Tale: Havbaserte næringer og marine økosystemer

                                                                                              Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Norsk sjømat setter Norge på kartet ute i den store verden. Hver dag spises det 34 millioner måltider med norsk sjømat verden over. Som fiskeriminister jobber jeg for at dette tallet skal bli enda høyere.

Ja, det har med arbeidsplasser og aktivitet langs norskekysten å gjøre. – I fremtiden må vi ha flere bein å stå på.

Men jeg har også et ektefølt engasjement for sunn mat.

Den norske sjømaten er sunn og trygg og kan gi hver og en av oss bedre helse. Livsstilssykdommer koster samfunnet enorme summer hvert år.

Vi har også en global oppgave.

• Vi blir stadig flere her på jorden og behovet for mer proteinrik mat øker.
• Samtidig krever klima- og miljøutfordringer at matproduksjonen er bærekraftig.  

Derfor bør verdens øyne være rettet mot havet som en naturlig kilde til sunn og næringsrik mat.

Når vi samtidig vet at kloden består av 70 prosent hav, mens bare 5 prosent av maten kommer fra havet, sier det litt om potensialet!

***

Som sjømatnasjon er det klart at dette gir oss store muligheter:

• Vi har et spiskammer med et rikt mangfold av arter rett utenfor kysten vår, fra her i sør til helt i nord.
• Vi har marine forskningsmiljøer og en fiskeriforvaltning som sikrer at ressursene våre forvaltes på en bærekraftig måte.
• Vi har noen av verdens største sjømat- og havbruksselskaper.
• Vi har en blomstrende leverandørnæring.
• Og vi har flinke fagfolk og en matforvaltning som sørger for at sjømaten vi tilbyr er trygg og sunn.

I 2016 eksporterte vi sjømat for nesten 92 milliarder kroner.

Hittil i år har vi eksportert for 51,3 milliarder kroner.

Vi er i rute til å bli tresifra – 100 milliarder i 2017!

Vi er verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina. Det er slett ikke verst, når vi sammenligner størrelse og folketall.

Og det viser at vi gjør mye riktig.

Samtidig så er det fortsatt et stort uutnyttet potensiale.

Hvis vi innretter oss riktig, kan vi levere mange ganger dagens kvanta til det globale matvaremarkedet.

• Vi kan bruke ressursene bedre ved å utnytte hele fisken.
• Vi kan høste nye arter. Det finnes trolig 10 000 millioner tonn dypvannsfisk i verdenshavene.
• Vi kan dyrke nye arter, som skjell, tang og tare.
• Og vi kan løse miljøutfordringer slik at vi får utløst potensialet i det oppdrettet vi allerede har.

***

Det er klart at næringa må lede an i denne utviklingen. Men det er vår oppgave som politikere å legge til rette for dette - gjennom stabile rammevilkår og støtte til forskning og innovasjon.

Og først av alt:

Skal vi klare å levere mer mat fra den blå åkeren, så må vi bevare havet rent for fremtidens generasjoner.

Vi må sikre havet som leverandør av sunn og trygg mat.

I dag er havet under stort press på grunn av overfiske, forsøpling og klimaendringer.

Og i likhet med fisken, følger ikke disse utfordringene landegrensene, og vi må samarbeide internasjonalt om

-         å løse utfordringer

-         og øke kunnskapen om havet

Derfor satser regjeringa på forskning og innovasjon. Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om marine økosystemer, og hvordan disse endres som følge av økt menneskelig aktivitet, klimaendringer og forurensning.

Bevilgningene til marin forskning er økt med til sammen 374 millioner kroner i perioden 2014-2017.

I tillegg kommer bevilgningene til det nye isgående forskningsfartøyet med en totalramme på 1,4 milliarder.

***

Og skal vi klare å levere mer sjømat, så må vi også satse på havbruk. Veksten av villfanget fisk er begrenset. 

Havbruk er en av de mest produktive næringene i Norge, og vi har noen av verdens største havbruksselskaper.

Samtidig har denne næringa, som dere vet, slitt med miljømessige utfordringer, særlig lus og rømming.

Det har vært helt nødvendig å få næringa over i et annet spor.

Både myndigheter og næringa har hatt en intensiv innsats mot lusa de siste årene. Dette begynner nå å vise resultater.

Første uka i august hadde kun 3 prosent av anleggene lusetall over tillatt grense, det er en halvering fra i fjor. Nå må oppdretterne holde trykket oppe utover høsten, som erfaringsmessig er en utfordrende periode hva gjelder lus.

Nå er det snart klarsignal for det nye vekstsystemet for oppdrett - «trafikklyssystemet». Reglene for dette trer i kraft 15. oktober i år.

Dette er en stor milepæl for både næring og forvaltning. Vi får på plass et mer moderne, forutsigbart og fleksibelt system.

