Tale: En fremtidsrettet fiskeflåte

Sjekk mot framføring

Kjære alle som er til stede her i dag,

Jeg syns det er veldig trivelig å kunne besøke dette tradisjonsrike seminaret.

Til alt overmål foregår det på hjemstedet mitt, Senja. Dette er en region der fiskeri- og havbruksnæringa er betydelig, og den er livsviktig for kysten og for nasjonen. 

Husøy og Senja er bilder på ei verdensledende norsk fiskerinæring. Denne posisjonen er vi alle enige om at vi skal forsvare og bygge videre på.

***

Havet som matfat blir stadig viktigere.

Derfor er en langsiktig og fremtidsretta forvaltning av ressursene i havet ei forutsetning for den samfunnskontrakten fiskeriene har.

Nemlig å gi en stadig voksende verdensbefolkning sunn og god mat fra havet. God ressursforvaltning styrker også grunnlaget for å kunne ha ei robust fiskerinæring.

[Fiskeflåten og fylkesbindinger]

La meg slå fast først som sist, fiskeflåten skal kunne følge effektivitetsutviklinga i samfunnet. Jeg mener at det er riktig å legge best mulig til rette for at det kan skje.

Fylkesbindingene slik de har vært, mener jeg har vært til hinder for dette.

Å myke opp fylkesbindingene vil gi fiskeflåten større muligheter til å utvikle seg slik de selv finner at det er mest hensiktsmessig.

Særlig syns jeg at det er maktpåliggende å skape et størremarked for fartøy i de områdene hvor det i dag er færrest fartøy. 

Gjennom å lage ei ordning for hele landsdelen, kan Nord-Norge sikre seg sin del av kystflåten sitt torskefiske.  Samtidig gir det nord-norske rederier større mulighet til å ekspandere.

Ei landsdelsordning vil også kunne utjevne prisforskjellene mellom de nordligste fylkene. På den måten vil alle her stå meir likt når det gjelder tilgang på finansiering.

***

Jeg har hørt at enkelte hevder at justeringene i fylkesbindingene er i strid med uttalelsene fra Stortinget sin næringskomite.

Den her logikken klarer jeg ikke å følge heilt.

Næringskomiteen har uttalt at vi må avvente endringa i strukturpolitikken til arbeidet i kvoteutvalget er klart.

Nå er det sånn at fylkesbindingene ble innført lenge før strukturkvoteordningene, og gjelder også videre enn disse. Jeg mener derfor at ei endring i fylkesbindingene ikke kan være i strid med næringskomiteen sine uttalelser.  

[NFDs instruks om krav til forholdet mellom fartøystørrelse og driftsgrunnlag]

Så er vi over på et anna sentralt tema. Hvor stor frihet skal fartøyeieren ha til å utforme sitt eget fartøy?

Da tenke jeg på utformingen på bakgrunn av de fiskekvotene som fartøyet er tildelt.  Her er forvaltningspraksisen et komplisert felt.

Instruksen fra 12. januar i år kom uten tvil som ei etterlengta avklaring og forenkling av forvaltningspraksisen.

Ei forenkling som både næringa og forvaltninga absolutt er tjent med.

I instruksen blir fleire viktige hensyn balansert:

• Den skal beskytte kvotegrunnlaget til den minste flåten.
• Den skal sikre likebehandling og forutsigbarhet for næringa.
• Og sist, men ikke minst, skal den bidra til forenkling.

Jeg mener vi har funnet den riktige balansen mellom disse hensynene.

Jeg kan ikke se noe reelt behov for å begrense fartøyeieren sin frihet meir enn vi allerede har gjort.

***

Instruksen har ført til mye debatt og stort engasjement rundt fiskeripolitikken. Det syns jeg er bra.

Vi trenger debatt om fiskeripolitiske saker.

Men det som ikke er bra, er at debatten til dels har vært ført på feil premisser.

Det toppa seg da Fiskeribladet Fiskaren kom med grunnløse påstander om at jeg ga ekstrakvote til en kompis. Jeg er naturligvis glad for at avisen har beklaget, og trukket påstandene tilbake.

Jeg har også registrert at Norges Fiskarlag og jeg har et noe ulikt syn på balanseringa av de ulike hensynene.

Jeg tror likevel at Fiskarlaget og jeg er enige om at Instruksen sikrer både likebehandling, forutsigbarhet og forenkling. 

Noen har sagt, at Instruksen berører strukturkvoteordningene for fiskeflåten, eller hvor mye kvote man kan samle på ett fartøy.

Det er heller ikke riktig.

Det er det offentlige Eidesen-utvalget som skal vurdere strukturkvoteordningene. Dette forutsatte også Stortinget da de behandla Sjømatindustrimeldinga. 

