En enklere hverdag for innbyggere og næringsliv

1. Fritt behandlingsvalg
Fra 1. november 2015 kan pasienter velge hvor de ønsker å motta behandling, både i det offentlige og hos enkelte godkjente private virksomheter. Målet med reformen er å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og øke effektiviteten i de offentlige sykehusene.

2. Nettapotek
Fra 1. januar 2016 ble det mulig for norske apotek å etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Endringen gjør det mulig å få tilsendt reseptbelagte legemidler, som enten hentes på posten eller leveres hjem på døren. Nettapotek tar på denne måten digitaliseringen helt hjem i stua og sparer innbyggeren for reisetid til apotek og tid i kø. På helsenorge.no under fanen "Min Helse" får innbyggeren full oversikt over aktive resepter, legemidler pasientene har fått utlevert og antall utleveringer.

3. Automatisk frikort egenandelstak 2
Frikort egenandelstak 2 er automatisert fra 1. januar 2017. Om lag 300 000 brukere slipper å samle på kvitteringer for betalte egenandeler og sende dem inn til Helfo.

4. Reiserefusjon for pasientreiser uten rekvisisjon
Ny elektronisk ordning for pasientreiser ble tatt i bruk 1. oktober 2016 på helsenorge.no. Dette forenkler ordningen for dekning av utgifter til pasientreiser for brukerne og legger til rette for en enklere og mer effektiv saksgang. En enklere og digitalisert løsning med færre dokumentasjonskrav reduserer kontrollbehovet og forenkler hverdagen for pasientene. Over halvparten av mottatte søknader i andre kvartal 2017 ble sendt inn elektronisk. Undersøkelser, foretatt av Pasientreiser, viser at brukerne er fornøyd med den enkle løsningen på nett.

5. Nye helsekrav i førerkortforskriften
Fra 1. oktober 2016 ble det foretatt endringer i regelverket for helsekrav til førerkort slik at helsekravene ble tydeligere. Legene har fått et større ansvar for å vurdere hver enkelt person. Mange som før måtte søke dispensasjon fra helsekravene, slipper å gjøre dette nå. Endringene har medført en markant nedgang i antall saker til behandling hos Fylkesmannen, for eksempel var det 2 593 innkomne saker i januar 2016 mot 970 saker i januar 2017.

6. Henvisningsrett for psykologer
En lovendring fra 1. juli 2015 har gitt psykologer samme adgang som fastleger til å skrive henvisninger som gir grunnlag for trygderefusjon. Dette avlaster fastlegene, er tidsbesparende for pasientene og bidrar til kostnadsbesparelser.

7. Kjernejournal
Alle innbyggere i Norge har nå sin egen kjernejournal dersom de ikke har reservert seg mot løsningen. Løsningen gir pasienten oversikt over egen helseinformasjon og pasienten kan legge til personlige opplysninger. Helsepersonell får tilgang til journalen via systemet på sykehuset. Spesielt i akutte situasjoner er det viktig at helsepersonell har tilgang til opplysninger om pasientens legemiddelbruk, allergier og andre kritiske tilstander. Pasienten kan se hvem som har gjort oppslag i sin kjernejournal.

8. Enklere oppfølging ved sykefravær
Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev i mars 2014 en ny IA-avtale. Del av avtalen er reglene for oppfølging av sykmeldte som er blitt betydelig forenklet. Nå kan arbeidsgivere bruke mer av sin tid på målrettet og tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. NAV har videre utviklet en digital løsning for sykemeldinger og oppfølging av disse. Det gir bedre samhandling og forenklinger både for den sykmeldte, legen, arbeidsgiver og NAV.

9. Nye selvbetjeningsløsninger i NAV
NAV har etablert et digitalt nav.no der brukerne har fått nye selvbetjente dialogløsninger på de fleste områder. Digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv forenkler prosessene, øker kvaliteten og gir store tidsbesparelser. Nav.no er på vei til å bli den viktigste kommunikasjonskanalen med brukerne og har over 100 millioner pålogginger i året.

10. Fornyingsprosjekt på IKT-området i Pensjonstrygden for sjømenn (PTS)
De nye systemløsningene har bidratt til modernisering og effektivisering av PTS, og bemanningen er redusert fra 40 til 24 årsverk. PTS vant på bakgrunn av dette prosjektet Bedre stat-prisen i 2016.

11. Forenklingstiltak Statens pensjonskasse (SPK) 2013 – 2017
Forenklingstiltak i en rekke arbeidsprosesser i SPK har gitt innsparingseffekter på anslagsvis 30 millioner kroner, dels for SPK og dels for kundene. Det handler blant annet om profesjonalisering av premieberegning, digitalisering av låneprosess, nye dialogbaserte løsninger til erstatning for skjemaer og nytt system for håndtering av yrkesskadeerstatninger.

