Tale ved lansering av Bellonas rapport om integrert havbruk i Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.09.2017
Integrert havbruk = fremtidsrettet vekst!
Sjekkes mot fremføring
Kjære alle sammen!
Aller først, takk til Bellona for dette arbeidet.
Og takk til Frederic Hauge for innledninga om potensialet i integrert havbruk. Det er der, og det er stort!
I Kina har de drevet med integrert havbruk lenge.
Mens Norge produsere 15 tonn sjømat per kilometer kystlinje, produserer Kina 2000 tonn på samme strekning!
Den store forskjellen er skjell og tare.
Norge produserer omtrent like mye fisk – men kineserne produserer altså 25 millioner tonn skjell og tare!
Det sier litt om potensialet.
***
Verden trenger stadig mer mat og energi.
Havet kan dekke mye av dette behovet. Om vi bruke det riktig! For eksempel bør vi fange hval når det er overskudd av hval.
Norsk havbruk bør gripe mulighetene som de økte behovene for mat og energi gir.
Og: Da kan vi ikke skite i eget reir. Skal vi klare å levere mer mat fra den blå åkeren, må vi holde den rein. Og næringa må spille på lag med økosystemene den er avhengig av.
***
Integrert havbruk er en blå-grønn vinn-vinn:
- Lokale utslipp av avfall blir redusert,
- Og blir en ressurs for nye og lønnsomme produkter – som gir mat, medisiner og arbeidsplasser
- Og som i tillegg - som alger og tare – binder opp karbon og dermed reduserer klimagassutslipp.
Det er lovende - og rett og slett et kinderegg!
***
Vi ser også en voksende interesse i næringa.
Siden 2014 har mitt departement gitt over 25 selskaper tillatelser til taredyrking langs heile kysten.
Og flere aktører griper mulighetene til å bruke avfall som ressurs for oppdrett av flere arter:
- For eksempel alger. Sammen med Universitetet i Tromsø dyrker Finnfjord AS i Troms omega-3-rike mikroalger av CO2-utslipp fra smelteverket sitt.
- Og så har vi Bellona sitt samarbeid med Lerøy om Ocean Forest, hvor tang og tare skal vokse på avfallet fra laksen. Og der Bellona spiller en viktig rolle i samarbeid med næringa.
***
Forskere fra Sintef anslår at marin sektor kan seksdoble verdiskapinga innen 2050, til 550 milliarder kroner.
Mye av veksten er knyttet til lakse- og ørretoppdrett, som er og vil være en motor for veksten. Men markedet for andre arter som skjell, tare og marine alger vil også bli større.
Dette potensialet skal Norge være med og utnytte.
Men det skjer ikke av seg sjøl!
Det kreve først og fremst at næringa sjøl er framoverlent og griper mulighetene.
Og så skal vi – regjeringa – legge til rette for at næringa gjør nettopp det. Først og fremst gjennom stabile rammevilkår, og satsing på forskning og innovasjon.
***
Først av alt:
Vi må sikre havet som langsiktig leverandør av sunn og trygg mat.
15. oktober trer det nye vekstsystemet for oppdrett i kraft – det såkalte «trafikklyssystemet».
Det er en stor milepæl for både næring og forvaltning.
Med det nye systemet skal veksten skje på naturen sine premisser.
Det er nødvendig for å få til vekst i årene som kommer.
Vi har også et forslag ute på høring as we speak:
Til ny forskrift om akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Det nye forslaget skal gi færre ledd i søknadsprosessen for næringa.
***
For det andre:
Den videre utviklinga av norsk sjømatnæring må og skal baseres på kunnskap.
Derfor satser regjeringa på forskning og innovasjon!
- Bevilgningene til marin forskning er økt med 374 millioner kroner i vår periode.
- Vi har styrka satsinga på bioøkonomi,
- Og vi lanserte utviklingstillatelsene for havbruk i 2015. Som gir risikoavlastning for utviklingsprosjekter, og utløser innovasjon og investeringer. Fiskeridirektoratet har fått over 60 søknader så langt!
- Vi vil også styrke kunnskapen om økosystemene i kystsonen. Og setter i gang en kartlegging som kan gi næringa kunnskapsgrunnlag for nye satsinger.
Og så støtter vi prosjekter som dette.
Integrert havbruk har nok kommet for å bli!
Jeg gleder meg til presentasjonen av den nye analysen, som jeg har skjønt har ny kunnskap og anbefalinger som blir nyttige:
- I den videre utviklinga av god politikk for sjømatnæringa,
- Og i den videre utviklinga av næringa.
Og jeg gleder meg til diskusjonen etterpå.
Takk for meg så langt!
***