Tale hos Fiskebåt - sjømatnæringens rammebetingelser

Sjekk mot fremføring

Kjære dere, det siste året har vært et interessant år. 

Jeg har absorbert så mye kunnskap som jeg aldri før har gjort. Samtidig har jeg fått et varmt hjerte for denne næringa. 

Jeg har møtt utrolig mange interessante mennesker som virkelig står på for at denne næringa skal kunne oppfylle de fremtidsmulighetene den har. 

Da er det ekstra gledelig at for første gang på 20 år ser vi en økning i tallet på fiskere. Fra 2015 til 2016 er det kommet til 114 nye fiskere.

40 prosent av de nye fiskerne er under 30 år.

Interessen for fiskeriutdanninga øker også.

Dette er veldig gode nyheter for Norge.

 

Rekordår for sjømat

Til alt overmål har vi nok en gang lagt bak oss et rekordår for norsk sjømateksport. 

Selv om jeg har veldig lyst til å ta æren for at det går så bra, må jeg si at det er alle dere andre som jobber innafor sjømatnæringa, som har gjort tallene fenomenal.

Jeg tror enda flere nå får øynene opp for hvor viktig næringa er. At sjømatnæringa i større og større grad vil være en de av viktigste bidragsyterne for vår fremtidige velferd.  

91 milliarder kroner sier sitt om det.

Etterspørselen etter norsk sjømat er jo faktisk mye høyere enn det vi klarer å levere!

Foran dere står det rett og slett en stolt fiskeriminister.

Spørsmålet er hvordan vi kan legge til rette for mulighetene til å høste mer fra havet? I en verden som trenger mer sjømat og proteiner blir dette et viktig tema.

Forutsetninga er at det må skje på en bærekraftig måte.

Vi må klare begge deler. Vi må løse miljøutfordringene, samtidig som vi får mer ut av råstoffet vi høster.

 

Ressursforskning – spleiselag mellom stat og næring

Ressursforskning er en forutsetning for bærekraftig bruk av livet i havet. 

I denne regjeringsperioden er ressursforskninga styrket. 

Klimaendringene fører til mindre is, og store fiskebestander øker utbredelsen sin. Alt dette gjør at behovet for ny kunnskap er stort.

De havarealene som må overvåkes, har derfor blitt veldig mye større i løpet av ti til femten år. Vi snakke om en økning i areal på størrelse med Nordsjøen. 

Havforskningsinstituttet alene bruker over en halv mrd. kroner per år på overvåking, datainnhenting og forskning på livet i havområdene våre.

Bidraget fra fiskeriforskningsavgiften har økt fra 151 mill. kroner i 2015 til 236 mill. kroner i 2017.

For å få så godt grunnlag for havforskinga som råd er, er det viktig å kople næringa og forskninga sine kunnskaper.

Her gjør Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) en viktig jobb. Utvalget bidrar til å utveksle erfaring og informasjon mellom forskere og næring.

I 2016 - og 2017-budsjettet er det bevilga omstillingsmidler til forskningsfartøy for til sammen 220 mill. kroner. Dette går til oppgraderinger og til et nytt kystforskningsfartøy.

Så langt har 100 mill. krona gått til norske verft.

Vi tror derfor det er gode sjansa for at norske verft og utstyrsleverandører kan vinne kontraktene som utlyses i 2017. 

Slik styrker vi både den marine forskningskapasiteten og sysselsettinga. 

I tillegg har staten bevilget 972,1 mill. kroner til det nye isgående forskningsfartøyet i 2017. 

Ressursforskning er et godt eksempel på det jeg vil kalle et vellykket spleiselag mellom staten og næringa.

 

Internasjonale avtaler

I arbeidet med å oppnå bærekraftige fiskerier, er de årlige forhandlingene om forvaltning av delte bestander, avgjørende. 

De viktigste fiskeriforhandlingene er de vi har med EU og Russland. I tillegg kommer kyststatsforhandlingene om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule.

Det er et steg i riktig retning at kyststatene nå har klart å enes om totalkvoter for 2017 – både for norsk vårgytende sild og kolmule.

Jeg er glad for det enigheten betyr: nemlig stabilitet og forutsigbarhet. I år kan fiskerne igjen planlegge og gjennomføre et godt fiske. Det betyr lønnsomhet og verdiskaping langs hele kysten. 

I nord er fiskeriene rike. Det er all grunn til å være stolte av fiskerisamarbeidet vi har med Russland i Barentshavet. 

Totalkvotene for fellesbestandene er fastsatt for 2017.

Og vilkårene for å gjennomføre fiskeriforskningstokt i hverandres soner er diskutert.

Vi har nå fått tillatelse for ett tokt. Vi håper at vi med dette er på rett spor. 

Når det gjelder de pelagiske forhandlingene, er det positivt at Norge, Færøyene og EU har inngått en avtale om makrell for 2017. 

Jeg er veldig glad for at vi har blitt enige med EU om en fiskeriavtale for 2017.  Avtalen er uten tvil verdifull for begge parter. Vi vil derfor legge stor vekt på å opprettholde det gode samarbeidet fremover. 