Så har jeg registrert at Norges Kystfiskarlag er svært skeptisk til Instruksen. Her dreier det seg om at vi rett og slett er heilt uenige.

***

[Eidesen-utvalget/kvoteutvalget]

Som dere er klar over, så har vi i dag 15 ulike konsesjonstyper for havfiskeflåten, og 11 ulike adgangsbegrensede fiskerier for kystflåten.

Dette er grunnlaget for tildeling av kvoter av hvert enkelt fiskeslag til hvert enkelt fartøy i hver enkelt gruppe. 

Jeg tror de fleste kan være enige om at hvis vi i dag skulle ha tegnet opp kvotesystemet fra grunnen av, ville det neppe sett helt ut som det nå gjør.

Jeg sier ikkeat kvotesystemet vårt er dårlig, men det har trolig rom for forenkling og forbedring. 

Kvotesystemet har heile tida utviklet seg parallelt med utviklinga i fiskeriene. Det betyr at vi gjennom de siste 30 årene har gått fra et tilnærmet fritt fiske til ei gjennomregulertfiskerinæring.

En stadig mer effektiv fiskeflåte har gjort det nødvendig å lukke fleire fiskerier, og i tillegg innføre ulike effektiviseringsordninger.

Heile tida har målet har alltid vært å tilpasse fiskeflåten til de fiskeressursene som er tilgjengelige.

***

Den såkalte strukturkvoteordninga har i dag en viktig funksjon. Den skal legge til rette for effektivitet og lønnsomhet.

Samtidig ser vi at ordninga bidrar til å befeste de ulike gruppene, og fleksibiliteten blir stadig mindre. 

Hvis vi retter blikket langt fremover, så har vi to alternativ.

Enten kan vi fortsette som vi gjør.

Det betyr at vi med jevne mellomrom øker kvotetakene. Fleksibiliteten som mangler, bøter vi på gjennom lapping og enkeltstående nye ordninger.

Eller – vi kan gjøre ei grundigere vurdering av heile kvotesystemet.  

Da går vi åpent ut for å se om det kan finnes alternative modeller.

Modeller som både kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten, og som kan gi større fleksibilitet for dem som driv i denne næringa.

Etter min mening vil det ansvarlige valget være å gjøre ei nyvurdering.

Derfor satte regjeringa ned Eidesen-utvalget. De har som kjent fått mandat til å gjøre en fullstendig gjennomgang av dagens kvotesystem.  

Enkelte har stilt seg uforstående til hvorfor et nytt utvalg etter Tveterås?

Svaret er enkelt. Det var ikke en del av sjømatindustriutvalget sitt mandat å skulle gi ei grundig analyse av kvotesystemet.

Sjømatindustriutvalget gir imidlertid en god virkelighetsbeskrivelse.

Flertallet skriver i sin vurdering at "Dagens strukturkvoteordning begrenser flåteleddets innovasjonsevne. Og den begrenser muligheten for effektiv utnyttelse av kapasiteten og høyere lønnsomhet. Herunder kommer realisering av grunnrenta". Eller ressursrenta om dere vil.

Eidesen-utvalget går derfor videre og ser på mulige alternativer til dagens system. Her inngår også strukturkvoteordninga og spørsmålet om tidsavgrensning.

*** 

[Ressursrente]

Så er det sånn at fiskerne høster av fellesskapet sine verdier.

Og lønnsomheten i de norske fiskeriene har økt betraktelig i de seinere årene.

Hvis de som driver fiske, har organisert utnyttelsen effektivt, gir naturens egen ”produksjon” av høstingsklar fisk grunnlag for en ekstra avkastning.

Denne "ekstraprofitten" - ressursrenta - har til nå ikke har vært beskattet. Begrunnelsen har vært at ressursrenta skal tilfalle næringa og kystsamfunnene.

Samtidig ser vi at når den enkelte selger fartøy for fortsatt drift, forsvinner kapitalen ut sammen med den som går ut av næringa.

Det blir stadig færre som driver fiske. Da må vi må stille oss spørsmålet om det er riktig at ressursrenta fortsatt skal gå til den enkelte i næringa?

Her har vi behov for å tallfeste hvor store verdier dette utgjør.

Vi har også behov for å få klarhet i hvordan tilbakebetalinga til samfunnet kan skje.

Hvor stor skal ressursrenta være? Bør den underlegges en særskilt beskatning? Det er jo det som er tilfelle for noen andre sektorer som nytter gratis naturressurser.

Vår oppgave er å sikre at denne nasjonale ressursen kommer fellesskapet til gode.

Derfor skal Eidesen-utvalget også utrede hvordan fremtidige generasjoner kan sikre seg sin del av ressursrenta, altså av de verdiene som blir skapt av vår felles nasjonale fiskeressurs. 

