Folkemøte Ålesund

Kjære alle sammen,

Presentasjon folkemøte Ålesund (pdf-format)

Tusen takk for at dere tar dere tid til å komme på folkemøtet. Det er alltid veldig hyggelig å være her i Ålesund.

I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. Vi startet i Svolvær i går. I dag er det altså Ålesund. Byen som i alle fall sunnmøringene betrakter som landets fiskerihovedstad. Deretter skal det være ett folkemøte i Alta og ett i Mandal.

Jeg ser frem til å få gode innspill her i dag. 

Innspillsmøter

Jeg har hatt innledende innspillsmøter. 

Representanter fra Næringskomiteen har vært invitert til å delta på disse møtene. 

Her lyttet jeg til de største organisasjonene og fra akademia sine syn på Eidesenutvalgets forslag. 

Å lytte for å forstå, er viktig for meg. 

Det er også grunnen til at jeg er kommet til Ålesund i dag.

Jeg vil lytte. 

Prosessen

Eidesenutvalgets forslag til et nytt kvotesystem ble levert meg i desember 2016. 

Alle interesserte ble invitert til komme med høringsinnspill. 

Jeg og departementet jobber nå med oppfølgingen som vi vil presentere i en melding til Stortinget. 

Jeg har sagt at jeg ønsker en avklaring tidlig i stortingsperioden. Med det mener jeg i løpet av våren 2019. 

 

Det er altså ikke slik at jeg bestemmer hva som skal bli vedtatt. Det er det Stortinget som gjør. 

Det jeg og regjeringen gjør, er komme med et forslag til hvordan et fremtidsrettet kvotesystem bør se ut. 

Et fremtidsrettet kvotesystem

Hva vil jeg med et nytt kvotesystem? 

Et fremtidsrettet kvotesystem må bli enklere. 

Det må også bli mer effektivt og fleksibelt. 

Dette får jeg ikke til om ikke et nytt kvotesystem også oppfattes som legitimt. 

Det må bli akseptert. 

Jeg forventer likevel ikke at alle kommer til å være enig i alt regjeringen foreslår, når vi legger saken frem for Stortinget. 

Men jeg håper at svært mange vil finne noe de liker, og akseptere at skal vi finne en samlet og samlende løsning, så kan ikke alt bli slik akkurat jeg mener det burde være.

Her trenger vi virkelig viljen til å kompromisse, hvis sluttresultatet skal bli bra.

Kvotesystemet må ha tilpassede virkemidler som både legger til rette for et reelt politisk handlingsrom, samtidig som næringen får gode og forutsigbare rammebetingelser. 

Et enklere kvotesystem

 Jeg ønsker å følge en rekke forenklende forslag fra Eidesenutvalget. 

For det første ønsker jeg å erstatte årlige deltakeradganger og konsesjoner for å med en fisketillatelse. 

For det andre ønsker jeg å innføre faste kvoteandeler.  Fiskeriene er lukket en etter en. 

Det har ført til at vi har mange ulike grupper sortert etter fiskeri, redskaper og fartøystørrelser. 

I dag fordeler vi kvotene til gruppene, og så til fartøyene. 

Jeg vil at kvotene skal gå direkte til fartøyene, og at disse kvotene skal vises i fisketillatelsen.

 Slik kan vi alle se forholdet mellom kvoter til ulike fartøy. 

Et gjennomsiktig system.

For det tredje ønsker jeg å innføre en ekstrakvoteordning. 

Vi setter i dag av kvoter, særlig torskekvoter, til ulike ordninger. Vi har for eksempel kvotebonus ved levendelagring, ferskfiskkvoteordning, kystfiskekvote og distriktskvote. 

Jeg vil samle alle slike ordninger i en egen ekstrakvoteordning. 

Jeg vil at det settes av en fast prosentsats av relevante fiskeslag til denne ekstrakvoteordningen. 

Det må dermed husholderes med disse kvotene, slik at ulike tiltak vurderes opp mot hverandre ut fra et verdiskapingsperspektiv. 

For det fjerde ønsker jeg å sikre rekruttering av unge fiskere gjennom rettede tiltak, ikke gjennom tildeling av nye fisketillatelser. 

Rekruttering er et godt eksempel på formål hvor kvotebonus gjennom ekstrakvoteordningen kan brukes.  

For det femte ønsker jeg en kvoteutvekslingsordning. 

Dagens kvotesystem er for rigid. 

Jeg ønsker en mer fleksibel ordning. 

Jeg vil derfor at det skal være mulighet for å leie ut deler av et fartøys kvoter innenfor et kvoteår.

Jeg ønsker samtidig at dette skal være en ordning for aktive fiskere. 

Vi skal ikke legge til rette for at noen ligger på senga og tjener penger på å leie ut kvoter som staten tildeler. Kvoteutvekslingsordningen skal heller ikke endre dagens kvotefordeling mellom grupper. 

Det vil derfor være en rekke begrensninger. 

Dette sikrer at vi gjør kvotesystemet mer fleksibelt, uten at det får utilsiktede konsekvenser. 

For det sjette ønsker jeg å opprette en markedsplass der kvoteutvekslingen kan foregå. 

En slik markedsplass vil sikre en effektiv, gjennomsiktig og fleksibel kvoteutvekslingsordning. 

