Trøndersk vinnerkultur
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet
Tale/innlegg | Dato: 23.10.2018
Konferansen Manifestasjon hos Næringsforeningen i Trondheim
Den trønderske vinnerkulturen er velkjent.
Rosenborg, Nils Arne Eggen, alle langrennsstjernene,
Eksemplene er mange.
Sist ut er den fengende trøndersangen som ble sluppet i forbindelse med sammenslåingen av Nord- og Sør- Trøndelag. Her figurerer de alle sammen.
Hva har de trønderske vinnerskallene til felles?
Kan det være genetisk mon tro? Er det Trønderblodet? Ikke vet jeg.
Men er det overførbart til næringslivet, denne trønderske idrettsvinnerkulturen?
En skulle nesten tro det, for også det trønderske næringslivet synes å ha etablert en solid vinnerkultur.
Det går godt for næringslivet i Trøndelag og pilene peker oppover. Her kommer man ikke unna å nevne NTNU og SINTEF, med sine enestående teknologimiljøer. Mange av de trønderske eventyrene har startet nettopp her. Som for eksempel Elume og Blueeye Robotics.
Eelume: Et spin-off-selskap fra NTNU, utvikler undervanns slangeroboter, som skal brukes til inspeksjon og vedlikehold på subsea-felt. Eelume jobber sammen med både Kongsberg Maritime og Statoil, for å ferdigutvikle og kvalifisere teknologien.
Blueeye Robotics: Christine Spiten startet selskapet Blueye i 2015 sammen med Erik Dyrkoren, investor Erik Haugane og to professorer fra NTNU for å produsere undervannsdronen Blueye Pioneer. Blueye Pioneer skal brukes til å utforske havet. Investor og oljemann Erik Haugene er styreleder, og har vært med helt fra starten. Allerede før produksjonen startet kom det inn bestillinger på over 600 droner til en verdi på flere titalls millioner kroner. Kundene inkluderer Redningsselskapet og Hurtigruten.
Slike eksempler har dere all grunn til å være stolte av her i Trøndelag. Det er klart dette inspirerer og legges merke til også utenfor regionen.
***
Nå når Nord- og Sør- Trøndelag har blitt til Trøndelag er det fristende å si som Willy Brandt sa da Berlinmuren falt:
"Nå vokser det sammen, det som hører sammen"!
De som har sørget for at Trøndelag går foran på denne forbilledlige måten fortjener en pris.
Ikke bare motbevises det at trønderne er trege – de gjør også bedriftene, forskerne og arbeidstakerne i fylket en stor tjeneste når det gjelder å ruste Midt- Norge for fremtiden.
Det nye Trøndelag blir ikke bare en stormakt innen skisport, fotball og rock'n roll. Med det sterke teknologimiljøet i Trondheim er Midt- Norge perfekt plassert som lokomotiv i den innovasjonen som må til for at regionen skal vokse ytterligere.
***
Sånn. Det var nok skryt av Trøndelag og de fantastiske trønderne.
Jeg er jo invitert hit fordi jeg er næringsminister. Og da har dere forhåpentligvis litt lyst til å høre hva jeg og regjeringen er opptatt av også, utover det å si pene ting om Trøndelag?
Og veldig kort fortalt: Som næringsminister er jeg veldig opptatt av hvordan vi kan skape mest mulig verdier og sikre velferden vår også for fremtidige generasjoner.
La oss si at jeg er opptatt av å finne en oppskrift for å nå dette. En oppskrift på hvordan vi etablerer og beholder en vinnerkultur. Både i det private og i det offentlige. Til det siste, se bare på Altinn. Der snakker vi vinnerkultur!
Så hvorfor trenger vi en vinnerkultur i næringslivet?
Jo, fordi vi skal omstille Norge. Til et bærekraftig velferdssamfunn med et fortsatt livskraftig næringsliv og offentlige budsjetter som ikke tærer for hardt på fremtidige generasjoner.
Og hvordan gjør vi det, hvordan skaper vi en vinnerkultur?
Dette kunne jeg snakket om resten av denne konferansen, men så mye tid har jeg ikke. Jeg vil derfor begrense meg.
Jeg mener man trenger to ting, eller kanskje tre, for å etablere en vinnerkultur: Grenseløs kreativitet og beinhard jobbing, i tillegg til gode kolleger.
Vi har over tid i Norge hatt en synkende sysselsettingsandel OG en for stor andel som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. I tillegg skal vi den nærmeste tiden integrere titusenvis i arbeidsmarkedet.
Når store grupper faller helt eller delvis utenfor arbeidslivet, legger det press på velferden.
At store grupper faller utenfor svekker ikke bare sysselsettingen, det svekker en annen viktig byggestein i samfunnet vårt: Nemlig tillit.
Verdien av tillit er enorm. Tillit er en forutsetning for enhver transaksjon. Tillit reduserer risiko og kostnader, og er et enormt fortrinn for oss.
Tillit er avgjørende for at kapitalismen skal fungere godt.
Regjeringen har varslet et krafttak for inkludering av grupper som står utenfor arbeidslivet, og en ny integreringsstrategi for å øke deltakelsen blant innvandrerbefolkningens i norsk arbeids- og samfunnsliv.
Norge trenger flere bein å stå på, selv om olje- og gass vil være svært, svært viktig for oss i mange, mange år fremover.
Vi må skape flere jobber.
Dette må vi få til for å opprettholde dagens nivå på de offentlige tjenestene, samtidig som vi ikke skader vårt konkurranseutsatte næringsliv. Vi må ha en balanse mellom offentlige og private arbeidsplasser.
Regjeringen har gjort mye. Vi har bedret rammevilkårene for arbeidsplassene i Norge gjennom skatteforliket, gjort det mer attraktivt å investere i norske virksomheter, gjennomført tidenes forsknings- og innovasjonsløft og satset stort på samferdsel. Slik at det kan investeres og skapes flere verdier til fellesskapet.
Et konkret eksempel på denne tankegangen er gjennomgangen av virkemiddelapparatet.
Vi vil at apparatet vårt skal være så enkelt og effektivt som mulig.
Vi har fjernet unødig byråkrati, skatter og avgifter. Slik at næringslivet kan skape mer og investere mer.
Og så er det en viktig ting vi ikke må glemme: Vi trenger også en taperkultur!
Vi må heie på dem som går på trynet. Kunnskapen de etterlater seg og erfaringene de gjør seg, selv om prosjektet deres slår feil, er uvurderlig for å skape arbeidsplassene vi trenger.
Så er det gründerne. Som er helt avgjørende for verdiskapingen.
Vi har satset på gründerne fra dag 1. Vi har gjort det enklere å starte og drive bedrift. Og vi har styrket ordningene som hjelper gründere med kunnskap og kapital. Vi har styrket broen mellom forskning og marked med katapultene. Og gjort det mer attraktivt å investere i norske virksomheter.
Men vi er altså ikke i mål. Verden er i kraftig endring. Vi er i omstilling. Klimaendringene og klimaforpliktelsene våre vil kreve massive endringer. Den teknologiske utviklingen er formidabel og har aldri gått raskere. Og samtidig vil den aldri gå så sakte igjen som den gjør nå. Vi må henge med, og på noen områder lede an. Vi trenger flere bein å stå på når vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn. Og i denne prosessen trenger vi altså en vinnerkultur. Vi trenger gründere – private som offentliges kreativitet, beinhard jobbing og god lagånd.
Med dette på plass, ligger mye til rette for fortsatt verdiskaping og mye god norsk velferd.