Tale - Havbruk - en grønn vekstnæring for fremtiden

                                                                                              Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Vi står overfor store globale utfordringer fremover.

I 2050 vil verden ha to milliarder flere mennesker. To milliarder som trenger mat, energi, vann og medisiner.  

I tillegg krever klima- og miljøutfordringene at vi finner mer fremtidsrettede måter å drive virksomhet på. Verden skal bli et lavutslippssamfunn og Norge skal oppfylle sin del av Paris-avtalen.

Her vil den norske sjømatnæringa være en svært viktig bidragsyter.

Vi vet at landbasert matproduksjon vil møte store utfordringer på grunn av knapphet på areal, og ikke minst tilgangen til ferskvann. Derfor vil verdens øyne i stadig større grad være rettet mot havet som kilde til sunn og næringsrik mat.

Vi vet også at norske sjømatprodukter er svært konkurransedyktige når det gjelder karbonavtrykk og energibruk.

Dette gir oss, ikke minst, store muligheter.

Vi står helt i front globalt med å utvikle bærekraftig matproduksjon fra havet.

• Vi har verdensledende marine forskningsmiljøer og noen av verdens største produsenter av sjømat.
• Vi har flinke fagfolk og en forvaltning som sørger for at den sjømaten vi tilbyr er trygg og sunn.
• Vi har en sterk leverandørindustri – mange av dere her i dag -som opererer i skjæringspunktet mellom tekniske og biologiske utfordringer. Denne kompetansen må vi ta vare på og dyrke.

***

De siste årene har sjømatnæringa styrket sin posisjon som en av Norges viktigste eksportnæringer.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner, hvor laksen dro 2/3 av lasset. Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015. Det viser at vi gjør mye riktig.

Samtidig så er det et stort uutnyttet potensiale.

For øyeblikket er det kun verdiøkning som driver veksten.

Etterspørselen etter norsk sjømat, og særlig norsk laks, har vokst på samme tid som produksjonen har blitt hengende etter.

Mellom 2012 og 2016 har verdien av norsk sjømateksport økt med hele 75 prosent, forsterket av en sterk nedgang i kronekursen. På samme tid har volumet falt med 3,2 prosent. Dette må vi gjøre noe med!

Regjeringa ønsker at havbruksnæringa skal bli et enda sterkere lokomotiv i norsk økonomi. Vi trenger flere bein å stå på som kan sikre velferden vår i fremtiden.

Hvis vi innretter oss riktig kan vi levere mange ganger dagens kvanta til det globale matvaremarkedet.

Men -  denne veksten må skje på naturens premisser.

***

Regjeringa ønsker at havbruksnæringa skal få mulighet til å vokse, og det er vår oppgave som politikere å legge til rette -  gjennom stabile rammevilkår og støtte til forskning og innovasjon.

Men: Selv om vi må akseptere at all matproduksjon setter fotavtrykk i naturen, er det hensynet til miljøet, og ikke til markedet, som først og fremst skal bestemme veksttakten.

På tross av intensiv innsats mot lusa fra både myndigheter og næring de siste årene, er det helt nødvendig at vi får næringa over i et annet spor. Derfor er det nye vekstsystemet for oppdrett - «trafikklyssystemet» - viktig. Reglene for dette er nå vedtatt og trer i kraft 1. oktober i år.

Det innebærer at det vil bli innført 13 produksjonsområder langs kysten. Veksten skal styres gjennom en handlingsregel som er basert på miljøindikatorer. I første omgang er miljøindikatoren den påvirkninga lakselus har på villfisk.

Vi tar sikte på at den første vurderinga av kapasitetsvekst vil skje til høsten. De som da får grønt lys, kan få vekst.  

De med gult og rødt lys, står på stedet hvil til neste evaluering i 2019.

Det blir altså ikke noe nedtrekk i produksjon før i 2019, og det gir næringa tid til å tilpasse seg.

***

Vi er også helt avhengig av å utvikle ny teknologi dersom næringa skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre områder enn i dag. Som kan bidra til å løse de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringa står overfor.

Da vil forskning og innovasjon være avgjørende.

Og regjeringen prioriterer marin forskning høyt.

Bevilgningene til marin forskning har økt med til sammen 300 mill. kroner i perioden 2014-2016. I statsbudsjettet for 2017 øker bevilgningene til marin forskning med 74 mill. kroner.

