Innlegg på Innovasjonstalen 2019

                                                                                          Sjekkes mot fremføring

Deres Kongelige Høyhet,

Kjære alle sammen,

Innovasjon har alltid vært viktig for en livskraftig økonomi. Men i dag er innovasjon avgjørende for hele samfunnsutviklingen.

• For å klare overgangen til et grønn økonomi med 0-utslipp.
• For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.
• For å håndtere sterke global konkurranse.

Jeg kunne benyttet anledningen til å snakke til så mange mennesker om alt som går bra i Norge – det går godt i norsk økonomi, flere kommer i jobb, vi er på vei inn i en høykonjunktur og investeringsviljen i fastlandsbedriftene har ikke vært sterkere på ti år – men jeg vil heller snakke om det som står på spill.

Hvis vi skal løse de store samfunnsutfordringene, må vi ikke bare ha privat næringsliv med på laget. Privat næringsliv må lede an.

• Privat næringsliv må lede an i innovasjonen og teknologiutviklingen for å få ned klimautslippene.
• Privat næringsliv må – sammen med offentlige aktører – bidra til innovasjon og nytenkning i helse, offentlig forvaltning og andre offentlige tjenester.
• Privat næringsliv må lede an for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i her i Norge.

Kjære alle sammen. Det går godt i Norge. Vi har fått mye fra naturens side, men enda mer har vi skapt selv. Men vi må faktisk bli enda bedre.

Norge er en liten og åpen økonomi.

Vi er helt avhengig av handel med resten av verden.

Det er ikke noe nytt. Vikingene var handelsfolk – også. Den norske handelsflåten har brakt norske gutter – og siden kvinner – ut til de fjerneste verdenshjørner. Industrien vår ble bygget for å gi oss arbeidsplasser, men skulle levere varer til verden. Norsk sjømat – en av våre viktigste distriktsnæringer – finner du på tallerkener fra Beijing til Brasilia. Den lille oppstartsbedriften i Porsgrunn med en helt ny teknologi drømmer ikke om å erobre Telemark, men verden.
Handel har skapt den norske velstanden. Nå må vi gjøre vårt for at den utviklingen kan fortsette.

• Brexit skaper usikkerhet. Vi gjør vårt for å sikre at usikkerheten blir så liten som mulig.
• Handelskonflikten mellom USA og Kina kan ramme også norsk økonomi. Vi sørger for å bli hørt av stormaktene.

Og så må vi for all del ikke skape usikkerhet rundt det viktigste ankerfestet vårt, EØS-avtalen. Den har sikret norske bedrifter og borgere like vilkår og muligheter i et felles europeisk marked. Det er avgjørende for enhver eksportrettet virksomhet i Norge, men kanskje aller mest for de som står på terskelen til å dra ut i verden. Høyere toll og uklare regelverk, tekniske hindringer og kvoter, er kanskje aller verst for de små bedriftene, de som skal vokse og bli fremtidens eksporteventyr.

En av disse bedriftene ligger 418 km herfra, midt mellom majestetiske fjell i enden av den vakre Førdefjorden. Dit – til Tibber – har 100 millioner investeringskroner funnet vei, ledet an av Silicon Valley-fondet Founders Fund. De skal revolusjonere måten vi kjøper og bruker strøm på, de har ambisjoner om å bli en enhjørning – og de skal gjøre det fra Førde. Og hvorfor ikke? For Silicon Valley er vel Førde like nært eller fjernt som Oslo.

Samlet står små- og mellomstore bedrifter for nær halvparten av den årlige verdiskapingen i landet – nærmere 700 milliarder kroner. Vi trenger de store lokomotivene i norsk økonomi, men vi trenger også flere nye selskaper med eksportambisjoner.

Vi har en kultur for gründerskap i Norge nå. Janteloven er nesten død. I fjor ble det etablert over 60.000 nye virksomheter i Norge. Det er bra. Men, vi har en utfordring. Det er bare en liten del av disse som vokser. Og vi klarer neppe innovasjonen innen klimaløsninger, for offentlige tjenester eller bedre konkurransekraft hvis vi ikke også får nye selskaper som vokser.

