Historisk arkiv

Antikorrupsjonskonferansen 2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet Antikorrupsjonskonferansen 2018

Kjære alle sammen,

 

"That which you call corruption I call influence".

 

Disse ordene ble sagt av John Martlock (1755- 1816) - bankmann og medlem av det britiske parlamentet, og ordfører i Cambridge i 13 perioder. For å bli gjenvalgt brukte han angivelig kommunens penger for å finansiere sin egen valgkamp.

Martlock er ikke unik.

I Italia sies det at grensen for korrupsjon går ved 12 kasser vin.

 

Det er mange eksempler på folk som har kjøpt seg innflytelse. Dette er selvsagt ikke akseptabelt. I Norge godtar vi verken korrupsjon eller kulturelle unnskyldninger for at korrupsjon finner sted. Heldigvis er ikke dette problemet veldig stort her til lands.

 

En hovedårsak til at det er relativt lite korrupsjon i Norge er at det er stor tillit mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet. Denne tilliten synes å være sterk nok til å unngå at dette brer om seg.

 

Men - vi må erkjenne at korrupsjon forekommer også her. I mars ble to personer i byggesaksavdelingen i Drammen kommune dømt til flere år i fengsel for grov korrupsjon.[1] Denne saken viser at korrupsjon både forekommer, oppdages og straffeforfølges også her i Norge. Dette er bra, og helt avgjørende for å forebygge korrupsjon.

 

***

Jeg glad for at jeg som næringsminister har blitt invitert til å holde åpningsinnlegget her i dag. Det er mange til stede som kan mye om hvordan korrupsjon kan bekjempes (det vil si mye mer enn meg). De som møter på problemstillingene og dilemmaene og føler dem direkte på kroppen, er imidlertid næringslivet selv.

 

Jeg vil si det først som sist: Regjeringen har nulltoleranse for korrupsjon.

 

Likevel må vi ikke være naive. For også i Norge har en rekke korrupsjonssaker blitt avdekket, etterforsket og ført for retten.

Derfor må vi kontinuerlig jobbe for å bekjempe denne ulovligheten.

 

Det er mange grunner til dette. Som næringsminister er jeg spesielt opptatt av at korrupsjon hindrer verdiskaping og bærekraftig vekst.

 

 

 

Andre viktige grunner er:

 

·        I det lange løp truer korrupsjon rettssikkerheten og det truer demokratiet.

·        Korrupsjon ødelegger markedsmekanismene, og gir dyrere varer og dårligere tjenester i næringslivet.

·        Korrupsjon fører til usikkerhet i anbudsrunder og økonomisk tap for de som følger spillereglene, og

·        Korrupsjon fører til en konkurranse om bestikkelser fremfor en konkurranse om pris, leveringstid og kvalitet.

 

***

 

Åpenhet, eller "transparency" på engelsk, er kjernen i det vi gjør for å bekjempe korrupsjon. Ett eksempel er vår praksis med å offentliggjøre skattelistene. Dette har Norge gjort hvert år siden 1863. Et annet er Norges lov om informasjonsfrihet, som er ment å fremme en åpen offentlig forvaltning og skape tillit til forvaltningen. Mer enn tre hundre tusen forespørsler om innsyn i dokumenter mottas i statsadministrasjonen hvert år.

 

På lik linje med annen økonomisk kriminalitet er korrupsjon vanskelig å oppdage. Det er derfor viktig med åpenhet, informasjon og gode kontrollrutiner som kan avdekke uregelmessigheter.

 

Mange synes det er underlig at det dukker opp korrupsjonssaker i norske selskaper når vi har nulltoleranse for korrupsjon.  Dette gjelder korrupsjon så vel i Norge som i utlandet. Men det skjer likevel. Det er som hovedregel egen berikelse som er bakgrunnen for hvorfor noen velger å ta imot penger de ikke har krav på.

 

Faktum er altså at det skjer og det må vi forholde oss til. Og vi som myndigheter - og næringslivet - må gjøre vårt ytterste for å forhindre det.  

 

Vi må behandle korrupsjon som det det er: nemlig kriminell virksomhet. Den rettslige reguleringen av korrupsjon i Norge blir regnet for å være blant verdens strengeste. Slik må det være i en demokratisk nasjon som vår.

 

***

 

Staten er den største bedriftseieren i Norge. En tredjedel av verdiene på Oslo Børs eies av staten. Det siste tiåret har vi dessverre sett noen store korrupsjons- eller korrupsjonsrelaterte saker tilknyttet selskaper hvor staten er deleier. Et eksempel er Yara, som erkjente bot på 295 millioner kroner for korrupsjon. Andre saker har vært Kongsberg Gruppen, som ble frikjent, og i Telenors tidligere datterselskap Vimpelcom.

 

Fellesnevneren for disse selskapene er at de opererer i utfordrende markeder og land som kan sies å ha en utbredt korrupsjonskultur.  Korrupsjon skader samfunnet. I autoritære stater bruker den politiske eliten korrupsjon som et virkemiddel for å undertrykke befolkningen.

