Åpning av Norsk offshore havbruksdag 2017

Sjekkes mot framføring

Offshore havbruk er et nytt kapittel i det fantastiske eventyret om norsk sjømatnæring.

Dette eventyret er en del av det store eventyret om Norge som havnasjon. Vi har vært pionerer til sjøs i over tusen år!

Kapitlet om offshore havbruk er også en del av eventyret om omstilling i norsk økonomi. Der havbruk bidrar til det grønne skiftet. Der aktivitet, ekspertise og erfaring fra petroleumseventyret finner nye bruksområder. Og blir til ny næring, og nye eventyr.

***

Dere som e her i dag, er med å på skrive dette nye kapitlet.

Om offshore havbruk.

Og med det har dere en nøkkelrolle i den videre utviklinga av norsk sjømatnæring, Norge som havnasjon, og av norsk økonomi.

For vi trenger ny teknologi når norsk havbruk skal gå utaskjærs.

Og ikke bare det: vi trenger oppdaterte rammer, regelverk og politikk sånn at vi legger til rette for denne utviklinga. Og ikke hindrer den.

Derfor er det viktig for meg å være her i dag og åpne Norsk Offshore Havbruksdag 2017!

***

Jeg skal først si litt om utviklinga i norsk havbruk.

Som rett og slett er et milliardeventyr.

For hvem skulle trodd! For bare 10-15 år siden? At sjømatnæringa skulle oppleve den fenomenale veksten som har vært.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarda kroner.

Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015.

Og det øker videre i 2017.

Vi er på vei mot tresifra! Og veksten fortsetter.

I dag er sjømatnæringa en av Norges viktigste eksportnæringer. Og Mr. Salmon kanskje den mest kjente nordmannen internasjonalt.

Vi er verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina.

Slett ikke verst, når vi sammenligner størrelse og folketall.

• Rundt omkring i verden serveres det 35 millioner måltider norsk sjømat hver dag!
• Og: I fjor eksporterte vi i sjømat for 15 milliarder kroner mer enn det Frankrike eksporterte vin for!

Og den virkelig gode nyheten er:

Det stopper ikke der. Eventyret har så vidt begynt.

I en rapport fra Sintef har forskerne beregna at den marine verdiskapinga kan være 550 milliarder i 2050.

Det er ei seksdobling fra i dag!

Mye av dette er knytta til lakse- og ørretoppdrett som er og vil være en motor for veksten. Men havet har mye mer å by på!

Og vi skal utover. Lenger ut til havs.

Og vi skal fortsette å vokse.

Da skal vi ikke glemme norsk kunnskap og teknologi. 

Den sterke kompetansen vi har opparbeida oss fra oljeeventyret og det maritime e et enormt konkurransefortrinn.

Under mine offisielle besøk i utlandet møter jeg mange aktører som er veldig interessert i vår teknologi og kompetanse.

Og det styrker meg i trua på at norsk teknologi og kunnskap kan bli like store eksportvarer – og kanskje enda større - enn sjømaten.

Derfor må vi hele tiden være i front på forskning og på utvikling– både for å opprettholde vår gode posisjon og for å skape nye muligheter.

***

Sist fredag klokka 23:46, fjorten minutter før fristen gikk ut ved midnatt, fikk vi inn den siste av i alt 104 søknader om utviklingstillatelsa.

Floating Fish Farming Unit sitt konsept for offshore oppdrett med bruk av fornybar energi, var siste søknad.

Fiskeridirektoratet fortelle at det kom inn 8 søknader den siste timen før fristen gikk ut.

Det vitner om søkere som står på til siste slutt!

I søknadene ser vi at mange tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre havnæringer, særlig fra maritim næring og olje- og gassnæringa. Og mange av dem satser utaskjærs.

Da jeg var her for nøyaktig ett år siden, og åpnet akkurat den samme konferansen, var det bare Salmar som hadde fått tildelt utviklingstillatelser for sin Havmerd.

Siden sist har Norlaks fått tildelt 21 tillatelser for sin Havfarm.

Totalt er det fem som har fått innvilga tillatelser til nå:

• Midt-Norsk Havbruk har fått innvilga for "Aquatraz". Riktignok ikke et utaskjærs anlegg, men bygd med offshore teknologi.
• "Egget" fra Marine Harvest har også fått innvilga tillatelser,
• og AkvaDesign for sin lukka merd, som vi skal høre mer om seinere i dag.

De fem er de første i ei lang rekke søknader fra spennende prosjekter.

Når søknadene er behandla, og tillatelsene tildelt:

Da er det jobben virkelig begynner.

Da skal disse prosjektene realiseres.

Og det kommer ikke av seg sjøl. Det er mange skjær i sjøen.

Ett av dem er kostnadsbildet.

Dette veit jo dere, som driver med verdiskaping.

Men jeg sier det likevel: Det er viktig å ikke la kostnadene løpe løpsk!

Eller som tidligere statsminister Jan Peder Syse sa det en gang:

"Selv det enkleste overskudd er bedre enn det mest raffinerte underskudd!"

 

Samtidig vil jeg gjerne benytte anledninga til å berømme alle som prøver. Alle dem som har søkt om utviklingstillatelser.

