Tale - Vestlandskonferansen 2017

Kjære alle sammen,

Sist æ var i Stavanger var 7.mars i år og da var det for å presentere regjeringens nye kostholdsplan sammen helseministeren, landbruksministeren og klimaministeren.
 

Stavanger er jo en mathovedstad og et viktig utstillingsvindu for maten vår!
Så til spørsmålet "hva trenger verden som Vestlandet kan produsere?" så vil æ slå et slag for maten – helst sjømaten!

Så har dere også en god del annet som dere henter opp fra havet, men slettes ikke spiser: og det har også vist seg å være relativt viktig for Norge!

Æ er blitt invitert til å snakke om havpolitikk i dag – og det skal jeg gjøre! Det er dere alltid veldig opptatt av på Vestlandet – med god grunn – og det er vi jysla opptatt av i regjeringen også!

 

[OMSTILLING]

Havet er fellesnevneren for de viktigste næringene i Norge. Havnæringenes bidrag til norsk økonomi er betydelig. Dette vet dere spesielt godt på Vestlandet!

Og når noen av disse næringene sliter, ja så er dere på Vestlandet de første som for kjenne dette på kroppen!

Æ vet at mange i Stavanger-regionen har kjent på usikkerheten i de siste par årene.
Til dem som har mistet jobben sin – eller er redde for å miste jobben sin – hjelper det selvsagt lite å si at «denne omstillingen varsla vi for tre år siden».

Det som hjelper er at dere og vi er rusta for å takle utfordringer som dette. Slik at man får ny jobb så snart som mulig!

 

Det skorter i alle fall ikke på kompetanse her i Stavanger-regionen! Det er helt klart. Så blir det opp til dere å finne ut hvordan dere best kan bruke denne kompetansen.

Æ har mine i ideer om hva som er deres fortrinn – i tillegg til den enorme stå-på viljen deres selvfølgelig!

 

 

[HAVNÆRINGENE]

Løsningan ligger i havet.

Det ligger et stort potensial i å se de ulike havbaserte næringene i sammenheng. Her har vi ikke vært gode nok til nå, men her kan Vestlandet virkelig ta lederskap i framtida.

Havstrategi "Ny vekst, stolt historie" er en naturlig fortsettelse av en satsing på hav som begynte da vi kom i regjering.

Havnæringan er næringa der vi har strategiske fordela globalt. 

 

Dette er næringa som viser at vi er best på hav.

 

For å kunne beholde de fordelan de representerer, skal vi gi dem gode rammebetingelsa.

Slik at de kan øke kunnskaps- og teknologiutviklinga og styrke konkurransekraften internasjonalt.

 

Her har Norge verdens beste utgangspunkt. 

 

Vi har kunnskapsrike arbeidstakera, sterke enkeltselskapa og fremragende forskningsmiljøa.

 

Ikke minst viktig, vi har store og ressursrike havområda med god miljøtilstand.

 

 

[EN VERDENSLEDENDE HAVNASJON]

Mulighetan i havet er enorme.

 

I dag gir havnæringan arbeid til over 250 tusen persona. De skaper verdia for 760 milliarder kroner.

 

I tillegg kommer ringvirkninga i andre dela av norsk økonomi.

Selv om det kan være vanskelig å spå eksakt om fremtida, så vet vi at potensialet for vekst er betydelig. 

OECD spår en dobling av havøkonomien innen 2030.

 

Havstrategien en strategi for fremtidas jobba.

Hovedmålet er å bidra til størst mulig samla bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i de blå næringan. 

Strategien skal gjelde både for de eksisterende havnæringan og være et utgangspunkt for å skape nye havnæringa.

 

 

[MULIGHETENE FRA HAVET]

Mulighetan som ligger i havet er et høyaktuelt tema på den globale dagsorden.

 

Dette er en sektor som skyter fart i en tid med stor omstilling og usikkerhet.

 

Fortsatt er det meste i havet uoppdaget.

 

Samtidig ligger mange av løsningan på morgendagens utfordringa nettopp i havet.  I 2050 vil verden ha to milliarda flere mennesker.

 

To milliarda som trenger mat, energi og medisina. Samtidig må vi legge om produksjonen til å bli bærekraftig, og vi må gjøre transport klimavennlig.

Dette er muligheta Norge skal utnytte – der Stavanger og Vestlandet har store roller å spille!

 

[SAMARBEID PÅ TVERS]

I mer enn 40 år har petroleumsindustrien dratt nytte av ekspertisen fra andre havnæringa, særlig maritim sektor.

Nå bidrar kompetanse fra oljenæringa til betydelig innovasjon i oppdrettsnæringa. 

 

 

Se bare på utviklingskonsesjonan som har utløst mange interessante konsepter! På skjermen bak meg er noen eksempler, men det er mange flere i prosess!

Her ser vi en synergieffekter i praksis i de løsningene som nå er i ferd med å komme et steg videre fra tegnebrettet – og forhåpentligvis snart skal representere den nye typen oppdrettsanlegg i Norge!

 

Samarbeid gir betydelige muligheta for videre vekst i petroleumsnæringa, maritim næring og sjømatnæringa.

Og ikke minst kan det gi grobunn for å utvikle ny, havbasert industri.

***

Her hjemme har forskere pekt på at marin sektor vil kunne gå forbi oljesektoren. Veksten i havnæringan vil kunne komme i et vidt spekter av næringa.

 

Nær sagt alt mellom himmel og jord, fra romaktivitet til mineralutvinning på havbunnen.