EU er midt i implementeringa av forbudet mot utkast av fisk. Innføringa skjer gradvis, og skal være fullført i 2019. 

Norge og EU er derfor mye nærmere hverandre når det gjelder helt grunnleggende tilnærming til fiskeriforvaltning.  

Det er godt nytt for både fiskebestander og økosystem i Nordsjøen.

 

Pliktsystemet - Stortingsmelding

Hjemme står vi overfor utfordrende oppgaver i norsk fiskeripolitikk. En av disse er lønnsomheten i filetindustrien og derigjennom pliktsystemet som er knyttet til noen torsketrålere. 

Det pliktsystemet vi har, er komplisert og politisk kontroversielt. 

I sjømatindustrimeldinga foreslo regjeringa:

• Å oppheve bearbeidelsesplikten
• Å regionalisere leveringsplikten til fylker
• Og nedsette en kommisjon som skulle vurdere kostnadene og verdiene knyttet til aktivitetsplikten for fartøyeier, industri og lokalsamfunn.

Under behandlinga av Sjømatindustrimeldinga, ba Stortinget regjeringa om å oppnevne en kommisjon for å vurdere alle sidene ved hele pliktsystemet.

Kommisjonen leverte rapporten sin 12. oktober. Den ble umiddelbart sendt på høring. 

Pliktsystemet har lenge vært modent for endringer. Ekspertgruppa har foretatt en grundig gjennomgang av pliktene og vurdert flere alternative løsninger.

Nå har vi grunnlaget for å finne frem til gode løsninger. 

I denne sammenhengen ser jeg for øvrig ingen hensikt i å avvente behandlingen av rapporten fra kvoteutvalget. Det er ikke de samme problemstillingene som drøftes. 

Alt kan ikke vente på alt – da får vi aldri gjort noe. 

Saken vil bli behandlet i statsråd 3. mars. 

Meldinga om pliktsystemet vil bli fremmet til Stortinget tidlig i 2017.

 

Eidesen-utvalget

Når det gjelder kvotesystemet, så har det utviklet seg parallelt med utviklinga i fiskeriene – fra et tilnærmet fritt fiske til et gjennomregulert fiske.

På den positive sida har vi godt med fisk. Vi har flinke fiskere som tjener gode penger. Næringa er subsidiefri, og vi har en differensiert fiskeflåte.

Den problematiske sida kan nok de fleste her være enige med meg i. Vi har et kvotesystem som har blitt svært komplekst og byråkratisk. 

Jeg er overbevist om at mye kan gjøres annerledes.

At vi kan finne nye løsninger, som gir den enkelte større frihet og flere valgmuligheter. Uten at det går på bekostning av fellesskapet sine interesser.

Nå foreligger forslagene, og jeg mener at utvalget har levert godt på mandatet. 

Jeg forventer ikke at alle skal være enige i alt, men jeg ønsker at vi nå får en bred debatt som skal legge grunnlaget for hvordan norsk fiskerinæring skal møte framtida sine krav. 

Jeg håper det blir en opplyst debatt, og at folk setter seg godt inn i forslagene. 

Kriteriene for utvalget vil være viktige stikkord i et framtidsretta kvotesystem: effektivitet, fleksibilitet og legitimitet. 

Før lunsj redegjorde lederen for utvalget, Arild Eidesen for kvoteutvalgets innstilling. 

Jeg skal ikke stå her i dag og konkludere. Først skal rapporten fra Eidesenutvalget høres fram til 28. april.  

Etter dette kan vi sammen legge grunnlaget for hvordan norsk fiskerinæring skal møte framtida sine krav.

 

Ressursrenta

Kvoteutvalget har også sett på hvordan ressursrenta skal behandles i framtida. 

Det er på sin plass å gjenta det jeg sa her i fjor. Slik strukturutviklinga i fiskerinæringa har vært, er det da riktig at ressursrenta fortsatt skal gå til den enkelte i næringa?

Eller at de som selger seg ut, tar den med seg? Hvordan kan vi sikre at framtidige generasjoner får ta del i verdiene som skapes av vår felles nasjonale fiskeressurs?

 

Strategi om restråstoff

Så over til spørsmålet om restråstoff. 

Vi har sagt at vi skal forenkle, gi sjømatnæringen økt fleksibilitet og fremme økt samhandling.

Blant annet vil vi arbeide for å øke andelen av restråstoff som bringes på land.

Økt bruk av restråstoff og endra bruk av restråstoff kan øke både verdien av fisken og lønnsomheten for hele sjømatindustrien. 

Da jeg var her i fjor, sa jeg at Nærings- og fiskeridepartementet vil undersøke om det fins formelle eller praktiske hindringer for at bruken av restråstoff kan økes. 

I fjor kom bioøkonomistrategien. Den er et verktøy som kan brukes til å øke andelen av restråstoff som bringes på land. 

I løpet av våren følger vi også opp Sjømatindustrimeldinga med en egen strategi på restråstoff.

