Tale på DNs sjømatkonferanse

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Jeg vil starte med en liten quiz:

Hva har Leonardo DiCaprio og undertegnede til felles?

Jo: Noen har kanskje fått med seg at vi begge to satser på sjømat!

DiCaprio har nettopp investert tungt i ansvarlig og framtidsretta sjømatproduksjon.

Og jeg har vært med å legge fram en havstrategi, fastsatt et nytt vekstsystem for havbruk, vedtatt en strategi mot rømming, og prøvd seg på pliktsystemet. Og karret til seg penger i statsbudsjettet. Blant annet.

Og begge to er enige i at mer av maten vår må komme fra havet!

***

I dag er sjømatnæringa en av Norges viktigste eksportnæringer.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015. Og det øker videre i 2017.

Vi e på vei til tresifra! Det viser at vi gjør mye riktig.

For å illustrere hva disse tallene betyr:

• Rundt omkring i verden serveres det 34 millioner måltider norsk sjømat hver dag!
• I fjor eksporterte vi i sjømat for 15 milliarder kroner mer enn det Frankrike eksporterte vin for!
• Og vi er verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina. Slett ikke verst, når vi sammenligner størrelse og folketall.

Norsk sjømatnæring er rett og slett et eventyr.

Og den virkelig gode nyheten er:

Det stopper ikke der. Eventyret har så vidt begynt.

***

I dag kommer fem prosent av maten i verden fra havet.  Det er altfor lite!

Havet utgjør 70 prosent av jorda si overflate. Det sier litt om potensialet. 

I en rapport fra Sintef har forskerne beregnet at den marine verdiskapinga kan være 550 milliarder i 2050.

Mye av dette er knyttet til lakse- og ørretoppdrett som er og vil være en motor for veksten. Men havet har mye mer å by på enn laks og ørret!

Det finnes trolig 10 000 millioner tonn dypvannsfisk i verdenshavene. Det er hundre ganger mer enn villfisken som høstes i dag.

Det er et betydelig potensial for nye arter og marine alger. 

Integrert havbruk – der avfall fra en art brukes som ressurs for en annen -  er også i vekst.

Det er en blå-grønn vinn-vinn!

Det er også gledelig at rekrutteringen til næringa øker. Næringa blir mer populær blant ungdommen, og søkertallet på akvakultur-linjer i den videregående skolen er i vekst. I 2017 har ca. 350 elever søkt om skoleplass på videregående, opp med over 20 prosent i forhold til fjoråret.

Det viser at vi har godt grunnlag for blå vekst framover.

***

Vi fører en framtidsretta sjømatpolitikk.

Regjeringa ønsker at haværingene skal få mulighet til å vokse. Og vi skal legge til rette:

Med gode og stabile rammebetingelser, med å jobbe for tilgang til markeder, og satsing på forskning og innovasjon.

***

Selv om vi må akseptere at all matproduksjon setter fotavtrykk i naturen, er det hensynet til miljøet, og ikke til markedet, som først og fremst skal bestemme veksttakten.

Det er viktig at næringa ikke skiter i eget reir.

Om vi skal lykkes kan vi ikke legge havet brakk.

Vi må ta vare på økosystemene vi er avhengige av.

Vi må vokse på naturens premisser.

Det er rømming og lakselus som er de to store miljøutfordringene for næringa.

Jeg blir også bekymret når jeg hører at opp mot 20 prosent av fisken som blir satt ut i merdene dør før den når slaktevekt. Det er helt nødvendig at vi får næringa over i et annet spor.

Jeg synes det er flott at Mattilsynet har skjerpet kontrollen med lakselus. For anlegg ute av kontroll skal ikke få ødelegge for dem som har ting på stell.

***

15. oktober trer det nye vekstsystemet for oppdrett i kraft – det såkalte «trafikklyssystemet».

Det er en stor milepæl for både næring og forvaltning.

Med det nye systemet skal veksten skje på naturens premisser.

Det er nødvendig for å få til vekst i årene som kommer.

I løpet av høsten vil regjeringa presentere et opplegg for den første tildelingsrunden.

Aller først vil regjeringa beslutte hvilke produksjonsområder som får tilbud om vekst. Det skjer nå i oktober.

Så skal vi ha et utkast til tildelingsforskrift ut på høring.

Og vi skal vurdere uttalelsene fra høringen.

Så håper jeg vi kan lyse ut et tilbud ved årsskiftet.

