Sjømat Norges Generalforsamling

                                       Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.

2015 var nok et rekordår for Norges sjømateksport, som endte på 74,5 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået noensinne. Og vi fortsetter den gode utviklingen inn i 2016 også. Etter første kvartal ligger vi 22 prosent høyere i verdi enn etter første kvartal i 2015.

Resultatene viser med all tydelighet at norsk fiskeri – og oppdrettsnæring er et milliardeventyr.

Sjømat Norge og deres medlemsbedrifter har i stor grad bidratt til denne veksten. Det fortjener dere honnør for!

Dere bidrar med konstruktive innspill og er pådriver i viktige saker.  Dere evner også å se utover deres egen bedrift og merdkant. Og dere er en viktig aktør i samfunnsdebatten om hva vi skal leve av når oljen etter hvert avtar.

Dagens konferanse er et godt eksempel på dette!

                                                               ***

Som dere allerede vet er Norge på vei inn i en periode med omstilling. Nå er tiden kommet for å utvikle fremtidige økonomiske eventyr. Og det er i havet vi atter vil finne "den nye oljen". Det er jeg sikker på!

Sjømatnæringen har lenge vært en av de største eksportnæringene i Norge. Det er derfor ikke så rart at den blir omtalt som en av Norges store fremtidsnæringer.

Kunnskap var avgjørende for at Norge ble en oljenasjon. Tilsvarende vil forskning, utvikling og næringslivssamarbeid være avgjørende for overgangen til en ny blå- grønn økonomi.

Norge er et foregangsland for forvaltningen av havområdene. Og vi er avhengige av omdømmet til våre forskningsinstitusjoner, både deres faglige resultater, og deres stilling som frie og uavhengige i faglige spørsmål.

Mine uttalelser om forskningens rolle er de siste dagene tolket i en retning jeg ikke kjenner meg igjen i. La meg derfor få presisere.

Når jeg sier at Havforskningsinstituttet skal være næringsvennlig betyr det at de skal forske på problemstillinger som er viktige både for næring og myndigheter. Og at de skal ha en god dialog med næringsliv, andre forskningsmiljøer og forvaltning om sin forskning.

Selvfølgelig skal rådene fra forskningen være faglig uavhengige. Ellers er de ikke noe verdt. Storting og regjering prioriterer hvilke områder det skal forskes på, men forskningsmetoder og forskningsresultater skal vi selvsagt ikke blande oss inn i.

Vi mottok før påske en bekymring fra NSL knyttet til den vitenskapelige kvaliteten ved HIs forskning. Vi mottok også et brev fra Sjømat Norge med deres syn på Havforskningsinstituttet som kunnskapsstøtteinstitutt.  Begge henvendelsene tas alvorlig og jeg er, som flere av dere sikkert har fått med dere, i gang med å følge det opp.

Jeg er opptatt av at forskningen skal være best mulig. Derfor har jeg allerede besluttet å gjenoppnevne Havforskningsinstituttets faglige råd. Dette skal bestå av internasjonalt anerkjente fagpersoner, og gi råd om instituttets utvikling og kvaliteten på forskningen. Problemstillinger som Sjømat Norge og NSL har reist faller inn under dette rådets formål.

Marin forskning har vært høyt prioritert helt siden denne regjeringen tok over roret. Forskning kan hjelpe oss til å bruke mer av fisken, og å øke utnyttelsen av marint råstoff.

Regjeringen har i den forbindelse satt i gang arbeidet med en nasjonal bioøkonomistrategi. Her har både Sjømat Norge og hele NHO-systemet vært viktige bidragsytere.

                                                        ***

Stortinget besluttet i 2015 at det skal etableres et system med produksjonsområder og handlingsregel basert på miljøindikator for lakse- og ørretoppdrett. Dette mener jeg vil åpne mulighetene for vekst, og utvikling av ny teknologi, samtidig som det gir forutsigbarhet.

Når det gjelder å løse miljøutfordringene vi står ovenfor har beskjeden fra oppdrettsnæringen har vært klar og tydelig; Ordningen med forskningstillatelser legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi.

Derfor har regjeringen nylig etablert en ordning med utviklingstillatelser. Ordningen skal løfte teknologi fra forsknings-fasen og over i utviklingsfasen, frem mot kommersialisering.