Her kan ut- og innleie av kvoter foregå gjennom hele året med lave transaksjonskostnader. 

Ambisjonen må være at fiskerne kan dra opp telefonen sin når de er ute på fiskefeltet, og utveksle kvotene de trenger på en app. Jeg kan tenke meg at et av salgslagene kan få ansvar for dette. 

Alle disse ordningene ble foreslått av Eidesenutvalget. 

Utvalget var enstemmig, og jeg oppfatter at det gjennom høringen og diskusjonen om innretningen på et fremtidsrettet kvotesystem er økende aksept og forståelse for behovet for et enklere kvotesystem. 

I gårdagens folkemøte i Svolvær snakket jeg om sjarkfiskeflåten. 

I dette spørsmålet har jeg ikke bestemt meg, men ønsker å avslutte samfiskeordningen for torsk, og er åpen for enten strukturering eller en næringsfinansiert kondemneringsordning for fartøy under 11 meter. 

Når det gjelder forslagene om en ressursrenteskatt og en sammenslåingsordning for fisketillatelser, så er dette spørsmål jeg vil ta stilling til senere.

Jeg vil imidlertid bruke resten av denne innledningen til å si noe om tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen. 

Når det gjelder tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen, så er dette en vanskelig sak. 

Det er tidsbegrensingen på strukturkvoter som skiller dem fra grunnkvoter. 

Intensjonen med tidsbegrensningen var at denne ville bidra til en rettferdig fordeling av ressursene, gjennom å motvirke tendensene til økt eierkonsentrasjon og geografisk konsentrasjon. 

Tidsbegrensede strukturkvoter er imidlertid et lite treffsikkert virkemiddel for å ivareta disse hensynene. 

Effektive virkemidler for å begrense geografisk og eiermessig konsentrasjon er begrensninger i kvotetak, forskjellige kvotetak i ulike grupper, geografiske begrensninger, eierskapsbegrensninger, og at strukturering kun kan skje innad i de ulike reguleringsgruppene.

Videre fremstilles ofte tidsbegrensningen som en garanti for at fisken eies av det norske folk i fellesskap og således ikke er privatisert. 

I St. meld. 21 (2006-2007) argumenteres det for at strukturkvotene vil fordeles innad i fartøygruppene etter utløpet av strukturkvoten. 

En omfordeling i tråd med denne intensjonen, ved at strukturkvoter som utløper vil refordeles innad i de ulike gruppene, vil imidlertid bare virke omfordelende innad i fartøygruppene. 

Jo mer det struktureres i hver gruppe, jo mindre vil denne omfordelingseffekten være. 

Det er med andre ord et spenn mellom oppfatningen av tidsbegrensningen som et godt virkemiddel for å stadfestelse felleskapets eierskap til fiskeressursene, og hvordan tiltaket vil virke i praksis. 

Det vil være opp til myndighetene å bestemme fordelingen av strukturkvotene ved utløpet av tidsbegrensningen. 

Det kan således legges til grunn at tidsbegrensningen gir et betydelig politisk handlingsrom for omfordeling når strukturkvotene utløper (fra år 2027), uavhengig av hva regjering og Storting i dag bestemmer. 

Dette handlingsrommet innebærer også stor usikkerhet for næringsaktørene. 

Nettopp derfor var Eidesenutvalget enstemmig i sin anbefaling om at dette spørsmålet må avklares i overgangen til et nytt kvotesystem. 

De var imidlertid delt i hvordan dette skal gjøres. 

 Jeg har ikke konkludert, men mener vi står ovenfor tre valg:

Vi kan enten la dette spørsmålet stå uavklart. 

Fordelingen av strukturkvotene vil da bli et spørsmål som må avklares av regjering og Storting om 10 år. 

Et annet alternativ er å utvide tilbakefallsdatoen. 

Norges Fiskarlag ba i sitt høringsinnspill om tidsbegrensningen skulle utvides med 5 år. 

Dette kan vi ta stilling til i overgangen til et nytt kvotesystem. Fordelingen av strukturkvotene vil da bli et spørsmål som må avklares av regjering og Storting om 15 år. 

Det er imidlertid da blitt en viss presedens for at tilbakefallsdatoen skyves på når det nærmer seg tilbakefall. 

Dette alternativet kan således i praksis innebære at skillet mellom strukturkvoter grunnkvoter opprettholdes, men at strukturkvotene "aldri" kommer til fordeling. 

Et siste alternativ er å ta stilling til fordelingen av strukturkvotene nå. 

Da må strukturkvoter konverteres til grunnkvoter. 

Hvordan dette skal gjøres, blir således et spørsmål som det må tas stilling til nå. 

Jeg er opptatt av at vi skal ha et fremtidsrettet og enklere kvotesystem. 

Det skal legge til rette for at næringen får forutsigbare og stabile rammebetingelser. 

Spørsmålet om tidsbegrensningen skaper mye debatt.

Jeg er fortsatt lyttende, men jeg mener at vi må avklare dette vanskelige spørsmålet i overgangen til et nytt kvotesystem.

Dette var det jeg hadde tenkt å si, nå innledningsvis. 

Så er jeg ikke her først og fremst for å debattere og forsvare mine egne standpunkt. 

Jeg er her først og fremst for å lytte til hva dere har å si.