rekruttere flere unge inn i næringa. For næringa trenger dem, og kystungdommen trenger næringa.

                                                        ***

Stortinget har også bedt oss om å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff.

For å sikre fremtidig vekst er det nemlig viktig at vi klarer å bruke hele fisken! Vi må derfor sørge for at marint restråstoff kan bli en enda viktigere verdiskapende ressurs.

Historisk sett ble marint restråstoff sett på som et avfallsproblem. Men i dag har det vokst fram en marin ingrediensindustri i Norge som ønsker å bruke marint restråstoff i sin produksjon.

I 2015 utnyttet vi 76 prosent av restråstoffet som ble tatt i land. Og allerede er mange sektorer innen fiskeri- og havbruk flinke til å utnytte store deler av dette.

Men vi har fortsatt mye å gå på:

• Vi kan blant annet øke volumet av bruk av restråstoff innen hvitfisk, og
• Vi kan øke verdien av restråstoffet ved å bruke mer av det til humant konsum.

Vi satser allerede mye på forskning på området. Men vi vil gjerne avdekke dersom det i dag er formelle eller praktiske hindringer for økt bruk av restråstoff. Dette kan være reguleringer, omregningsfaktor, handelspolitiske problemstillinger eller andre ting. Her trenger vi imidlertid deres hjelp. 

Hvordan kan vi øke bruken av restråstoffet?

Og hvordan legger vi til rette for at arbeidsplassene i næringa blir trygge og attraktive?

I disse to prosessene er vi opptatt av å høre næringas forslag til mulige tiltak. Det er dere som sitter med erfaringene og kompetansen! Derfor håper vi at næringa vil bidra til dette viktige arbeidet med sine meninger og innspill!

Jeg vil takke alle som har møtt opp i dag. Jeg håper på mange gode innspill som jeg kan ta med meg tilbake til Oslo. Dersom dere kommer på noe mer etter møtet kan dere selvfølgelig sende innspill skriftlig til departementet.

Jeg vil avslutte med å si at vi tar sikte på at strategiene legges frem i løpet av første halvår 2017.  Vi prioriterer dette arbeidet høyt og ønsker å få på plass gode tiltak så fort som overhodet mulig.

Takk for oppmerksomheten!