Utviklingsprosjekter vil kunne gi store muligheter for norsk leverandørnæring. Og kunnskapen kan vi hente fra andre næringer, som olje- og gassnæringa.

Fiskeridirektoratet har nå mottatt elleve søknader totalt. Og vi vil ha flere. Salmars havmerd, laksehospitalet Helixir fra Måsøval Fiskeoppdrett og Nordlaks' oppdrettsskip var de første som søkte. Salmar har allerede fått tildelt utviklingstillatelser fra direktoratet.

Også når det gjelder landbasert oppdrett blir det endringer. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å tildele slike tillatelser løpende og uten vederlag. Om ikke lenge vil vi sende på høring et forslag om hvordan dette skal gjennomføres.

I tillegg vil vi sende forslag til både produksjonsområder og forvaltningsregler på parallell høring. HI, VI og andre bidragsytere har i vinter jobbet med å gjøre modelleringen enda bedre. Denne skal prøvekjøres i hele landet i vår og på forsommeren. Første kapasitetsendring i dette nye systemet blir etter planen tidlig i 2017.

Jeg har forstått at det er usikkerhet knyttet til deler av det foreslåtte systemet. La meg derfor avklare, først som sist:

Produksjonsområdene skal legge til rette for fremtidsrettet vekst. De kan ikke brukes til generelle forbud mot flytting av fisk. Vi har heller ikke planer om å lage myndighetsbestemte utsett og brakkleggingssoner. Men en del steder vil nok oppretterne organisere seg slik på privat initiativ. Det tror jeg de er tjent med.

Lakselusproblematikken er velkjent, men alvorlig. Om dere lykkes med å holde kontroll på lakselusa vil være avgjørende for næringen. Både med hensyn til fremtidig vekst og deres omdømme. Særlig er jeg bekymret for utviklingen i lusemiddelbruken og resistenssituasjonen.  

Myndighetene har allerede gjennomført mange tiltak, og jeg er beredt på å iverksette flere, i lys av Fiskeridirektoratets forslag.  I tillegg er Mattilsynet i god gang med sin tilsynskampanje rettet mot forsvarlig forskrivning og bruk av legemidler til fisk.

Så har jeg lyttet til signaler hva angår overvåkningen av rømt oppdrettsfisk. Det nye programmet kan og skal gjøres stadig bedre. Oppdrettsfisken skal holdes inne i merdene, så enkelt er det.  Derfor har regjeringen innført prinsippet om forurenser betaler.

I forbindelse med Stortingets behandling av havbruksmeldingen, ble regjeringen bedt om å komme tilbake med forslag til innretning på et havbruksfond.

Saken har vært på høring, og det kom mange innspill med forslag til mulige fordelingsnøkler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med endelig forslag til havbruksfond i Revidert nasjonalbudsjett 2016.

                                                        ***

Regjeringen fremmet Meld. St. 10 En konkurransekraftig sjømatindustri høsten 2015 og nå i går ble den behandlet av Stortinget.

Både NOU-rapporten som kom i sin tid og meldingen har skapt mye engasjement. Det er bra med debatt og engasjement. Jeg registrerer imidlertid at flertallet i næringskomiteen på mange områder fortsatt vil utrede, og lage nye strategier fremfor å handle.

Da pliktene ble innført, var målet å sikre bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Imidlertid bidrar ikke pliktene til dette i dag.

En samlet næringskomite ønsker at en kommisjon skal se på de tre pliktene i sammenheng. Jeg vil sørge for at en kommisjon blir satt ned så raskt som mulig, så denne kan begynne å jobbe med en endelig løsning.

Dette var ikke regjeringens førstevalg, men med den debatten som har vært ser jeg at det kan være fornuftig å utvide kommisjonens arbeid, slik at vi får et bredest mulig forlik.

Når det gjelder tiltak for økt konkurransekraft, har flertallet i komiteen gitt sin tilslutning til flere av regjeringens forslag i stortingsmeldinga.  Vi skal blant annet

• arbeide for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utrede flytting av kvoteår.
• fortsette å styrke forskning og utvikling og sikre markedsadgang og konkurransekraft.
• fremme økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
• Og, sette ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Til det siste punktet her vil jeg understreke at jeg er helt enig med komiteen som berømmer at aktørene i næringa har kommet til enighet. Her har også Sjømat Norge gjort en stor innsats.