12. Flere servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA)
Det ble etablert Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Oslo (2007), Stavanger (2009) og Kirkenes (2009). SUA er nå også etablert i Bergen (2015) og Trondheim (2016). Kontorene bidrar til rask saksbehandling. På kontoret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet om å gi utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere informasjon og tjenester knyttet til arbeid i Norge.

13. Forenkling og harmonisering av tilleggsstønadene
Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for en rekke stønader for dekking av utgifter i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak og utdanning. Både regelverket og satsene for disse stønadene ble harmonisert fra 1. januar 2016, noe som innebærer en betydelig forenkling av ordninger som tidligere var i ulike regelverk og hadde ulikt nivå selv om formålet var det samme. For stønadsmottakere er det blitt lettere å forstå og finne frem i regelverket.

14.  NAV- forenkling av foreldrepenger og engangsstønad
NAV har satt i gang utviklingen av en ny IKT-løsning for foreldrepenger og engangsstønad.  Det vil gi brukerne flere og bedre selvbetjeningsløsninger på nettet og vil automatisere saksbehandlingen. Foreløpige beregninger viser at prosjektet kan gi besparelser for NAV på 43 millioner kroner fra 2021. Regjeringen har sendt på høring forslag om endringer og forenklinger av foreldrepengeregelverket. Endringene vil gjøre det enklere å bygge selvbetjeningsløsninger for NAV, gjøre regelverket lettere å forstå og forenkle søknadsprosessen. 

15. Elektronisk søknadsskjema for skilsmisse (SEPSKIL)
Ektepar som ønsker å gå fra hverandre, har fra høsten 2015 kunnet søke om separasjon via et elektronisk søknadsskjema hos Fylkesmannen. I 2016 ble tilsvarende løsning tilgjengelig for søknader om skilsmisse. Løsningen henter inn opplysninger som ligger i offentlige registre slik at man slipper å fylle ut opplysninger som det offentlige allerede har.

16. Omlegging av refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere
Refusjonsordningen for kommunenes utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige ble lagt om til et fast tilskudd fra 1. januar 2017. Fra 2018 vil nettobesparelsen for statlig forvaltning av tilskuddene være 1,8 millioner kroner. Omleggingen innebærer i tillegg en forenkling for kommunene som bare må søke ett direktorat om tilskudd ved bosetting.

17. Tilskuddsforvaltning i Bufdir – Forenklet søknadsprosess gjennom elektronisk søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har innført et nytt elektronisk søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem (Insights Grants). Systemet sørger for bedre datasikkerhet, trygger rettsikkerheten for brukerne gjennom standardisering av rutiner, og skaper større transparens gjennom enklere tilgang til data, vedtak, brev og annen kommunikasjon mellom forvaltningen og brukere.

18. Utvikling av nytt saksbehandlingssystem i fylkesnemndene
ProSak er et helelektronisk saksbehandlingssystem som forenkler fylkesnemndenes saksbehandling. Fylkesnemndene har også tatt i bruk elektronisk signatur og sikker digital post. ProSak ble tatt i bruk i 2016 og har vært tids- og ressursbesparende.

19. Ny bistandsinstruks
Det er med virkning fra 1. september 2017 fastsatt en ny instruks for Forsvarets støtte til politiet (bistandsinstruksen). Innføringen av ny instruks vil gi forenklet saksgang og redusere antallet beslutningspunkter ved anmodning om bistand

20. Ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven)
Den nye loven trådte i kraft 1. juli 2017. Loven erstatter vernepliktsloven, heimevernloven, militærnekterloven og forsvarspersonelloven. Den nye loven gir et moderne regelverk tilpasset dagens organisering av Forsvaret. Arbeidet med ny lov har inngått i prosjektet «Klart lovspråk».

21. Reduksjon av Heimevernsnemder
Gjennom den nye forsvarsloven har antall Heimevernsnemder blitt redusert fra én i hver kommune til én i hver av de elleve heimevernsdistriktene med virkning fra 1. juli 2017.

22. Sentralisering og profesjonalisering av anskaffelser
Sentralisering og profesjonalisering av anskaffelser i Forsvaret gir mer gunstige innkjøp, samtidig som avviksreduksjon gir en kvalitativ og økonomisk gevinst.

23. Digital samhandling med finansnæringen – samtykkebasert lånesøknad
Lånesøker kan godkjenne i Altinn at banken får tilgang til informasjon om inntekt og formue fra skatteetaten. Dermed slipper lånesøker å sende inn kopi av de tre siste lønnsslippene og kopi av skattemelding. Lånesøknader kan behandles raskere og datagrunnlaget blir bedre. Gevinstene for bankene er av Finans Norge estimert til 6 milliarder kroner over 10 år.

24. Forenklinger i regnskapsloven mv.
Forenklingene innebærer bl.a. at små foretak ikke lenger har plikt til å utarbeide årsberetning og at enkelte små regnskapspliktige kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Krav til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap videreføres ikke i selskapslovgivningen. Brutto innsparinger for norsk næringsliv er beregnet til opp mot 1 milliard kroner.

