Tale - Sjømatdagene på Hell 2017

                                                                                      Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

For et år siden sto jeg her som helt nyutnevnt fiskeriminister. Jeg husker at jeg både var spent og litt skremt over denne nye rollen jeg nå skulle inn i.

Det siste året har jeg hatt en veldig bratt læringskurve. Jeg har reist rundt i hele Norge og sett og hørt hva som skjer i næringa. Og jeg kunne ikke blitt fiskeriminister på et bedre tidspunkt. Rett etter at jeg overtok posten ble det klart at næringa hadde oppnådd rekordtall for eksportåret 2015.

Det var helt tydelig at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring var et milliardeventyr.

Og sagaen fortsetter, eksporttallene for 2016 er enda høyere enn i rekordåret 2015.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra 2015.

For en innsats!

Sjømatnæringa har de siste åra virkelig styrka sin posisjon som en av Norges viktigste eksportnæringer.

                                                               ***

Til tross for at 2016 har vært et jubelår er det fortsatt et stort uutnyttet potensiale i norsk sjømatnæring.

For øyeblikket er det kun verdiøkning som driver veksten.

Etterspørselen etter norsk sjømat, og særlig norsk laks, har vokst på samme tid som produksjonen ikke har holdt tritt.

Denne utviklinga har blitt forsterka av en sterk nedgang i verdien av den norske krona. Dette har ført til at norske eksportører har fått svært godt betalt når de har solgt fisk i utenlandsk valuta. 

Mellom 2012 og 2016 har verdien av norsk sjømateksport økt med hele 75 prosent. På samme tid har volumet falt med 3,2 prosent. Dette må vi gjøre noe med!

For la det være sagt: Vi trenger også volumvekst for å utvikle næringa.

Tida er kommet for å legge til rette for fremtidig verdiskaping i sjømatnæringa. Dette oppnår vi ved hjelp av kunnskap og ny teknologi. Her er norsk havbruks- og fiskerinæring verdensledende, og det ligger store muligheter i sektoren både nasjonalt og internasjonalt.

Med den raske befolkningsveksten i verden øker behovet for å produsere og høste mat fra havet. Det betyr at vi i fremtida i tillegg til selve fisken, også kan eksportere fiskeri- og havbruksteknologi.

Men vår kunnskap og teknologi kan også hjelpe oss med å løse problemer vi har på hjemmebane.

Næringa har fortsatt utfordringer når det gjelder lakselus. Klarer vi ikke å få bukt med lakselusa blir det ingen vekst.

Dette er bakgrunnen til at vi opprettet utviklingstillatelser. Gjennom disse tillatelsene kan næringa forske på nye og mer bærekraftige måter å produsere laks og ørret på i fremtida.

Men vi må også gjøre mer!

I dag kan jeg derfor stolt meddele at vi har nådd en stor milepæl!!

Vi har nå fastsatt et nytt vekstsystem i havbruksnæringa som vil tre i kraft 1. oktober 2017. Mange av dere kjenner dette som trafikklys- systemet.

Etter det nye systemet vil landet deles inn i 13 nye produksjonsområder langs kysten. Det sørligste produksjonsområdet blir delt i to, slik at Ryfylket blir et eget produksjonsområde.

Produksjonsområdene er mindre enn dagens regioner, og mange av dagens tillatelser vil havne på tvers av grensene mellom de nye produksjonsområdene.

Havbruksnæringa har derfor under hele prosessen vært svært opptatt av fleksibilitet til å utnytte tillatelser på tvers av produksjonsområdene.

På samme tid har Stortinget bestemt at ordninga med interregionalt biomassetak skal videreføres. Det innebærer at nærmere halvparten av konsesjonsbiomassen vil få opprettholdt den fleksibiliteten de har i dag.

Ordninga med interregionalt biomassetak kan ha en viss konkurransevridende effekt, og vi foreslo derfor før jul at alle aktører skulle få samme fleksibilitet som aktører med interregionalt biomassetak.

Høringsinnspillene viser at miljøorganisasjonene er sterkt imot forslaget, mens departementets fagetater er bekymra for konsekvensene av å gi så stor fleksibilitet.

Havbruksnæringa selv er delt. Aktørene som i dag har interregionalt biomassetak mener det bør være incentiver til videreforedling. Et forslag med fleksibilitet over tre områder for alle vil, ifølge disse, være negativt for videreforedlinga i Norge.

Jeg har på bakgrunn av høringsinnspillene beslutta å ikke gå videre med forslaget om fleksibilitet over tre områder for alle, og har nå vedtatt at alle aktører skal kunne få anledning til å drive i to produksjonsområder.

Jeg er opptatt av at små og mellomstore bedrifter også skal ha fleksibilitet. Derfor har jeg beslutta at aktører som kun får tillatelser hjemmehørende i ett område, skal få anledning til å drive også i et tilstøtende område.

I praksis betyr dette at havbruksnæringa stort sett beholder den fleksibiliteten de har i dag. Jeg vil også understreke at ordninga med interregionalt biomassetak er åpen for alle, og at det ikke er nødvendig å selv eie videreforedlingsanlegget som foredler fisken. Det er jo heller ingenting i veien for at mindre aktører går sammen i et samarbeid for å få på plass et anlegg for videreforedling.