Vi tar sikte på at den første vurderinga av kapasitetsvekst vil skje til høsten.

De som da får grønt lys, kan få vekst. 

De med gult og rødt lys, står på stedet hvil til neste evaluering i 2019.

Det blir altså ikke noe nedtrekk i produksjon før i 2019, og det gir næringa tid til å tilpasse seg.

***

Vi er samtidig helt avhengig av å utvikle ny teknologi dersom næringa skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre områder enn i dag.

Her skjer det mye spennende, med lukkede anlegg i sjøen, landbaserte anlegg, offshore anlegg og ikke minst intelligente løsninger og bruk av sensorer for å sikre riktig fôring og fiskevelferd.

I regjeringa har vi tatt innover oss at forskningstillatelser ikke legger godt nok til rette for å utvikle ny teknologi som krever store investeringer.

For å tette dette hullet etablerte regjeringa i 2015 en en prøveordning med utviklingskonsesjoner der bedriftene kan produsere laks eller ørret i den perioden de utvikler konseptet sitt – uten å betale vederlag.

Slik avlaster vi mye risiko og bidrar til å løfte prosjektet fra forskningsfasen over i utviklingsfasen og frem mot kommersialisering.

Søknadene som har kommet inn - om lag 60 så langt - er et tydelig tegn på at næringa er på hugget. Og vi ser at mange av søkerne tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre næringer, som maritim og olje og gass.

Først ut var Salmars havmerd. En milepæl i norsk oppdrettshistorie.

Den er større enn Goliat-plattformen.

Da den ankret opp i Algoa Bay i forrige uke, på vei til Norge, ble den forvekslet med et romskip! Noen av innbyggerne trodde at de var invadert av romvesen.

Snart er den her, og jeg er spent på den videre utviklingen!

***

Ved utviklingen av denne offshore fiskemerden, og flere av de andre prosjektene som har fått tillatelse, har de brukt kompetanse fra maritim næring og olje- og gassnæringa.

I Norge har vi lange tradisjoner for overføring av kunnskap mellom havnæringene.

Vi ser for eksempel også

-         hvordan verft og leverandører retter seg inn mot produksjon av servicefartøy til oppdrett, stadig mer avanserte brønnbåter og fiskefartøy.

-         Vi har gått fra å ha verdens første el-ferge, Ampere, til å ha verdens første el-sjark, Karoline, og elektriske servicebåt til oppdrett. Salmars «ELfrida» ble døpt og sjøsatt på Frøya i februar.

Det gir oss flere bein å stå på og til å løse miljø-utfordringer.

Dette vil vi ha enda mer av.

 I februar la regjeringa fram en ny havstrategi, som handler om å øke mulighetene for fremtidsrettet vekst, flere arbeidsplasser og å utnytte potensialet i havet bedre.

I mars la regjeringa frem en industrimelding.

Samspill mellom næringer står sentralt i begge disse strategiene. Det samme gjør testing av ny teknologi:

• Vi skal gi maritim og marin næring bedre muligheter for å teste ut løsninger i fullskala slik oljenæringen har  gjennom Forskningsrådets Demo2000.
• Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene
• Vi øker satsingen på digitalisering og teknologi.

***

I havstrategien varsler vi også at vi skal øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa.

For eksempel oppdrett av nye arter som skjell, tang og tare.

Til nå har vi stort sett brukt havet som jegere.

Jeg tror neste generasjon kommer til å bli havbønder som bruker havet som åker.

Potensialet for verdiskaping innen makroalger er anslått til hele 40 milliarder kroner.

Alger kan brukes til mat, men også til mye annet, som biodrivstoff, kosttilskudd og dyrefôr. Ikke minst bærekraftig fôr til oppdrett, som vi trenger sårt.

Her skjer det mye spennende.

• Sammen med UiT dyrker Finnfjord AS i Troms omega-3-rike mikroalger av CO2-utslippene.

Det er en blå-grønn vinn-vinn-situasjon. Den kraftkrevende industrien blir grønnere, lufta blir renere og sjømatnæringa får næringsrikt fôr.

***

Kjære alle sammen,

Havet har fått en sentral plass i FNs 2030-Agenda.

Bærekraftsmål 14 oppfordrer til å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Derfor må vi ha en fremtidsrettet utvikling for alle havbaserte økonomiske aktiviteter.

Norge skal være i førersetet.

Vi har et solid utgangspunkt - både for å takle miljøutfordringene og for å produsere mer sunn og næringsrik mat fra havet.

Mye av kompetansen vi trenger er samlet her i dag.

Tusen takk til Arendalsuka og Havforskningsinstituttet for å sette disse viktige spørsmålene på dagsorden.

Takk for oppmerksomheten.

***