Vi har viktige virkemidler som

• Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI`er). For eksempel har CtrlAQUA på Sunndalsøra ambisjoner om å gjøre lukkede oppdrettssystemer for laks inntil en kilo til hyllevare innen få år. Dette er veldig spennende!
• Vi har forskningstillatelser til oppdrett av laks og ørret – brukes til mange ulike typer forskning.
• Det foregår betydelig forskningog innovasjon ute i næringa. Støttet av bl.a. Skattefunn, ordningene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

 ***

Og så har vi utviklingstillatelsene. I regjeringa har vi tatt innover oss at forskningstillatelser ikke legger godt nok til rette for å utvikle ny teknologi i som krever store investeringer.

For å tette dette hullet etablerte regjeringa i 2015 en ordning der bedriftene får lov til å produsere laks eller ørret i den perioden de utvikler konseptet sitt – uten å betale vederlag.

Slik avlaster vi mye risiko og bidrar til å løfte prosjektet fra forskningsfasen over i utviklingsfasen og frem mot kommersialisering.

Gjennom disse tillatelsene kan næringa utvikle nye og mer bærekraftige måter å produsere laks og ørret på i fremtida.

I første omgang er ordninga med utviklingstillatelser etablert som ei prøveordning i to år.

Søknadene som har kommet inn - 53 så langt -, er et tydelig tegn på at næringa ønsker å være med på teknologiutviklingen.  

To har fått endelig tilsagn; Salmars havmerd og Nordlaks AS sin Havfarm. Det blir utrolig spennende fremover.

***

Regjeringa er opptatt av at næringa skal ha best mulig konkurransevilkår, uavhengig av produksjonsteknologi.

Derfor fastsatte departementet før sommeren i fjor nye regler som gjør at tillatelser til landbasert oppdrett kan tildeles løpende og vederlagsfritt.

Det er en stadig økende interesse for dette, både her i Norge og ute i verden. Dette er anlegg som kan bidra til å avlaste presset på sjøareal og problemene med lus og rømming.

Enkelte satser på lengre produksjonstid på land for å sette større fisk i sjøen, mens stadig flere også vil forsøke fullskala oppdrett på land.

***

Norge har en sterk global posisjon i alle de store havnæringene, som olje og gass, sjøfart og fiskeri og havbruk. På flere av disse områdene er Norge verdensledende innenfor teknologi og kompetanse.

I søknadene om utviklingstillatelser ser vi at mange tar i bruk kunnskap og teknologi fra de andre havnæringene, som maritim og olje og gass.

Vi har andre eksempler:

• Ecotone AS i Trondheim har utviklet kamera-teknologi som kan brukes til å kartlegge lakselus på en bedre måte enn i dag.
• Sperre AS har utviklet en undervannsrobot som kan vedlikeholde og inspisere fiskemerder og forebygge rømming.
• Kongsberg Maritimes undervannsfarkost «Hugin» kan brukes til å avdekke miner og kartlegge store havdyp. Nå skal den overvåke oppdrettsfisk.

Denne formen for teknologioverføring kan gi store muligheter – både for oppdrettsnæringa og for norsk leverandørnæring.

Og dette vil vi ha mer av.

For to uker siden la vi frem regjeringas havstrategi som handler om å løfte frem mulighetene for å skape bærekraftig vekst, arbeidsplasser og å utnytte potensialet i havet.

Nettopp samspillet mellom havnæringene står sentralt:

• Vi skal gi marin og maritim næring de samme mulighetene for å teste ut løsninger i fullskala som det oljenæringa har hatt gjennom Demo2000.
• Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene og vurdere en felles overbygning over dagens havprogrammer.
• Vi skal øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa.

Det gjelder også oppdrett av nye arter som skjell, tang og tare.

Til nå har vi stort sett brukt havet som jegere.

Jeg tror neste generasjon kommer til å bli havbønder som bruker havet som åker.  

 ***

Kjære alle sammen,

Smarte hoder og kontinuerlig teknologiutvikling har brakt havbruksnæringa dit den er i dag.

Om vi legger riktige rammer har oppdrettsnæringa fortsatt et enormt potensiale som dere kan være med på å utløse!

Jeg tror også at eksport av teknologi og kompetanse kan bli vel så viktig som eksport av sjømat. Dette er kjempemuligheter for dere! For eksempel etablerer AKVA group nå to kontorer i Iran.

Til slutt vil jeg få gratulere Brødrene Dahl med 100 år i det norske markedet! Dere har blitt en stor og viktig aktør i norsk industri. Jeg er svært fornøyd med at dere også har rettet dere mot havbruksnæringa. Vi trenger dere med på laget!

Jeg har sterk tro på at sammen skal næringa, forskning og myndigheter – lykkes med at havbruksnæringa skal bli en grønn vekstnæring for fremtida.  

Takk for oppmerksomheten.

***