25. A-ordningen
Frem til 2015 måtte alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem ulike skjemaer til tre ulike statlige etater. Fra 1. januar 2015 rapporterer arbeidsgivere alt elektronisk i en felles månedlig melding. Selskapet PwC har beregnet at private bedrifter vil kunne spare 323 millioner kroner i året på denne forenklingen.

26. DFØ-app
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har lansert en mobil-app som statsansatte bruker til å registrere arbeidstid, skrive reiseregning, utgiftsrefusjon, reisesøknad og se utbetalinger. Appen forenkler hverdagen for ansatte og ledere i staten, 40 000 brukere per desember 2017, som får frigjort tid til viktigere oppgaver.

27. Ny skatteforvaltningslov
Ny skatteforvaltningslov trådte i kraft 1. januar 2017. Forvaltningsreglene for skatt og avgift er nå samlet i en felles lov, som bidrar til forenkling og økt rettssikkerhet for de skattepliktige. Ny lov har gjort det mulig å samle mer enn 60 forskrifter i én samleforskrift.

28. Fjerning av arveavgiften
Arveavgiften ble fjernet med virkning fra 1. januar 2014. Fjerningen har gitt forenklinger for de avgiftspliktige i tillegg til effektiviseringsgevinster i Skatteetaten.

29. Bedre regler for beskatning av privat bruk av yrkesbil
Reglene for fordelsbeskatning av privat bruk av yrkesbil ble endret fra 2016. Det ble innført et bunnfradrag på inntil 150 000 kr for sjablongbeskatning for personer som bruker slike biler i yrket. Reglene for individuell verdsettelse av fordelen (basert på antall kjørte km privat) er forenklet i 2016, ved at reglene nå også gjelder når bilen brukes privat til annet enn rene arbeidsreiser. Det er nå også kun én km-sats på 3,40 kroner.

30. Omregistreringsavgift ved kjøp av bruktbil
Avgiften er redusert med til sammen om lag 40 prosent og satsstrukturen er kraftig forenklet.

31. Engangsavgift på veteranbiler
Fra 2015 er engangsavgiften på veteranbiler, som var på 3713, opphevet.

32. Båtmotoravgiften
Fra 1. juli 2014 ble avgiften på båtmotor opphevet.

33. Årsavgift på campingtilhengere
Fra 2015 ble årsavgiften på campingtilhengere avviklet.

34. Forholdsmessig engangsavgift
I 2017 er det gitt anledning til forholdsmessig betaling av engangsavgiften på utenlandske leie- og leasingbiler. For biler som skal brukes i Norge i et avgrenset tidsrom, betales engangsavgiften kun for den aktuelle perioden.

35. Omorganiseringer
Fra 2016 er det innført fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved
omorganiseringer med skattemessig kontinuitet.

36. Hevet grensen for tollfri import
Tollfri/avgiftsfri import er hevet til 350 kr inkl. frakt. Grensen for forenklet fortolling er hevet fra 1000 til 3000 kroner.

37. Elektronisk kommunikasjon ved gjeldsinndrivelse
Ved lovendringer i 2017 ble det åpnet for bruk av elektronisk kommunikasjon ved varsler om blant annet inkasso og tvangsfullbyrdelse av krav, der loven tidligere stilte krav om bruk av papir. Samtidig ble det åpnet for elektroniske skriftstykker og avtaler som tvangsgrunnlag. Antallet varsler om inkasso og tvangsfullbyrdelse er betydelig, og åpning for overgang til elektronisk kommunikasjon har et tilsvarende stort samfunnsøkonomisk gevinstpotensial.

38. Elektronisk samhandling i straffesakskjeden og Digitale domstoler
Informasjonsutveksling med eksterne aktører i straffesakskjeden, som politi, påtalemyndigheten, kriminalomsorg og advokater, skal digitaliseres gjennom prosjektene Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS) og Digitale domstoler. Det innebærer at saksbehandlingen gjennom hele straffesakskjeden, fra registrering av anmeldelse til rettskraftig dom og fullbyrdelse, skal skje elektronisk. Etter at prosjektperioden på seks år er gjennomført er årlige gevinster av prosjektene beregnet til 47 millioner kroner. Samlet netto nåverdi var i 2016 beregnet til om lag 147 millioner kroner.

39. Forenkling av domstolenes saksbehandlingssystem
Domstolenes saksbehandlingsløsninger (LOVISA) har siden 2014 gjennomgått en betydelig modernisering. Jordskifterettene fikk nytt saksbehandlingssystem knyttet opp mot LOVISA i januar 2016 og nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett skal etter planen være ferdig i løpet av 2017. Når alle domstolene er knyttet opp mot samme plattform vil domstolenes saksbehandling kunne drives mer effektivt.