Jeg mener at de reglene vi nå har fastsatt balanserer hensynet til fleksibilitet for alle aktører på en god måte, samtidig som integriteten til det nye systemet ivaretas. Den fleksibiliteten vi nå åpner opp for gir også næringa en mulighet – og jeg understreker en mulighet – for det er opp til næringa å ta den - å raskere tilpasse seg den miljømessige bæreevne til det enkelte produksjonsområdet. Men det betyr samtidig at vekstpotensialet også vil bli mindre i noen områder.

Effekten av å gi fleksibilitet er likevel akseptabel, og jeg mener fordelene av gi fleksibilitet oppveier ulempene.

Stortinget har også beslutta at de som i vesentlig mindre grad enn andre påvirker gjennom lakselus skal kunne få unntak fra handlingsregelen. Dette synes jeg er helt riktig.

Derfor vil vi gi unntak til anlegg som i perioden mellom 1. april – 30. september har maksimalt 0,1 hunnlus og maksimalt 1 medikamentell behandling innenfor 1 produksjonssyklus. 

Dette er et strengt krav, og det skal det være. Samtidig gir det muligheter for flere til å få unntak, og det gir mange noe å strekke seg etter.

Det er også mange som spør om modellene som skal brukes i det nye systemet er gode nok. Jeg kan forsikre alle om at forskere nå arbeider på spreng for at modellene skal være så gode som mulig når det nye systemet trer i kraft i oktober 2017.

Den første prøvekjøringa blir ferdigstilt om ikke lang tid, og det vil også bli gjennomført en prøvekjøring til frem mot sommeren.

Det vil imidlertid være liten tid mellom prøvekjøringene og den første kapasitetsjusteringa. Oppdrettsnæringa vil derfor ikke få tid til å gjennomføre nødvendige justeringer innenfor områder som kan ha en vanskelig miljøstatus.

Jeg har derfor kommet til at vi ikke skal gjennomføre nedjusteringer av tillatelser ved denne første kapasitetsjusteringa i 2017. Områder som er grønne vil bli tilbudt vekst, mens det i "gule" og "røde" områder vil bli frys. Det vil bli utarbeida egne tildelingsforskrifter for dette. Første nedjustering i røde områder vil først finne sted i 2019.

Formålet med Hardangerfjordforskriften overlapper i stor grad med vekstsystemet. En videreføring av denne vil i liten grad bidra med noe mer for å styrke villaksbestandene i dette området. Jeg har derfor vedtatt at denne skal oppheves når det nye systemet trer i kraft i høst.

Dette er store endringer for mange. Det vet jeg. Men slik jeg ser det vil det være vanskelig å få til bærekraftig vekst i årene som kommer, med mindre vi gjør endringer både i forvaltninga og hos næringa.

Det nye systemet skal sørge for at veksten kommer der miljøsituasjonen tillater det. Men det handler like mye om omdømmettil den norske sjømatnæringa.

Det å skape og opprettholde det gode omdømmet er også en viktig forutsetning for fremtidig vekst. Det er nemlig liten vits i å øke produksjonen dersom vi ikke har markeder som kan ta imot fisken vi produserer.

Fra 1. januar ble den obligatoriske satsen for markedsavgift på laks, ørret og de viktigste pelagiske fiskeartene redusert fra 0,6 prosent til 0,3 prosent. For de øvrige fiskeslagene er den tidligere satsen på 0,75 prosent opprettholdt.

Markedsavgifta finansierer Norges sjømatråd, som gjør en uvurderlig innsats for å fremme norsk sjømatnæring i utlandet. Forbrukere er opptatt av at maten de spiser er av god kvalitet og er trygg å spise.

Næringsorganisasjonene og den enkelte bedrift må derfor jobbe aktivt med omdømmeproblematikk. Jeg er ikke overbevist om at det legges nok vekt på dette i dag.

Derfor vil jeg utfordre næringa og si at dere må ta arbeidet med omdømme svært alvorlig og bevise gjennom handling at miljøproblematikk og mattrygghet er øverst på agendaen i norsk oppdrettsnæring. Det holder ikke med fine ord på nettsider og brosjyrer på glanset papir, dersom næringen ikke beviser at det benyttes ressurser på å løse utfordringene.

                                                             ***

Kjære alle sammen,

Sjømatnæringa har et utrolig stort potensiale til videre vekst og er en fremtidig arbeidsplass for mange unge i dag.

For å engasjere ungdom i hele landet til å være med å løse framtidas utfordringer, gav jeg i fjor Ungt Entreprenørskap og Sett Sjøbein i oppdrag å samarbeide. Disse skulle arrangere marine oppfinnerkonkurranser for elever i videregående skoler.

I løpet av høsten deltok over 3000 elever i fylkeskonkurranser i hele landet. Her i dag har vi med oss vinnerlagene fra hvert fylke sammen med sine lærere.

Jeg fikk møte disse fantastisk flinke elevene tidligere i dag og jeg må si at de har kommet opp med mange spennende ideer for næringa.

Når elevene har fått oppdraget sitt drar de til Ole Vig Videregående skole i Stjørdal der de skal jobbe med oppgaven. De 4 beste forslagene vil presenteres for dere i morgen ettermiddag og det er dere konferansedeltakerne som skal kåre vinneren her i denne salen.

Kjære elever,

For å kunne utvikle sjømatnæringa er den avhengig av et godt omdømme.

Dette er viktig for å kunne tiltrekke seg dyktige medarbeidere og investorer, men et godt omdømme er også helt avgjørende for at kundene skal velge norsk sjømat.

Dere skal utvikle et produkt, konsept eller tjeneste som er med på å styrke omdømmet til norsk sjømatnæring.

Lykke til!

Og takk for oppmerksomheten.