 Hvordan får vi så til det?

I tillegg til forutsigbare og gode vilkår for å drive næringsvirksomhet generelt, er det særlig tre ting jeg vil fremheve.

1. Det første er kompetanse.

Undersøkelser viser at næringslivet skriker etter ansatte med riktig kompetanse, både fagarbeidere og doktorander.

Vi skal fortsette å satse tungt på forskning og innovasjon, og på et skole- og utdanningssystem som ruster alle barn til å delta i samfunnet.

Vi må gjøre mer for å styrke samarbeidet mellom utdanning og næringsliv, slik at næringslivet får den kompetansen de trenger. Og vi vil ha flere som lærer seg gründerskap og innovasjon også i skolen.

 

2. Det andre er tilgang til kapital.

Det skal lønne seg å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser!

Kunsten ligger i å koble kapitalen med de som trenger den.

Vi trenger flere investorer og mer kompetent kapital – og da kan det ikke bare komme fra staten alene. Det er et ubehagelig faktum for noen, men hvis vi skal ha risikokapital må vi ha kapitalister som vil ta risiko. Hvis vi skal ha norsk eierskap, må vi ha norske kapitalister. Da er det dumt å holde seg med et skattesystem som favoriserer utenlandske hedgefunds i stedet for småbedriftseieren fra Sunnmøre.

Men staten skal også bidra – for eksempel gjennom Nysnø som ble tilført 100 nye millioner i Revidert budsjett og som skal investere både for å tjene penger og for å få klimautslippene ned.

Og så må vi ha ambisjoner om et enda bedre skattesystem for bedrifter i oppstartsfasen, bedrifter som ikke har stort annet å tilby sine ansatte enn lange dager, spennende oppdrag, lav lønn og eierskap i bedriften.

 

3. Det tredje er virkemiddelapparatet.

Når verden endrer seg, må politikken og verktøyene henge med.

Derfor går vi nå gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Vi må ha et virkemiddelapparat som er effektivt og treffsikkert, som er enkelt og ubyråkratisk og oversiktlig for bedriftene – og som kan bidra vår samlede kraft innenfor forskning og innovasjon, for eksempel på klimaområdet.

I dag bruker vi rundt regnet godt og vel 10 milliarder kroner på disse virkemidlene hvert år.

(I tillegg til garantier og lån på enda flere milliarder).

Dette er det kanskje største politiske prosjektet i næringsdepartementet i denne perioden, og et slikt arbeid har aldri vært gjort før. Jeg håper dere også blir med på diskusjonen og gir innspill.

 

Deres Kongelige Høyhet,

Kjære alle sammen,

Skal vi klare oss i den globale konkurransen kan vi ikke hvile på noen laurbær, det er ikke tid til noe hvileskjær. Vi har doblet satsingen på næringsrettet forskning siden 2013. Bra! Vi er oppe i god løpefart.

Men se på satsingen i asiatiske land. Se hva de gjør på digitalisering, teknologiutvikling, forskning. De satser på maraton, da kan ikke vi satse på 60-metern.

Samtidig har vi noe de ikke har: Konkurranse er nemlig ikke en individuell øvelse. Det er også lagsport.  

Jeg ser at Innovasjon Norge har hentet frem løven i markedsføringen av arrangementet her i dag. Kanskje de har tenkt på styrken, farten, sulten, brølet…

Jeg velger å tro at de har tenkt på noe annet. Vi har nemlig noe som mange andre land ikke har.
Tigre lever alene. Det samme gjør pumaer og leoparder. Løver er de eneste kattedyrene som er sosiale. De lever i grupper og danner allianser.

Det største konkurransefortrinnet til Norge er ikke naturressursene, men tillit og samarbeid. Vi deler og utvikler oss videre til å løse de store oppgavene.

Vi konkurrerer når vi må, men samarbeider når vi kan.

Tillit gir samarbeid, og samarbeid gir fleksibilitet, og fleksibilitet gir omstilling. Utfordringene er store, men vi har et godt utgangspunkt.