I hvert fall et tilbud om økt MTB på eksisterende tillatelser.

Det er mulig at tildeling av nye tillatelser drøyer noe lenger. Men vi tar uansett sikte på tildeling tidlig i 2018.

I prøvekjøringen før sommeren fant vi mulighet for vekst i syv områder. Det kan selvfølgelig bli endringer nå, men dersom resultatene fra prøvekjøringen står seg vil veksten bli om lag 2,45 prosent totalt.

***

Det er neppe en hemmelighet at min regjering vil gjøre hverdagen enklere for folk og bedrifter.

Og folkens, vi har nådd forenklingsmålet vårt! Når Stortinget vedtar forslaget vårt til endringer i regnskapsloven, er næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler kuttet med 15 milliarder kroner siden 2011. Dette er ressurser som nå kan brukes på verdiskaping isteden for rapportering til det offentlige.

Vi ser blant annet et potensial for forenkling i behandlingen av akvakultursøknader.

Den er lang og omfattende, og fristene blir tøyd!

Vi har fått en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på dette, og som har foreslått en meny av tiltak for å forbedre og forenkle søknadsbehandlinga. Som vi vil følge opp!

***

Et av de viktigste rammevilkårene for sjømatnæringa er tilgang på markeder. Frihandel for sjømat er et prioritert mål for regjeringa.

Dere som følger med, vet at vi jobber hardt med Kina.

Kina er allerede et svært viktig marked for frossen torsk og makrell. Signeringa av lakseprotokollen i mai var et viktig skritt i riktig retning. Med normaliseringen av forholdet og en ny frihandelsavtale vil Kina bli et svært viktig marked for norsk sjømat.

Vi jobber også med Storbritannia i kjølvannet av Brexit, og passer på at britene fortsatt får norsk torsk og hyse til fish&chipsen sin!

Tidligere denne måneden var vi i Russland igjen.

Vi jobber med EU, som er det viktigste markedet for norsk sjømat.

Og vi jobber med stadig nye og viktige handelspartnere, blant annet Brasil.

***

Så satser vi massivt på ny kunnskap og ny teknologi.  Den videre utviklingen av norsk sjømatnæring må og skal baseres på kunnskap.

Ingen regjeringer før oss har satsa mer penger over statsbudsjettet på forskning og innovasjon. Vi bevilget 3 milliarder mer til næringsrettet forskning og innovasjon i 2017 enn i 2013.

Mye av dette går til ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Og dette er ordninger som sjømatprodusenter – både nye og gamle - er flinke til å benytte seg av.

Bevilgningene til marin forskning har økt med til sammen 374 millioner kroner i vår periode.

Havet er også et av de seks prioriterte områdene i langtidsmeldingen vår om forskning.

Det er mye vi ikke vet om havet enda.

Men vi vet at forskning og utvikling er nøkler til videre vekst i næringa.

Og så har vi utviklingstillatelsene innen havbruk som vi lanserte i 2015. Som gir risikoavlastning for utvikling av ny teknologi. Det utløser innovasjon og investeringer.

Først ut var Salmars havmerd. En milepæl i norsk oppdrettshistorie. Og bygd på ekspertisen fra norsk sokkel. Den er større enn Goliat-plattformen.

Da den ankret opp i Algoa Bay på vei til Norge, ble den forvekslet med et romskip! Folk trodde de ble invadert av romvesener!

***

Folkens!

Vi har alle muligheter til å lykkes som sjømatnasjon.

Vi er allerede helt i front. Vi er en av verdens beste havnasjoner.

• Vi har kunnskapsmiljøer i verdensklasse.
• Vi har flinke fagfolk og en forvaltning som sørger for at den sjømaten vi tilbyr er trygg og sunn.
• Vi har en sterk leverandørindustri som kan både teknikk og biologi.
• Vi har noen av verdens største produsenter av sjømat.
• Og vi har en kompetent og fremoverlent næring – med økende rekruttering.

Regjeringa skal legge til rette med gode og stabile rammevilkår, satsinger i statsbudsjettet og effektive virkemidler for forskning og innovasjon.

Verden trenger ansvarlig, sunn og god norsk sjømat.

Norsk økonomi trenger ei sterk sjømatnæring.

Derfor fører regjeringa en framtidsretta sjømatpolitikk.

Fordi: Framtida er blå!

Takk for oppmerksomheten.

***