40. Standard byggemetode for nye fengsler «Modell 2015»
Kriminalomsorgsdirektoratet har i 2015 utviklet en ny standardisert løsning for fengselsbygg som er benyttet ved utbygging av Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Løsningen planlegges også benyttet for det nye fengselet som skal etableres i Agder. Standard byggemetode for nye fengselsbygg er bl.a. utviklet for å redusere investerings- og driftskostnader. Standardløsninger gjør det også mulig med raskere gjennomføring av prosjekter. Sammenligning av estimerte totalentreprisekostnader for nybygg per kvm BTA viser at kostnadene er lavere for Modell 2015 enn for tidligere fengsel.

41. Opptak og lagring av biometri til bruk i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen
Økt opptak og lagring av biometri til bruk i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen gir grunnlag for sikrere ID på større grupper utlendinger som oppholder seg i Norge, og bidrar til bedre kontroll og raskere saksbehandling. I 2018 vil det investeres i nødvendige systemløsninger innenfor utlendingsforvaltningen, herunder UDI, politiet og utenrikstjenesten.

42. Integrering av asylsøkere og flyktninger
Tiden i asylmottak preges av venting, og beboerne lever i stor grad av uvisshet mens søknaden om beskyttelse blir behandlet. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å fremme integrering i mottaksfasen fordi dette innebærer en vesentlig tidsbesparelse for beboerne. Regjeringen har bl.a. utviklet en løsning for registrering av kompetanse for asylsøkere med innvilget eller høy sannsynlighet for innvilget opphold. I stedet for å være passive kan beboere bruke tiden til å styrke sine muligheter i det norske arbeidsmarkedet. I 2016 ble hele 15 291 personer bosatt i kommunene. Et av tiltakene har vært å etablere fem integreringsmottak med til sammen 500 plasser. Målgruppen for mottakene er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget opphold og som venter på bosetning, samt personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget opphold. I et integreringsmottak skal den enkelte ha en strukturert hverdag med et fulltidsprogram, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov, der norskopplæring står sentralt. Det blir stilt høye krav til egeninnsats.

43. En mer effektiv miljøforvaltning
En områdegjennomgang av miljøforvaltningen i 2016 resulterte i 32 anbefalinger om hvordan miljøforvaltningen kan bli bedre og mer effektiv. Flere av disse gjelder samordning av administrative funksjoner, digitalisering og besparelser i anskaffelser. Det blir utarbeidet en felles strategi med en treårig gevinstrealiseringsplan som iverksettes fra 2018.

44. "En dør inn" i utmarksforvaltningen
Klima- og miljødepartementet arbeider sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet om forenkling av utmarksforvaltningen. Målet er å etablere "en dør inn" for de som ønsker å gjennomføre tiltak i utmarka. Regelverk av betydning for friluftslivet er forenklet slik at det gis generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. Utmark er etablert som eget tema i Miljøkommune.no og kommune avgjør selv om de vil regulere vannscooterbruk og fastsette snøscooterløyper.

45. Elektronisk søknadssenter (ESS)
Elektronisk søknadssenter (ESS) forvaltes av Miljødirektoratet og benyttes i dag av brukere som søker tilskudd. ESS er tilrettelagt for elektronisk mottak av søknader og påfølgende saksbehandling. Siden 2015 er funksjonalitet for rapportering på ordningene og offentlig innsyn utviklet. Det pågår et arbeid med å få etatene i miljøforvaltningen til å benytte Elektronisk søknadssenter. I tillegg er det satt i gang et omfattende prosjekt med å samordne andre områder innenfor IKT for Klima- og miljødepartementets underliggende etater. Innen 2020 skal miljøforvaltningen ha samordnet sin IKT-drift i et sentralt miljø, og samtidig ha etablert et utstrakt samarbeid innenfor IKT-sikkerhet. Hensikten for samordningen er å gjøre underliggende virksomheter mindre sårbare ovenfor uønskede IKT-hendelser. I tillegg tar departementet sikte på å redusere behovet for økt bemanning som følge av stadig skjerpede krav til IKT-sikkerhet.

46. Elektronisk søknadsskjema i kulturminneforvaltningen
Kulturminnefondet innførte i 2014 elektronisk søknadsskjema for alle tilskuddsordninger.  Dette resulterte i at omtrent 40 % av brukerne benyttet denne muligheten. I 2016 kommer 75 % av søknadene elektronisk (941 av 1242). Dette gir betydelige administrative besparelser, og en betydelig effektiviseringsgevinst. Kulturminnefondet har nå utelukkende elektroniske systemer for dokumentbehandling (fra 2015).

47. Deklarasjonssystem for farlig avfall – fra papir til elektroniske søknader
Miljødirektoratet innførte et elektronisk deklarasjonssystem for farlig avfall i 2015, og etter en innkjøringsfase har direktoratet i 2016 avsluttet det gamle papirbaserte systemet. Miljødirektoratet har også innført elektronisk søknadsprosess for eksport av avfall, og arbeider med en løsning for importsøknader.