 

Midlertidig rederikvoteordning

Jevn strukturering med forutsigbare rammevilkår er viktig.

Jeg sa i fjor at jeg var villig til å vurdere henvendelsen fra Fiskebåt om å innføre en midlertidig rederikvoteordning i havfiskeflåten. 

En midlertidig rederikvoteordning kan bidra til at struktureringa ikke stopper opp mens vi diskuterer.

Først har det imidlertid vært nødvendig å vurdere ett par forhold.

Det ene er om Stortinget sine føringer under behandlinga av Sjømatindustrimeldinga, er til hinder for å innføre en midlertidig rederikvoteordning.

Det andre er mulige utforminger av ordninga.

Dersom kvotesystemet blir endret, er det en klar forutsetning er at en rederikvoteordning skal være midlertidig, og skal falle bort når et nytt kvotesystem er på plass.

Jeg har i dialog med Venstre og KrF besluttet å sende dette på høring. I samme høring vil vi også stille spørsmålet om det er riktig å øke kvotetaket for stor kystflåte nå.

Da vil utforminga bli drøftet i høringsnotatet.

Her vil det være naturlig å se på erfaringene fra den forrige rederikvoteordninga som varte fra 2002 til 2005.

 

Markedsadgang

Som jeg sa innledningsvis, det er ingen tvil om at vår sjømateksport til Europa har avgjørende betydning for norsk økonomi, konkurransekraft og velferd. 

Vårt største marked for sjømat er og vil fortsatt være EU. 

Regjeringa jobber videre med å bedre markedsadgangen vår i EU. Men nye avtaler i nye markeder som India, Malaysia, Indonesia og på sikt Mercosur har høy prioritet. 

Det at dialogen med Kina nå kan gjenopprettes, er veldig bra. Det er positivt på alle måta.

Når det gjelder Russland, er markedet jo fremdeles stengt, men vi kan håpe på at en åpning kommer raskere enn vi tror.

 

Brexit

For tre uker siden hadde jeg gleden av å møte den britiske fiskeriministeren, George Eustice. 

Møtet var et godt og konstruktivt. Vi er enige om at vi må unngå å komme i en situasjon hvor det blir uklarhet i hva som skje etter Brexit. Derfor starter vi dialogen nå. 

Vi har en løpende politisk dialog og uformelle sonderinger med Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner.

Storbritannia er vårt fjerde største marked. 

Når Brexit nå er en realitet, så må vi se mulighetene. Det blir helt avgjørende for oss å sikre minst like god markedsadgang for norsk sjømat også etter Brexit.

I dag er det et voksende marked. Det er ingen grunn til at Storbritannia ikke skal se enda større muligheter til å importere enda mer norsk sjømat.

Norge har allerede et nært samarbeid med Storbritannia på fiskeriforvaltning, og vi har et felles syn på behovet for bærekraft. 

Brexit vil påvirke forvaltninga av fiskeriressursene i Nordsjøen. Her må det etableres nye avtaler for fremtidig samarbeid.

For å være best mulig forberedt til fremtidige forhandlinger, har jeg etablert en arbeidsgruppe med personer fra departementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. 

De skal se på en rekke spørsmål for å danne faktagrunnlaget som er nødvendig fra norsk side. 

Vi har også invitert dere i næringa til å delta i en referansegruppe for å sikre at vi har god kontakt i denne saken. 

Så lenge Storbritannia er medlem av EU, reguleres handelen mellom oss gjennom EØS-avtalen. I tillegg kommer egne avtaler med EU for handel med fisk og landbruksvarer. 

Først etter at landet er trådt ut av EU, vil Storbritannia kunne inngå frihandelsavtaler med andre land.

 

Havstrategien

Kjære dere, i det enda større og mer langsiktige bildet, så har regjeringa en ambisjon om å utnytte våre mange naturlige fortrinn som havet gir. 

Våre tradisjonelle havnæringer har alltid dratt nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. Som da skipsbyggerne på Vestlandet så nye muligheter da vi fant oljen. Da bygde de på erfaringene fra havfiskeflåten. 

Vi ser også i dag hvordan kompetanseoverføring mellom havnæringa bidrar til nye arbeidsplasser. Og vi ser at arbeidskraft fra oljenæringa nå søker seg over til fiskerinæringa.

Derfor jobber vi nå med en havstrategi som vi skal legge frem denne våren.

Ved å samle regjeringa sine betydelige havsatsinger i én strategi, skal vi sørge for bedre overføring av kompetanse og teknologi på tvers av de mange havnæringene. 

Utgangspunktet for fortsatt vekst i sjømatsektoren er god. Økosystemene er i god forfatning. Vi har god forskning og forvaltning, og et næringsliv som ønsker å utvikle seg.

Vi har startet på jobben med å styrke forskningskapasiteten for å kunne møte denne veksten. 

Vi har startet på jobben med å utvikle regelverkene for å kunne oppnå potensialet.

Dette gjør vi sammen med næringsaktørene, store og små.

 Jeg håper vi får fortsette denne jobben også til høsten.

 

Takk for oppmerksomheten!