 

Noen mener norske selskaper bør unngå å drive virksomhet i slike land. Det er jeg ikke enig i. 

 

Norske selskaper kan bidra positivt i land med korrupsjonsutfordringer, blant annet ved å videreformidle god forretningskultur. Det er viktig at norske selskaper går foran med et godt eksempel.  Men da må selskapene være grundige i sitt arbeid med å forebygge korrupsjon.  Og det er viktig at selskapene ikke går inn der forutgående undersøkelser indikerer at risikoen for korrupsjon er svært høy.  

 

***

 

I selskaper med statlig eierandel har regjeringen tydelige forventninger til bærekraft og samfunnsansvar. Her er forebygging av korrupsjon en viktig del.

 

I eierskapsmeldingen formidles tydelig hvilke forventninger vi har.

 

Vi forventer:

 

·        At selskapene viser størst mulig grad av åpenhet når det gjelder pengestrømmer og skatt,

·        At selskapene har gode varslingssystemer,

·        At selskapene følger internasjonale lover og regler,

·        At selskapene har retningslinjer, systemer og tiltak på plass for å hindre korrupsjon, og

·        At selskapene gjennomfører grundige og aktsomme vurderinger av problemstillinger knyttet til korrupsjon.

 

Vi forventer at selskapene har egne retningslinjer, opplæringssystemer og andre nødvendige foranstaltninger som skal forhindre korrupsjon. Dette følger vi opp gjennom eierdialogen med alle selskapene Nærings- og fiskeridepartementet forvalter. Eksempelvis hadde vi i 2017 egne møter om antikorrupsjonsarbeidet med alle selskapene for å få enda bedre innsikt i dette arbeidet hos selskapene.

 

Hvis et selskap skal engasjere seg i nye markeder eller land, er det selskapets eget ansvar å gjøre nødvendige risikovurderinger. Vi forventer at styrene følger opp dette arbeidet.

 

Det er bred politisk enighet om at staten som eier ikke skal involvere seg i de forretningsmessige beslutningene i selskapene. Dette prinsippet gjelder også når selskapene er under etterforskning for ulovlige forhold.  Som kjent er staten som eier med å velge styrer, men vi er ikke representert i styrene selv.

 

Det er styrenes oppgave å sørge for at korrupsjon ikke finner sted i et selskap. Styrenes ansvar er avgjørende og vi forventer at styrene tar korrupsjonsbekjempelse på alvor. Styrer som ikke følger opp, får ikke fornyet tillit.

 

***

Antikorrupsjonsarbeid er et område hvor det har vært betydelig utvikling de siste årene – særlig på det rettslige området. Eksempelvis setter både norsk, britisk og amerikansk rett knyttet til korrupsjon, rammer for mange norske bedrifter.

 

For at vi i større grad skal ha en åpenhet rundt selskapenes virksomhet ble det i 2013 innført krav om rapportering om samfunnsansvar for alle store selskaper i Norge. Krav om informasjon til offentligheten er i større grad enn tidligere påkrevd ved lov. Der det ikke er påkrevd ved lov, vil jeg oppfordre alle bedrifter å vurdere om dere kan bidra ytterligere til en åpenhetskultur.

 

Oppmerksomheten rundt skatteproblematikk har dessuten økt– og det pågår omfattende arbeid både i Norge og internasjonalt for å forebygge skatteunndragelser. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, og vi har de siste årene bl.a. inngått avtaler med alle kjente skatteparadiser om utveksling av skatteopplysninger. Internasjonalt samarbeid og utvikling av et godt regelverk er viktige bidrag. Bedre kontroll og åpenhet om skatt og økonomiske transaksjoner kan også bidra til å forebygge korrupsjon i tillegg til skatteunndragelse.

 

Staten har også verktøy som kan hjelpe næringslivet til å ivareta sitt samfunnsansvar og forebygge korrupsjon. Her gjør våre offentlig eide selskaper og forvaltningsbedrifter som Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge en svært god innsats med å gi råd og å sette krav til bedriftene før de får statlige garantier eller statlig finansiering.

 

***

Korrupsjon er maktmisbruk. Den tilgodeser de få, på bekostning av de mange.

I Norge har vi heldigvis institusjonene, og vi har instrumenter til å bekjempe korrupsjon.

 

For dere som husker ”Vannverkssaken” på Nedre Romerike, så endte den i 7,5 års fengsel for vannverkssjefen selv. Entreprenørselskapet som fikk oppdrag fra vannverket utenom vanlige anbudsrunder fikk en bot på 3 millioner kroner.

 

Forhåpentligvis er det forebyggende når man vet at:

·        Korrupsjon fører til store bøter for dem det gjelder. 

·        Korrupsjon skader omdømme

·        Korrupsjon kan føre til at man blir utestengt fra nasjonale og internasjonale markeder og finansinstitusjoner,

·        Og i de groveste sakene fører korrupsjon til lange fengselsstraffer.

 

Men aller viktigst er at korrupsjon hindrer verdiskaping og er ødeleggende for folk, økonomisk vekst og for næringslivet.


[1] Dommen er anket, mao. den er ikke rettskraftig.