48. Digitalisering av arkiver
Kunnskapsløftet er Riksantikvarens viktigste delsatsing for å effektivisere og modernisere kulturminneforvaltningen. Satsningen inkluderer digitalisering av arkiver. Rask tilgang til informasjon i arkiver er viktig for effektiv saksbehandling. Satsningen er i rute. 12 fylker var i 2016 ferdig med å digitalisere materialet. Fra sentralarkivet er alle fylker med sak- arkivalia og foto ferdig. Tegninger og fotografier med opphavsrettslig vern, vil publiseres for allmenheten.

49. Likebehandling av barnehager og forenklet finansieringsordning for private barnehager
Fra 1. januar 2016 ble forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager endret slik at private barnehager har krav på 100% av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forskriftendringen gjør finansieringen mer forutsigbar for de private barnehagene og forenkler kommunenes arbeid med å beregne tilskudd.

50. Nasjonal vitnemål- og karakterportal (Vitnemålsportalen)
Vitnemålsportalen er en nettbasert tjeneste der den enkelte student, eller tidligere student, kan logge inn og dele informasjon om utdanningen sin med den hun ønsker. Dette gjør det enklere å søke jobb eller videre utdanning. Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) har vært positive fordi tiltaket gjør det langt enklere for arbeidsgivere å kontrollere at vitnemål er ekte.

51. Oppheving av kravet til dokumentering av underveisvurdering
Alle elever i skolen har rett til underveisvurdering. Tidligere var det krav til skolene om dokumentering av gjennomført underveisvurdering. Kravet ble forstått ulikt, og det fantes forskjeller mellom skolene hvordan underveisvurderingen ble dokumentert og hvor mye tid som ble brukt av den enkelte lærer. Kvavet om dokumentering ble opphevet 1. august 2015. Endringene berører tidsbruken til lærere i grunnskolen og videregående skole. Det er grunn til å tro at endringen har gitt tidsbesparelser i skolen.

52. Kravene til skriftlig dokumentasjon ifb. det felles nasjonale tilsynet er forenklet
Rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren
(ideas2evidence-rapport 12:2014) påviste at samspillet mellom stat, skoleeier og skole kan ha ført til at skolene dokumenterer mer enn det regelverket stiller krav om. Kravene til skriftlig dokumentasjon i forbindelse med nasjonale tilsyn er gjennomgått og forenklet i 2015 for å unngå at tilsynet bidrar til at skolene etablerer mer omfattende system eller utarbeider mer dokumentasjon enn regelverket krever.

53. Områdegjennomgang av Norges forskningsråd
En ekspertgruppe har gjennomgått Norges forskningsråd og anbefalt tiltak som kan gi økt vitenskapelig kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet. Gruppa har foreslått kostnadsreduksjoner i Forskningsrådets virksomhet på 80 millioner kroner i 2017–2019. Regjeringen har fulgt opp bl.a. gjennom å fastsette prinsipper for fordeling av sektorovergripende forskning og gjennom å samle alle departementenes bevilgninger til drift av virksomheten i Forskningsrådet på en post på Kunnskapsdepartementets budsjett.

54. Digitalisering gir store gevinster

• Digital bostøtte og startlån. Det er nå mulig å søke Husbanken om bostøtte og startlån digitalt. Det er estimert at kommunene kan spare til sammen 90 000 saksbehandlingstimer årlig som følge av digital bostøtte og startlån.
• Digital byggesøknad. Konservative estimater viser potensielle gevinster på 1,5 milliarder kroner for kommunene og 1 milliard kroner for byggenæringen. Samlet utgjør dette et gevinstpotensial på 2,5 milliarder kroner i løpet av 15 år.
• Medfinansieringsordningen. I 2016 og 2017 er det bevilget hhv. 105 og 111 millioner kroner til totalt 26 prosjekter. Den totale samfunnsøkonomiske gevinsten er estimert til 11,4 milliarder kroner.    
• Database for statens lokaler. Kan legge til rette for betydelig mer effektiv bruk av lokaler i staten: En prosent reduksjon i arealet kan redusere utgiftene med rundt 175 millioner kroner årlig.

55. Elektronisk tinglysing
I april 2017 ble system for elektronisk tinglysing i Norge satt i drift. Overdragelse av eiendom kan skje helt digitalt og vil, når det er tatt i full bruk, erstatte 1,5 millioner brev. Disse brev, som inneholder 16 millioner papirark, må ellers åpnes, sorteres og signeres manuelt i Kartverket. Målet er at 50% av tinglysingsdokumentene sendes elektronisk til Kartverket innen utgangen av 2017 og 80% innen utgangen av 2019. Beregnet samfunnsgevinst av e-tinglysing blir opp mot 1,3 milliarder kroner over 15 år, mest i privat sektor.

56. Enklere å bygge
Det er gjennomført forenklinger som reduserer kostnader for små leiligheter, bygg og studenthybler. I følge Obos betyr det at de minste leilighetene blir flere hundre tusen kroner billigere. Fra 1. juli 2015 ble det mulig å bygge garasje og uthus på inntil 50 kvm uten å måtte søke kommunen, gitt at det er i tråd med lovverket og reguleringsplaner.