For det er ikke alle som får tildelt tillatelser. Til nå har 23 konsepter fått avslag. Og det blir flere.

Men: De som får avslag er også viktig, for de tør å prøve!

Og det er utrolig viktig at folk med ideer tør å satse for å sette dem ut i livet. Også de som ikke lykkes.

Vi har sett det opp gjennom årene. Mange har feila i norsk oppdrett. Med laks og ørret, i begynnelsen. Med torsk og kveite og med blåskjell. For å nevne noen.

De er veldig viktige fordi de viser vei. Og for kunnskapen de etterlot seg, sjøl om prosjektet slo feil.

Så derfor: Takk til alle som ha prøvd. Som har tatt risikoen, investert tid og penger og levert søknader.

Alle søknadene som har kommet inn er et tydelig tegn på at næringa er framoverlent og ønsker å være med på teknologiutviklinga. 

Dette er omstilling i praksis!

***

Poenget mitt er at denne typen tenkning - framover og på tvers - det ønsker vi å se enda mer av!

Dette er en viktig grunn til at regjeringa la frem en havstrategi i februar. Som er en naturlig fortsettelse av en satsing på hav som begynte da vi kom i regjering.

Havnæringene er næringer der vi har strategiske fordeler globalt.  For oss handler det om å videreutvikle dette og øke mulighetene for bærekraftig vekst, flere arbeidsplasser og å utnytte potensialet i havet – på tvers.

• Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene og vurdere en felles overbygning over dagens havprogrammer.
• Vi skal også sørge for at regelverket ikke hindrer utvikling og innovasjon i næringen. Derfor har vi bedt Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet gå gjennom og vurdere regelverket for havbruk lengre til havs. I samarbeid med Arbeidstilsynet. Og det arbeidet skal dem fortelle mer om her i dag.

 Så håper jeg regjeringa får forslaget til statsbudsjett for 2018 gjennom i Stortinget.

Som alle budsjettene våre til nå, har vi foreslått et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn. For omstilling, innovasjon og utvikling.

Vi ser at politikken virker. Ledigheten går ned og veksten er på vei opp. Men vi kan ikke lene oss tilbake.

Til neste år foreslår vi å bruke 9,2 milliarder til næringsretta forskning og innovasjon. Det er ei økning på 4,3 milliarder siden 2013. Altså nesten ei dobling!

Det har heller aldri vært satset så mye på havforskning som under denne regjeringa. En stor andel av forskningsmilliardene er rettet mot havnæringene. For å styrke oss enda mer for framtida til havs.

 ***

Og så har jeg nevnt utviklingstillatelsene som vi lanserte i 2015. Som utløser mange spennende innovasjoner og ny teknologi.

Som også øke bærekraften og utnyttelsen av havet som produksjonslokale. Dette vil vi se mer av!

Ordninga har nå virka i to år og skal evalueres.

Som dere sikkert kjenner til, har vi også bevilga 50 millioner til etablering av "næringslivets sløydsaler": katapult-sentre for næringslivet. Hvor bedriftene kan teste ny teknologi.

Sintef Raufoss og Elkem har fått oppgaven å etablere nasjonale Katapult-sentre. Nå er det viktig at bedriftene rundt om i landet bruker "sløydsalene".

Også dere som utvikler teknologi til norsk havbruk.

Vi skal også følge opp Havstrategien ved å gi marin og maritim næring muligheter for å teste ut løsninger i fullskala gjennom et "Demo2000" i Forskningsrådet.

 ***

Og så vil jeg minne om de største grepene vi gjør for hele næringslivet. De største tallene.

• Med forslaget til statsbudsjett for 2018 vil den samlede reduksjonen av skatter og avgifter under denne regjeringen bli tilsammen 26 milliarder kroner. Som fremmer vekst, omstilling og investeringer i norske arbeidsplasser.
• Og så har vi nådd forenklingsmålet vårt! Når Stortinget forhåpentligvis vedtar forslaget vårt til endringer i regnskapsloven, er næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler kutta med 15 milliarder kroner siden 2011.

Dette er til sammen 41 milliarder kroner som nå kan brukes på verdiskaping isteden for skatter og avgifter til det offentlige. Til investeringer i ny næringsvirksomhet, i nye løsninga. Både på land og til havs. Og her har vi også ambisjoner om å gjøre mer de neste fire årene.

***

Men – for å gjenta meg sjøl til slutt:

Sjøl om regjeringa legger til rette med rammebetingelser, skattelettelser, regelverk og satsing på kunnskap og innovasjon;

Og vi satser på havet, vi satser på havbruk, og vi satser på framtidsretta og bærekraftig vekst i norsk havbruk og i industrien;

Så er næringa sjøl i førersetet.

Og noen aktører går foran. Dere går foran.

Dere som jobber med å utvikle ny teknologi til norsk havbruk, er med på å skrive et nytt kapittel i det norske haveventyret. Og i norsk historie. Det er nå norsk havbruk beveger seg utover.

Og utaskjærs.

Dette er begynnelsen på framtida i norsk havbruk.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Takk for meg, og lykke til med konferansen og framtida!

***