Folkemøte i Svolvær

Kjære alle sammen,

Presentasjon folkemøte Svolvær (pdf-format)

Tusen takk for at dere tar dere tid til å komme på folkemøtet. 

Det er alltid veldig hyggelig å være her i Svolvær.

I løpet av sommeren skal vi ha flere folkemøter om arbeidet med det nye kvotesystemet. 

Vi starter altså her i Svolvær, i fiskerifylket Nordland.

I morgen er det folkemøte i Ålesund, deretter skal det være ett i Alta og ett i Mandal.

Jeg ser frem til å få gode innspill her i dag. 

Innspillsmøter

Jeg har hatt innledende innspillsmøter. 

Representanter fra Næringskomiteen har vært invitert til å delta på disse møtene. 

Her lyttet jeg til de største organisasjonene og fra akademia sine syn på Eidesenutvalgets forslag. 

Å lytte for å forstå, er viktig for meg. 

Det er også grunnen til at jeg er kommet til Svolvær i dag. 

Jeg vil lytte. 

Prosessen

Eidesenutvalgets forslag til et nytt kvotesystem ble levert meg i desember 2016. 

Alle interesserte ble invitert til komme med høringsinnspill. 

Jeg og departementet jobber nå med oppfølgingen som vi vil presentere i en melding til Stortinget. 

Jeg har sagt at jeg ønsker en avklaring tidlig i stortingsperioden. Med det mener jeg i løpet av våren 2019. 

Det er altså ikke slik at jeg bestemmer hva som skal bli vedtatt. Det er det Stortinget som gjør. 

Det jeg og regjeringen gjør, er komme med et forslag til hvordan et fremtidsrettet kvotesystem bør se ut. 

Et fremtidsrettet kvotesystem

Hva vil jeg med et nytt kvotesystem? 

Et fremtidsrettet kvotesystem må bli enklere. 

Det må også bli mer effektivt og fleksibelt. 

Dette får jeg ikke til om ikke et nytt kvotesystem også oppfattes som legitimt. 

Det må bli akseptert. 

Jeg forventer likevel ikke at alle kommer til å være enig i alt regjeringen foreslår, når vi legger saken frem for Stortinget. 

Men jeg håper at svært mange vil finne noe de liker, og akseptere at skal vi finne en samlet og samlende løsning, så kan ikke alt bli slik akkurat jeg mener det burde være.

Her trenger vi virkelig viljen til å kompromisse, hvis sluttresultatet skal bli bra.

Kvotesystemet må ha tilpassede virkemidler som både legger til rette for et reelt politisk handlingsrom, samtidig som næringen får gode og forutsigbare rammebetingelser. 

Et enklere kvotesystem

 Jeg ønsker å følge en rekke forenklende forslag fra Eidesenutvalget. 

For det første ønsker jeg å erstatte årlige deltakeradganger og konsesjoner for å med en fisketillatelse. 

For det andre ønsker jeg å innføre faste kvoteandeler.  Fiskeriene er lukket en etter en. 

Det har ført til at vi har mange ulike grupper sortert etter fiskeri, redskaper og fartøystørrelser. 

I dag fordeler vi kvotene til gruppene, og så til fartøyene. 

Jeg vil at kvotene skal gå direkte til fartøyene, og at disse kvotene skal vises i fisketillatelsen.

 Slik kan vi alle se forholdet mellom kvoter til ulike fartøy. Et gjennomsiktig system.

 For det tredje ønsker jeg å innføre en ekstrakvoteordning. 

Vi setter i dag av kvoter, særlig torskekvoter, til ulike ordninger. Vi har for eksempel kvotebonus ved levendelagring, ferskfiskkvoteordning, kystfiskekvote og distriktskvote. 

Jeg vil samle alle slike ordninger i en egen ekstrakvoteordning. Jeg vil at det settes av en fast prosentsats av relevante fiskeslag til denne ekstrakvoteordningen. 

Det må dermed husholderes med disse kvotene, slik at ulike tiltak vurderes opp mot hverandre ut fra et verdiskapingsperspektiv. 

For det fjerde ønsker jeg å sikre rekruttering av unge fiskere gjennom rettede tiltak, ikke gjennom tildeling av nye fisketillatelser. 

Rekruttering er et godt eksempel på formål hvor kvotebonus gjennom ekstrakvoteordningen kan brukes.  

For det femte ønsker jeg en kvoteutvekslingsordning. 

Dagens kvotesystem er for rigid. 

Jeg ønsker en mer fleksibel ordning. 

Jeg vil derfor at det skal være mulighet for å leie ut deler av et fartøys kvoter innenfor et kvoteår. 

Jeg ønsker samtidig at dette skal være en ordning for aktive fiskere. 

Vi skal ikke legge til rette for at noen ligger på senga og tjener penger på å leie ut kvoter som staten tildeler. Kvoteutvekslingsordningen skal heller ikke endre dagens kvotefordeling mellom grupper. 

Det vil derfor være en rekke begrensninger. 

Dette sikrer at vi gjør kvotesystemet mer fleksibelt, uten at det får utilsiktede konsekvenser. 

For det sjette ønsker jeg å opprette en markedsplass der kvoteutvekslingen kan foregå. 