57. Enklere planprosesser
Plansakene behandles raskere, og lokalsamfunnet har fått økt gjennomslag i arealsaker. Terskelen for statlige innsigelser er hevet og andelen planer møtt med innsigelse er gått ned. Siden reglene ble endret, har innsigelser kun ført frem i om lag 2 av 10 saker, mens innsigelser før endringen førte frem i nesten 6 av 10 saker. Behandlingstiden av innsigelsessaker i departementet er redusert med 4,5 måneder. 1. januar 2015 ble det innført nye tidsfrister i innsigelsessaker. Femårsregelen for gjennomføringen av privat detaljreguleringer ble fjernet. Det ble også gjort endringer i reglene om konsekvensutredninger. Det gjennomføres tiltak for raskere planlegging av samferdselstiltak, med mål om halvering av planleggingstiden for store prosjekter innen vei og jernbane. Det er satt i gang arbeid med statlig plan for flere store samferdselsprosjekter av nasjonal betydning. For E 10 Hålogalandsvegen (150 km vei) er planleggingstiden halvert. Fra 1. juli 2017 er det iverksatt lovendringer som skal forenkle og effektivisere planprosessene. Kommunen skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Kommunen skal kunne stanse behandlingen av et privat planinitiativ allerede i oppstartfasen av planarbeidet. Større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Saksbehandlingstid for behandling av private reguleringsplaner er vesentlig redusert i 2016 i forhold til tidligere år.

58. Klarspråk
Statlige etater har fått beskjed om å forbedre informasjonen til sine brukere, slik at denne blir mer forståelig. Regjeringen gir støtte til KS til et landsomfattende klarspråkprosjekt som skal vare til 2020. I løpet av det første året har nesten 100 kommuner benyttet tiltak i prosjektet. Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. KMD har derfor inngått en tiårig avtale med det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen. Målet er at jusstudentene skal kunne skrive klare og forståelige juridiske tekster.

59. En moderne arbeidsgiverpolitikk
Målet har vært å gi de lokale partene i virksomhetene større ansvar og handlingsrom for fordeling av lønnsmidlene, samt forenkle og modernisere tariffavtalene. I hovedtariffoppgjøret i 2016 og i mellomoppgjøret i 2017 ble dette gjennomført både gjennom historisk høye potter til lokal fordeling og i form av mandater for videre modernisering av hovedtariffavtalene. Stortinget har vedtatt en fornyet og forenklet lov om statens ansatte. Den nye loven flytter myndighet ut til virksomhetene og de lokale partene. Loven har også som mål å bidra til å redusere antall midlertidige ansatte.

60. Mindre detaljstyring
I den store tidstyvjakten ble det samlet inn om lag 1800 tidstyvinnspill. Oppfølgingen av tidstyvinnspillene har bl.a. blitt tatt med i utarbeidingen av ny lov om offentlige anskaffelser, og i utarbeidelsen av ny og forenklet lov om statens ansatte, samt i fjerningen av gebyr for enheter som er registrert i Frivillighetsregisteret, både innmeldingsgebyr og årsavgift. Det er vedtatt en ny utredningsinstruks der man må svare på seks enkle spørsmål når statlige tiltak skal besluttes. Antall styringskrav i tildelingsbrevene er i gjennomsnitt redusert med 24 % fra 2012 til 2015.

61. Gratis registrering i Frivillighetsregisteret
Regjeringen har fjernet innmeldingsavgiften og årsavgiften i frivillighetsregisteret. Gratis registrering i Frivillighetsregisteret gir frivillig sektor en besparelse på 8 millioner kroner. Per juli 2017 er mer enn 42 300 organisasjoner registrert.

62. Veileder for forenkling av statlige tilskudds-ordninger
Kulturdepartementet har utviklet Veileder for forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Veilederen inneholder tips og råd til forenkling av tilskuddsordninger og enhetlige definisjoner av begreper som brukes i mange tilskuddsordninger for frivillig sektor. På www.regjeringen.no/frivilligtilskudd er det etablert en samlet oversikt over nesten 140 statlige tilskuddsordninger som frivilligheten kan søke på. Dette gjør det lettere for frivillige organisasjoner å finne frem til aktuelle ordninger.

63. Digitalisering av saksbehandlingen i Norsk kulturråd
I løpet av noen år har det vært en stor overgang fra manuell til digital saksbehandling i Norsk kulturråd. Digitaliseringen har klare gevinster for saksbehandlere og søkere/tilskuddsmottakere. Det gir også økt kvalitet i saksbehandlingen og mer transparens.

64. Elektronisk innmelding i og utmelding av Den norske kirke
Innbyggere kan bruke ID-porten til å melde seg inn eller ut av Den norske kirke, eller sjekke sin medlemsstatus.

