– La oss i fredstid lære av dem som viste mot i krigstid

Forstørr bilde

                                                                                         Sjekkes mot fremføringen 

 

Kjære krigshelter, kjære veteraner, kjære bergensere,

 

På denne dagen for 74 år siden fikk vi tilbake det kjæreste vi eier:

Vårt land, vår frihet, vårt folkestyre.

Våpnene stilnet i Europa.

Kanondrønnene måtte vike for jubelropene.

Lyset seiret over mørket – håpet over hatet.

Det vaiet i rødt, hvitt og blått – fra Honningsvåg til Laksevåg – på Karl Johan og Torgallmenningen.

Folket kunne forberede en skikkelig 17. mai-feiring igjen – mer overbevist enn noen gang om vekten av Grunnlovens ord.  

Krigen ble vunnet av mennesker som hadde stått for verdier det var verdt å kjempe for – og som hadde våget livet for et liv i frihet – for menneskeverdets ukrenkelighet.

Takken vi skylder dem kan ikke måles.

                                              

                                            ***

 

 

Natt til 9. april 1940 ség krysserne Köln og Königsberg innover skipsleden mot Bergen.

Deres ærend var et helt annet enn oppdraget til de tyske skutene som gjennom århundrene hadde gjort Bergen til Bergen.

Klokken 03:58 ble det avfyrt modige skudd.

Men det var ikke offiserene, korporalene og de menige på Kvarven fort sin feil at utstyret var for dårlig.

Tyskerne brukte ikke lang tid på å ta Bergen og de største byene.

Utenfor Narvik senket de "Norge" og "Eidsvold".

Men det var skipet Norge som ble senket – ikke nasjonen.

Det var skipet "Eidsvold" som gikk til bunns – ikke Grunnloven.

Og i Narvik fikk tyskerne oppleve noe helt nytt.

De led nederlag.

Selv om byen til slutt ble overgitt da britiske og franske styrker måtte sette kursen mot kontinentet, var ikke narvikingenes innsats forgjeves.

 

I de desperate dagene hadde de gitt verden det den trengte – vissheten om at Hitler kunne slås.

 

                                               ***

 

 

Krigen og okkupasjonen bar med seg ufattelige lidelser.

98 mennesker ble drept da ammunisjonsskipet Voorbode eksploderte i Vågen.

193 sivile – deriblant 61 elever ved Holen skole – mistet livet da røykutviklingen fra bombenedslagene ødela sikten til de britiske pilotene.

Telavåg ble jevnet med jorden fordi en modig familie hadde holdt motstandsfolk fra Kompani Linge skjult.

Det var mange hordalendinger som viste mot.

Erling Norvald Kvale, en helt vanlig arbeider på Blikkvalseverket i Simonsviken, fikk stablet på bena en etterretningsorganisasjon med hele 450 medlemmer.

Deres oppdateringer om tyskernes ubåtbase på Laksevåg var av stor verdi for de allierte.  

August Rathke var bare 14 år da krigen startet, men ble etter hvert sentral i aksjonsgruppen Saborg.

 

Mange av heltene fra sjøfartsbyen Bergen valgte havet som sin frontlinje.

Få nordmenn reddet flere liv – eller betydde mer for den allierte krigsinnsatsen – enn matrosen, motorbåtføreren, mekanikeren og bergenseren Leif Andreas Larsen.

 

Men ifølge en av Winston Churchills admiraler var det én gruppe nordmenn som ga et enda større bidrag:

Krigsseilerne.

I januar 1941 uttalte han følgende på BBC:

«Hadde det ikke vært for den norske handelsflåten, kunne vi like godt ha bedt Hitler om betingelsene for vår overgivelse.»

Uten norske tankskip kunne ikke Spitfire-flyene lette.

I alle verdenshjørner ble det utkjempet slag med drivstoff og krigsmateriell som norske sjøfolk hadde brakt med seg – i konstant frykt for det neste torpedoangrepet.

"Det var hjem vi sjøfolk skulle", heter det i diktet.

Mer enn 4000 norske sjøfolk kom aldri hjem.  

Men deres innsats var med på å sikre at mange andre kunne komme hjem.

Og vi skylder dem en evig takk for at fem millioner mennesker i dag har et trygt hjem i et fritt og demokratisk land.

 

                                      ***

 

Vi vant krigen, og vi vant freden, men vi vant ikke alle fredens slag.

Krigsbarna og deres mødre ble uskyldige ofre.

Innsatsen til krigsseilerne – og mange med dem – ble undervurdert.

 

Krigen lærte oss verdien av å stå sammen med våre allierte – noe som er avgjørende for vår sikkerhet den dag i dag.

Kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter fortsetter – utenfor våre grenser.

Verden er knyttet tettere sammen enn før, både på godt og vondt.

Hendelser langt borte kan raskt treffe oss her hjemme.  

Vi må være godt forberedt her hjemme – og bidra til sikkerhet langt borte.

Det gjør norske offiserer og soldater – og de som har sitt daglige virke ved Haakonsvern gjør begge deler.

Mannskapet på fregatten "Fridtjof Nansen" har tatt sitt ansvar i kampen mot sjørøveri utenfor Aden-bukten – og i kampen mot terrorisme.

Mer enn 100.000 norske soldater har vært med på mer enn hundre utenlandsoppdrag.

21.000 modige norske kvinner og menn var med i UNIFIL – og valgte å verne sitt land gjennom å verne folket i Sør-Libanon.

Andre har bidratt på Balkan og i Afghanistan, Irak, Mali og andre steder.

 

I dag takker vi dem alle.

 

Ikke minst vi takker vi de av dere som var med i Tysklandsbrigaden – og som ga deres bidrag til at Tyskland fant tilbake til sitt egentlige jeg – og ble et fredelig og demokratisk fyrtårn.

Et handelsfolk, slik Bergen kjenner dem så godt.  

 

                                               ***

 

Friheten kan ikke vinnes én gang for alle – vi må vinne den hver dag.

Frihet krever mot.

La oss i fredstid lære av dem som viste mot i krigstid:

Mot til å mene hva vi vil, tro på hva vi vil – mot til å si ifra om urettferdighet, mobbing, rasisme eller ting som er ugreit på arbeidsplassen – mot til å trekke i uniform og vie livet til beskyttelsen av land og folk.

Men frihet betyr ikke retten til å glemme:

Skal vi bevare Norges trygghet og velferd, har vi ikke lov – eller råd – til å glemme hva de gjorde for oss:

Krigsseilerne, soldatene, pilotene, de som kjempet i Narvik, de som seilte til Shetland, de som gjemte sine jødiske venner, de som trykket illegale skrifter, de som senket Blücher.

Vi må lytte til Per Sivle og sikre at minnet "det stend – um mannen han stupa".

Det er vår plikt å sørge for at fremtidens generasjoner vet hva de gjorde.

Fordi de skrev en viktig del av historien om vårt land.

Fordi vi kan hente inspirasjon fra deres heltemot og handlekraft.

Fordi de fortjener å bli husket.

 

Gratulerer med dagen!