En slik markedsplass vil sikre en effektiv, gjennomsiktig og fleksibel kvoteutvekslingsordning. 

Her kan ut- og innleie av kvoter foregå gjennom hele året med lave transaksjonskostnader. 

Ambisjonen må være at fiskerne kan dra opp telefonen sin når de er ute på fiskefeltet, og utveksle kvotene de trenger på en app. Jeg kan tenke meg at et av salgslagene kan få ansvar for dette. 

Alle disse ordningene ble foreslått av Eidesenutvalget. 

Utvalget var enstemmig, og jeg oppfatter at det gjennom høringen og diskusjonen om innretningen på et fremtidsrettet kvotesystem er økende aksept og forståelse for behovet for et enklere kvotesystem. 

Når det gjelder forslagene om en ressursrenteskatt og en sammenslåingsordning for fisketillatelser, så er dette spørsmål jeg vil ta stilling til senere. 

 Sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem

Eidesenutvalget mente at alle fiskefartøy burde ha like rammevilkår. 

De anbefalte derfor at også sjarkflåten burde få mulighet til strukturering. 

Det var stor motstand mot dette i høringen. 

Jeg valgte derfor tidligere i år å sende ut et drøftingsnotat som hadde en bredere innfallsvinkel på sjarkflåten enn bare å se på strukturspørsmålet. 

Fylkeskommunene har fått utsatt høringsfrist, så jeg har ikke konkludert i dette spørsmålet. 

Jeg vil likevel bruke resten av dette innlegget til å snakke om sjarkflåten. 

I høringsnotatet "Sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem" ble spørsmålet om hjemmelslengde, samfiske og struktur drøftet. 

Fire ulike modeller ble deretter presentert. 

Den første av disse så bare på spørsmålet om det burde innføres en strukturkvoteordning eller ikke for sjarkflåten. 

De tre neste så hjemmelslengde, samfiske og struktur i sammenheng. 

Felles for disse modellene var at de tok stilling til behovet for å rydde opp i det kompliserende systemet med at sjarker godt kan være mer enn 11 meter, selv om de tilhører gruppen under 11 meter. 

Det heter da bare at fartøyet er under 11 meters "hjemmelslengde", selv om fartøyet faktisk er lengre. 

Dette kompliserer reguleringene og kompliserer debatten om hvilken rolle sjarkflåten skal ha i kvotesystemet. 

Dette er en problemstilling som jeg er opptatt av og ser på. 

Felles for de tre siste modellene var også å avvikle samfiskeordningen. 

Dette er en ordning som langt på vei har fungert som en skjult strukturkvoteordning. 

Imidlertid har dagens strukturkvoteordning, den som finnes i de andre fartøygruppene, en rekke begrensninger som avkortning, krav om kondemnering og en tidsbegrensning. Samfiskeordningen ble innført som en midlertidig ordning for å sikre en sikrere avvikling av fisket, og har følgelig ingen av disse begrensningene. 

Vi står i dag i en situasjon der samfiskeordningen har ført til en todeling av sjarkflåten. 

I 2017 var 220 passive samfiskefartøy. 

Bare 10 av disse leverte mer enn 3 tonn på egen kjøl. 170 fartøy leverte ikke én torsk. 

Likevel får de fulle torskekvoter, år etter år. 

Slik kan vi ikke ha det.

 Jeg ønsker derfor å avslutte samfiskeordningen i overgangen til et nytt kvotesystem. 

 

Hva betyr det? 

At jeg på denne måten vil tvinge igjennom en strukturering under 11 meter? 

Å kaste også sjarkflåten ut til markedskreftene, som noen fremstiller det som?

Nei, det betyr ikke det. 

Jeg vil er at sjarkflåten skal få gode rammebetingelser. 

Det å arbeide på en sjark skal ikke gå på bekostning av trivsel, komfort, sikkerhet eller arbeidsforhold generelt. 

Kvaliteten på fisken er også viktig. 

Sjarken må være rustet til å ta vare på fisken, og det må være gode forhold for oppbevaring om bord. 

Sjarkflåten skal drive et aktivt fiske på kystnære bestander, ikke bare torsk i sesongen. 

Dette er en premiss for at sjarken fortsatt skal ha en viktig rolle i kystsamfunnene, både som arbeidsplass og som råstoffleverandør til lokalt forankret fiskeindustri. 

Det var de som innførte samfiskeordningen som innførte en skjult strukturering av denne gruppen, uten avkorting og uten tidsbegrensning.

Det jeg mener, er at det er behov for fortsatt profesjonalisering av sjarkflåten. 

Jeg mener derfor at vi nå står ovenfor to valg. 

Enten strukturering med krav til kondemnering, eller en næringsfinansiert kondemneringsordning der kvotene til uttatte fartøy fordeles til gjenværende fartøy i gruppen. 

Det er stor motstand mot at sjarkflåten skal få tilgang til strukturering. 

Det kan ikke overses. 

En næringsfinansiert kondemneringsordning er et alternativ. 

Det er jeg åpen for. 

Dette var det jeg hadde tenkt å si, nå innledningsvis. 

Så er jeg ikke her først og fremst for å debattere og forsvare mine egne standpunkt.

Jeg er her først og fremst for å lytte til hva dere har å si.