65. Momsfritak for elektroniske nyhetsmedier
I 2016 ga momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier isolert sett en økning i den indirekte støtten til mediene på om lag 290 millioner kroner, med en årseffekt på 350 millioner kroner. Ordningen gir også en regnskapsmessig forenkling for mediebedriftene.

66. Forenklinger under jordbruksavtalen
I jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015 ble det enighet om til sammen 40 forenklingstiltak, bl.a. fjerning av strukturdifferensiering av arealtilskudd og avvikling av samdriftsregelverket.

67. Liberalisering av konsesjonsloven
Priskontrollen for rene skogeiendommer er fjernet og arealgrensen for konsesjonssaker er hevet til 35 dekar, slik at færre må søke konsesjon Fjerning av priskontroll innebærer mindre byråkrati og mindre ressursbruk på å forfølge regelbrudd. Forenklingene medfører færre søknader.

68. Nye regler for statens erstatningsordning for naturskade
Ny naturskadeerstatningslov gjelder fra 1. januar 2017. Reglene innebærer forenkling og effektivisering, herunder en mer effektiv behandling av sakene og dermed raskere utbetaling av erstatningsbeløpet. Et nytt saksbehandlingssystem forsterker effekten. De nye reglene innebærer administrative besparelser på om lag 11 millioner kroner [omtalt i Prop. 80 L (2013-2014), side 56].

69. Forenklet forvaltningsstruktur
Regjeringen har redusert antall virksomheter (forvaltningsorgan) under Landbruks- og matdepartementet (LMD) fra syv til fire.

70. Forenklinger i lov- og regelverket for offentlige anskaffelser
Regelverket for offentlige anskaffelser er forenklet slik at det blir lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i markedet og lettere å bruke regelverket for innkjøpere. Den nasjonale terskelverdien har økt fra 500 000 kroner til 1,1 million kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 million kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler. Dette betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år. I tillegg er flere detaljerte formalkrav fjernet, samt at det nå er større anledning til å gjennomføre forhandlinger. Muligheten til markedsdialog er også tydeliggjort.

71. Forenklinger i aksjeloven
Det finnes mer enn 300 000 aksjeselskaper i Norge. Det er gjennomført en rekke forenklinger i aksjeloven. Det er åpnet for økt bruk av digitale løsninger, inkludert elektronisk signatur og elektronisk oppbevaring av dokumentasjon. Andre forenklinger omfatter aksjeselskapenes organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og fjerning av enkelte krav til særskilte revisorbekreftelser (særattestasjoner). Det er anslått en årlig besparelse for næringslivet på mellom 1,3 og 2,2 milliarder kroner.

72. Digitalisering av statlige skjema
Over 95% av de mest brukte skjemaene bedriftene må fylle ut, er digitale per 1. april 2015. Kun få skjemaer gjenstår før de mest brukte skjemaene for næringslivet er digitale. Den anslåtte årlige besparelsen for næringslivet er 912 millioner kroner.

73. Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger opphevet
Fjerning av krav om originalbilag gjør at reiseregninger kan behandles elektronisk både av den ansatte og av virksomheten. Det gir en beregnet besparelse på 1,2 milliarder kroner

74. Videreutvikling av e-tinglysing av løsøre
Banker og finansieringsselskaper kan nå tinglyse dokumenter elektronisk i Løsøreregisteret. Når dokumentet er ferdigbehandlet, mottas tilbakemelding i Altinn. Dette betyr lavere gebyr, umiddelbar tilbakemelding på ferdigbehandlet dokument, og raskere behandling av sletting som bidrar til mer oppdaterte kredittopplysninger. Tiltaket er også en viktig bit for å kunne tilby kundene helelektronisk lånesøknad.

75. Merverdiavgift ved innførsel (Finansdepartementet)
Nye "Skattemelding for merverdiavgift" gjør at inngående og utgående mva. kan føres i samme mva.-oppgave. Estimert besparelse er på 547 millioner kroner.

76. Oljedirektoratets portal SMIL
Oljedirektoratet har utviklet en felles nettbasert portal (SMIL) for myndighetene og næringen for søknader, innrapportering og saksbehandling. Gevinsten tas ut hos næringen. Petroleumsnæringen gir gode tilbakemeldinger på løsningen.

77. Oljedirektoratet – Konda
Konda er et saksbehandlingssystem som forenkler Oljedirektoratets interne arbeid med behandling av søknader om utvinningstillatelser.

78. Avvikling av Samlet Plan
Tidligere måtte ikke klarerte vannkraftprosjekter over 10 MW gjennom en egen Samlet planvurdering før konsesjonsbehandlingen kunne starte. Dette er nå fjernet. Tiltaket vil redusere tidsbruken i miljø- og vassdragsforvaltningen for behandling av vannkraftsaker.

79. Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft
Lovendringen forenkler lovverket fra 1917. Endringene er språklig og strukturell modernisering. Tidsbruken vil bli redusert for aktuelle aktører.