 

Allerede nå ser vi eksempla som peker framover på hvordan teknologi vil endre havnæringan.

 

For det første gir ny teknologi muligheta for økt bearbeiding og verdiskaping i Norge. Når robota erstatter billig arbeidskraft, vil det ikke lenger være lønnsomt å sende fisk til Kina for bearbeiding.

 

Teknologien er allerede tatt i bruk på de første fiskebrukan langs kysten. Nå har også robota og røntgenteknologi fått plass i den første norske tråleren.

 

For det andre kan vi få mer ut av det råstoffet vi høster.

 

I dag går enorme mengder skall og fiskeslo rett på havet.

 

Her ligger det store muligheta – og mange har grepet disse mulighetan allerede!

 

For det tredje kan vi høste på nye arta.

 

 

Ifølge våre fremste forskera ved Havforskningsinstituttet finnes det trolig 10 000 millioner tonn såkalt mesopelagisk fisk i verdenshavan.

 

Det er hundre ganga mer av slik fisk som lever i de åpne vannmassene på mellom 200m og 1000m dyp – enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 

Vi vil kartlegge potensialet med sikte på å utvikle konsesjonsordninga for nye arta.

 

For det fjerde kan vi bruke havet som åker.

 

Til nå har vi stort sett brukt havet som jegere.

 

Æ tror neste generasjon kommer til å bli havbønder. Dyrking av tang og tare og oppdrett av nye arta vil komme.

Å sette i gang oppdrett av nye arta er kostbart.

De siste åran har det imidlertid interessen vokst for å drive oppdrett eller dyrking av nye arta som tang og tare eller rognkjeks.

Oppdrett av nye arta krever betydelige investeringa i kunnskap.  Dette krever økt forskningsinnsats for å sikre at det skjer innenfor bærekraftige ramma.

 

 [HAVSTRATEGIENS TILTAK]

Så våre viktigste tiltak er:

 

• Vi skal gi marin og maritim næring de samme mulighetan for å teste ut i løsninga i fullskala som det oljenæringa har hatt gjennom Demo2000. 

• Vi skal fortsatt ha et høyt nivå på petroleumsforskninga (DEMO2000 og PETROMAKS) og bidra til overføre kunnskap og kompetanse til andre næringa. 

Vi skal bidra til innovasjon gjennom å videreføre og styrke tiltak som øker kunnskapsflyten og læringa på tvers av næringan. 

For å legge bedre til rette for økt kunnskapsutvikling på tvers av havnæringan vil regjeringa vurdere å etablere ny felles overbygning over dagens havprogramma.

 

• Vi skal styrke havnæringan sin konkurransekraft internasjonalt gjennom å bygge Norge som merkevare. 

• Vi skal kartlegge muligheta for oppdrett av nye arta og legge til rette for å høste nye arta. 

• Vi skal øke kunnskapen om økosysteman i kystsonen for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa. 

• Gjennom å støtte prosjektet "Arven etter Nansen" og det nye isgående forskningsfartøyet "Kronprins Haakon", vil vi styrke kunnskapsgrunnlaget om havøkosysteman sin rolle for den globale klimautviklinga. 

• Vi skal styrke den geologisk kartlegginga, både kartlegging av petroleumsressursa og mineralforekomsta.
• Vi skal være toneangivende i det internasjonale samarbeidet i Antarktis. Krill er en kommersielt viktig ressurs der nede . I Sørishavet står Norge i dag for om lag to tredela av den totale fangsten av krill. Fordi noen har våget å investere! Og det er det dette handler om.
• Regjeringa vil foreslå å bevilge friske midla og prioritere et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018/2019. Vi vil komme tilbake til nærmere detaljering av toktet.

  

Vi har akkurat feiret eksportrekord og tidenes sjømatår!

Men det er ikke bare sjømat denne landsdelen høster fra havet. Her i Stavanger har dere sterke forskningsmiljøa med stor bredde på spørsmål som angår hav.

 

Det kan være vanskelig å spå om fremtida. Kanskje fordi vi tror at utviklinga vil gå langs de samme linjan som den "alltid" har gjort.

 Ikke mange så for seg at leverandørindustrien til sjømatnæringa skulle bli så stor.

 Svært få så for seg at lakseeksporten skulle bli større enn eksporten fra hav og kystfiske allerede i 2013.

 

Sånn kan vi fortsette å nevne eksempla på hvordan fremtida tok uventa svinga.

I samarbeid med akademia, forvaltning og næringsliv vil vi vurdere hvordan dette potensialet kan utløses på best mulig måte.

 

Blant annet vil vi vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

 

[AVSLUTNING]
Vi skal legge til rette for at vi skal utnytte forutsetningan våre. Derfor er havstrategien er en strategi for fremtidas jobba.

Vi snakker om arbeidsplassa som skal realisere og skape verdia fra havet. For at vi fortsatt skal være best på hav.

Og for at de skal komme næringan til nytte sånn at de kan få vokse og utvikle seg.

Uten å gå på bekostning av tåleevnen til det marine miljøet selvfølgelig!

Norge har over tid bygd opp en kunnskap som gjør oss rusta til å ha en ledende rolle i den globale dialogen om bærekraftig bruk av verdenshavan.

Derfor skal vi arrangere et stort havtoppmøte i 2019. Da er vi vertskap for den internasjonale Our Ocean-konferansen!

Kort sagt: regjeringa er klar til å ta lederskapet til havs. Og Vestlandet skal være med!

Takk for at dere setter havet  og havpolitikk på dagsorden her på Vestlandskonferansen!

Og tusen takk for meg!