Dette er i tråd med intensjonen i meldingen.

Nå er vi over i neste fase.  Stortinget har sagt sitt – jeg vil bygge videre på det gode samarbeidet i næringen når jeg nå starter arbeidet med følge opp Stortingets beslutninger. 

                                                        ***

Til slutt i dag vil jeg adressere det viktigste for sjømatnæringen- tilgang på markeder for våre produkter.

Handelspolitikken drives i dag framover utenfor WTO, av nye regionale frihandelsavtaler, slik som TPP i Asia og Stillehavet og TTIP mellom EU og USA.

TPP-avtalen kan bidra til at Norge får enda dårligere markedsadgang til TPP-land som vi ikke har avtale med, som for eksempel Japan. Viktigheten av å jobbe frem nye handelsavtaler øker derfor betraktelig.

EFTA har nå flere pågående prosesser i Asia, som er et viktig marked for sjømat. Her jobbes det med å forhandle frem avtaler med Vietnam, Malaysia og Filippinene. Vi har også nylig avtalt ny forhandlingsrunde med Indonesia, som skal finne sted i mai. Dette har vi jobbet med siden forhandlingene ble satt på vent i forbindelse med det indonesiske presidentvalget i 2014. Så dette er gode nyheter!!  

En handelsavtale med India er ytterligere en prioritet for Norge, men der er situasjonen foreløpig fastlåst. Vi jobber videre med å få til en avslutning.

I tillegg til Asia jobber Norge for at EFTA skal styrke handelsrelasjonene med Australia, Afrika (Det østafrikanske fellesskap) og Mercosur (Brasil), men dette er prosesser som vil ta tid.

USA er i denne kontekst en større sak på grunn av TTIP-forhandlingene. Norge er naturlig nok ikke en del av forhandlingene og det er usikkert når en avtale vil foreligge. Men, en avtale vil kunne ha konsekvenser for konkurransevilkårene for sjømatnæringen i USA og i EU.

Nærings- og fiskeridepartementet utlyste nylig ei utredning om konsekvenser av TTIP for Norge og ulike norske veivalg. Oppdraget gikk til NUPI og de vil nødvendigvis måtte se nøye på konsekvensene for sjømatnæringen.

Ambisjonen er at utredningen skal inngå i et beslutningsgrunnlag for regjeringa for hvordan vi skal forholde oss til TTIP.

Vi kommer til å fortsette jobben for å sikre frihandel for fisk i EU – men jeg må understreke at dette er en krevende sak. Motstanden mot å gi Norge bedre markedsadgang i EU er tydelig – og den blir mer åpenbar når vi snakker om bearbeidede produkter. I tillegg, er det klart at for å gi noe til Norge, vil EU ha noe tilbake.

Vi var derfor godt fornøyde med fjorårets avtale med EU, med gjennomslag for nye tollfrie kvoter for bearbeidede makrell og sildeprodukter.

Det jobbes med gjennomføring av avtalen, men dette trekker dessverre ut i tid på grunn av kompliserte gjennomføringsprosedyrer i EU. Jeg håper vi får på plass de nødvendige formalitetene raskt, slik at EU kan åpne de nye kvotene.

Mest realistisk vil nok disse først åpnes til høsten 2016.

                                                        ***

Kjære alle sammen.

Sjømatnæringen vil bli bare viktigere og viktigere for Norge.

Vi skal bidra gjennom å legge til rette for økt sjømatproduksjon og styrke konkurransekraften i næringen.

Skal vi få til dette må vi satse videre på forskning og utvikling, fortsette arbeidet med å sikre markedsadgang og, ikke minst, forenkle rammebetingelsene til næringen.

Jeg håper dere ser at vi gjennom å legge frem de to meldingene jeg har omtalt i dag for Stortinget, har tatt viktige skritt i riktig retning.

Vi har bokstavelig talt et HAV av muligheter, la oss sammen finne frem til de beste!

Tusen takk for oppmerksomheten!