[Tidsavgrensning av strukturkvoter]

Så over til strukturkvoteordninga.

Skal vi ha ei tidsbegrensning som er fastsatt på forhånd i strukturkvoteordninga? Debatten om ordninga har gått over tid.  Ordninga har vært fjerna og så innført på nytt.

Regjeringa sitt primærsyn er nedfelt i Sundvoldenplattformen: ”(…) strukturerte kvoter skal være tidsuavgrensa.”

Samtidig kan vi ikke ha det slik at disse reglene blir endra frem og tilbake fleire ganger.

Eidesen-utvalget gir en anledning til å finne et balansepunkt for fremtidige løsninger.

Målet er å oppnå et bredt stortingsflertall om løsninga.

Å se nærmere på dette spørsmålet blir også en oppgave for Eidesen-utvalget. 

[Forholdet til dagens system]

For enhver næringsutøver er det avgjørende å kunne planlegge etter forholdene.

Å legge om kvotesystemet vil være tidkrevende. Næringa har også behov for forutsigbarhet. Både på kort og mellomlang sikt må næringa få anledning til å tilpasse kapasiteten sin til ressursgrunnlaget.  Det betyr at ei slik endring må varsles god tid i forveien.

Utvalget skal derfor også vurdere hva som kan være et godt tidspunkt for å innføre et eventuelt nytt system. 

Det er avgjørende at fiskerinæringa også må kunne holde tritt med produktivitetsveksten i samfunnet for øvrig.

Derfor er det nødvendig at strukturkvoteordninga fortsetter å fungere som nå i hele prosessen.  Det inkludere også eventuelle nødvendige justeringer og utvidelser.

***

Til slutt vil jeg benytte anledningen til takke Fiskarlaget Nord for gode og konstruktive innspill til debatten.

Faglig funderte råd bidrar til en konstruktiv dialog om framtida til fiskeriene.  Det er noe jeg verdsetter høyt.

Fiskarlaget Nord er opptatt av å opprettholde en differensiert fiskeflåte med plass for både små og store fartøy.

Denne ambisjonen deler jeg fullt ut.

Bekymringa om at særlig Finnmark er i ferd med å tappes for fartøy over 15 meter, er noe jeg tar med meg.

Når det gjelder instruksen om bytte av fartøy, kan jeg forsikre om at jeg vil gjøre som Stortinget har bedt meg om. Det betyr at jeg vil «vurdere å implementere forslagene fra Fiskarlaget". Når jeg har gjort denne vurderinga, vil jeg gå tilbake til Stortinget med saken.

Fiskarlaget sitt forslag innebærer at det for en fartøyeier i hjemmelsgruppen 11 til 15 meter, ikke blir mulig å bytte til en båt over 21 meter.

Per i dag er det 25 fartøy som har benytta seg av denne muligheten.

Så langt er det ikke noe som tyder på en eksplosiv vekst som følge av instruksen. Men dette vil jeg følge nøye framover. 

Jeg er også klar over at Norges Fiskarlag ønsker å fjerne fylkesbindingene heilt. For meg er det nyttig å få en fersk bekreftelse på at dette også gjelder Fiskarlaget Nord. 

Jeg forstår ønsket om å gå lenger enn det regjeringa har gjort. 

Samtidig tror jeg som sagt at løsninger med ei todeling av kysten, vil gi økt fleksibilitet.  Det vil gi nord-norske rederier bedre muligheter til å ekspandere. 

Så tror jeg vi alle ser fram til Eidesen-utvalget sine forslag til et fremtidig kvotesystem.

Jeg har gitt utvalget utsatt frist til å levere NOU – til ut desember 2016, men ellers ser jeg ingen behov for endringer. 

Utvalget sine anbefalinga blir viktige i debatten om hvordan vi skal sikre en lønnsom og levedyktig fiskeflåteframover.

***

For å få det til er vi også heilt avhengige av at fiskeflåten kan trekke til seg engasjerte og interesserte unge fiskere. Fisken skal gi kystungdommen muligheten til å leve av å høste fra havet. Og utgangspunktet vi har, er utmerket. Både i denne regionen og på andre deler av kysten.

Derfor vil jeg minne om at jeg har bestemt at det skal lyses ut inntil ti nye rekrutteringskvoter for 2017.

Målet er å gjøre det lettere å etablere seg som fartøy-eier, og å sikre rekruttering til fiskeryrket.

*** 

[Avslutning]

Kjære alle, da skal jeg avslutte med å si at jeg gleder meg til å fortsette diskusjonen.

Ellers håper jeg at jeg får anledning til å slå av en prat med flest mulig i etterkant av paneldebatten.

Tusen takk for meg!