80. Endringer i vannressursloven og jordlova
Endringene gir en mer effektiv forvaltning av grunnvannsressursene og større forutsigbarhet for brukere av grunnvann. Endringene i jordlova innebærer at det ikke lenger er krav om egen tillatelse til å bruke dyrket eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksformål for tiltak som er konsesjonsgitt etter energi- og vassdragslovgivingen. Endringen vil også føre til en mer effektiv konsesjonsbehandling av energitiltak.
liv.

81. Nye veier AS
Etablering av Nye veier AS. Det er spart inn betydelige statlige midler i vegbygging. Utbyggingen skjer også raskere.

82. Jernbanereformen
Reformen har et betydelig gevinstpotensial. Virkninger av reformen er identifisert på åtte områder:

• reduserte utgifter til kjøp av persontransporttjenester
• reduserte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av infrastruktur
• reduserte byggekostnader
• økt effektuttak av infrastrukturinvesteringer
• mer sømløse reiseopplevelser for trafikantene
• flere og bedre produkttilbud til trafikantene 
• mindre avvik i rutetilbudet for trafikanter og godstransport
• bedre eiendomsforvaltning

83. Statens vegvesen – nettbaserte selvbetjeningsløsninger
Statens vegvesen har innført en rekke digitale tjenester og selvbetjeningsløsninger. På Statens vegvesens "Din side" kan du bl.a. søke om førerkort, bestilling av oppkjøring, bevis for øvelseskjøring og personlige bilskilt. Du kan videre melde tap av førerkort og vognkort og levere salgsmelding av kjøretøy. Dette måtte tidligere gjøres ved oppmøte eller via brev. 1 million salgsmeldinger, som tidligere kom på papir, sendes nå elektronisk.

84. Ny losordning og effektivisering av lostjenesten
Ny losordning i 2016 har ført til enklere byråkrati og lavere kostnader for skipsfarten. Den brukerbetalte tilbringertjenesten for los ble konkurranseutsatt og effektivisert. Det gir betydelige besparelser for skipsfarten.

85. Utvikling av SafeSea Net og BarentsWatch
SafeSea Net er en felles nasjonal meldeportal for skipsfarten. Løsningen fjernet behov for om lag 250 000 papirskjemaer årlig. BarentsWatch er et helhetlig overvåknings- og informasjonssystem om hav og kyst, og innebærer en forenkling ved at etater på en enklere og raskere måte kan dele og sammenstille data i en beredskapssituasjon.

86. Nye graveregler
Regjeringen har endret den såkalte ledningsforskriften. Nye regler gjelder fra 1.januar 2018. De nye reglene vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. De nye reglene vil bidra til økt digitalisering av Norge og mer forutsigbare rammebetingelser for alle ledningsaktører. Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80% av kostnadene for fremføring av bredbånd i offentlig vei. Det har vært ulik praksis og gebyrregimer forbundet med å legge ned ledninger som strøm og bredbånd under vegstrekninger i kommunal veg. Dette har gjort det både unødvendig byråkratisk, tidkrevende og dyrt å bygge ut bredbånd, fiber og elektrisitetsnett. De nye reglene skal legge til rette for lik praksis i hele landet.

87. Digitalisering av publikumstjenester og prosesser i utenriksdepartementet
Det etableres i 2017 en ny digital portal for mottak av søknader om tilskudd for norske og internasjonale søkere. Gevinstene er enklere søknadsprosesser og forenklet digital saksbehandling

88. Knutepunktorganisering i utenrikstjenestens arbeid med utlendingssaker
I 2013 ble søknader om visum og opphold behandlet ved nærmere 80 ulike utenriksstasjoner. I løpet av sommeren 2017 er dette redusert til vel 60 stasjoner.

89. Tjenesteutsetting av mottak av søknader om visum og oppholdstillatelser
Utenriksdepartementet (UD) har i 2014 inngått fire regionale rammeavtaler med ekstern tjenesteyter, om mottak av søknader om visum og opphold. UD har kunnet behandle økt antall søknader uten ekstra ressursinnsats. Tjenesteutsetting i land som Kina, som betyr mye for norsk turistnæring, har bidratt til økte inntekter for norsk reiselivsnæring.

90. Reorganisering av bistandsforvaltningen
Ansvaret for forvaltning av bistand innen helse, utdanning, energi, miljø og landbruk er overført fra Utenriksdepartementet (UD) til Norad i 2017. Med overføringen sikres at dobbeltarbeid unngås og at resursene samles på ett sted. Det har også frigjort resurser internt i UD.

91. Reduksjon i antall tilskudds-avtaler under Utenriksdepartementet
Antall bistandsavtaler redusert fra 7 000 i 2013 til under 4 000 i 2017. Konsentrasjonen av bistanden på færre og større prosjekter øker kvaliteten på behandlingen av det enkelte prosjekt og frigjør kapasitet.