Næringsdagane i Førde

                                                               Sjekkes mot fremføringen

 

Kjære venner,

 

Det går godt i norsk økonomi og næringsliv – og Sogn og Fjordane er det fylket i landet med lavest arbeidsledighet av dem alle!

Og dette skyldes ikke at regjeringen i Oslo har flyttet Fredskorpset (Norec) og Direktoratet for forvaltning og IKT hit – det er takket være dere som bor her.

Det skyldes den flotte naturen og gavene den gir – men først og fremst sunnfjordinger, nordfjordinger og sogningers evne til å forvalte, foredle og få noe fint ut av den!

Her er det energi, her er det industri, her er det havbruk, her bygges det båter og her dyrkes det frukt!

Så det stemmer at Sogn og Fjordane er Norge i et nøtteskall – bare enda litt bedre!  

For en næringsminister er dette som å komme hjem!

Det er drevet mye god distriktspolitikk av storting og regjering her i landet, men den beste distriktspolitikken er det dere som driver!

 

Et enkelt regnestykke:

Når vi flytter Fredskorpset hit – eller Norec – så skapes det – nei, flyttes – rundt 40 arbeidsplasser.

Og det er også viktig.

Men når Brødrene Aa i Hyen bygger fremtidens båter, er det 170 arbeidsplasser som sikres.

Og enda flere hvis vi regner med alle underleverandørene og kapteinene, matrosene og turistguidene som skal bemanne skipene – enten de seiler fra Flåm til Gudvangen eller tøffer rundt i Oslofjorden!

Hele 116 arbeidsplasser er gevinsten når Ewos i Florø har greid å omstille den gamle sildoljefabrikken i Gunhildvågen til å bli en av verdens største fiskefor-fabrikker.

Dette er 18 karat distriktspolitikk – for ikke å snakke om 18 karat klima- og miljøpolitikk.

Men vi blir aldri så gode at vi har tid eller råd til hvileskjær – eller laurbær.

Særlig ikke i den verdenen som vi lever i nå.

Fremtiden tilhører den som griper den – og det er det mange i Sogn og Fjordane som gjør.

 

                                               ***

Vi må altså stadig bli flinkere.

Skal vi få til det – og det skal vi – må vi begynne på riktig sted.

Vi må begynne med det vi kan – med hvem vi er – og bygge videre på det:

Vi er åpent og energisk folk som lever av det vi lager og selger.

En kvart million nordmenn er ansatt i industri, bergverk og utvinning.

Men vi er mer enn fem millioner som lever av industri – av eksport.

Norge eksporterte varer og tjenester for 1 000 milliarder i fjor.

Det er ny rekord.

Og målt per innbygger er Sogn og Fjordane det fylket som eksporterer nest mest!

Når reiselivsnæringens andel av verdiskapingen er større i Sogn og Fjordane enn i resten av landet, er det ikke bare takket være perler som Flåm, Loen, Nærøyfjorden og Briksdalsbreen.

Det skyldes driftige og oppfinnsomme mennesker som trekker turistene dit.  

 

                                               ***

 

Vi vet at internasjonalisering fører til økt innovasjon, kompetanse og produktivitet – og at eksporten fra Norge må videre oppover.

Det er ikke noe nytt at Norge er en åpen og eksportrettet handelsnasjon.

Vikingene byttet til seg krydder og smykker mot gevir og hvalrosstenner med folk nedover i Europa.

De bygde skip som langt overgikk det som mer avanserte folkeslag på kontinentet fikk til.

I flere hundre år sto fiskerne i nord for 80 prosent av all eksport fra Norge.

I dag blir det spist 37 millioner måltider norsk sjømat hver eneste dag i 146 land.

Og mye av det kommer herifra.

Norske skip frakter varer på alle verdenshav. Norge er blant vinnerne av global handel.

Vi har vært heldige med det som naturen har gitt oss, men det er kunnskapen, kompetansen og kvaliteten som er våre fremste konkurransefortrinn.  

For ikke å snakke om tilliten og evnen til samarbeid.

Ta en ærverdig bedrift som Borregaard ved Sarpsfossen.

Flaggskipet i norsk treforedling oppdager stadig skatter som cellulosen har holdt skjult for oss i tusener av år – takket være en stor forskningsavdeling.

Til beste for klima, arbeidsplasser – og norsk eksport.

Ta Hydro i Årdal og Høyanger – som hver dag viser at aluminium er mer enn bare aluminium.

Under finanskrisen tenkte mange forståsegpåere at Hydro ville kutte i sin kostbare forskningsavdeling i Årdal.

Men det viste seg at Hydros ledelse forsto seg enda bedre på hva som lønner seg – at en dyr forskningsavdeling er noe man tjener penger på – og noe man tjener kloden med.

Nå har de utviklet en type aluminium – basert på en teknologi verden ikke har sett før – som kan lages med mindre karbonavtrykk og 15 prosent mindre kraftforbruk.

I første omgang er denne teknologien med på å sikre arbeidsplassene ved selskapets anlegg på Karmøy – men Hydro er forpliktet til å dele den med sine konkurrenter rundt om i verden – slik at det totale utslippskuttet blir enormt.

Dette er like god distriktspolitikk som klimapolitikk!

Ta Tronrud Engineering på Ringerike – som skreddersyr, maskinerer, vannskjærer og 3D-printer høyteknologi i nær dialog med kundene – og setter dem i stand til å hente arbeidsplasser hjem til Norge.

Tronrud er ikke en Petter Smart som låser hjernen inne i en tenkehette med et kråkereir på toppen, men en Petter Smart som alltid sørger for å ha nær kontakt med alle lagdelene:

Matematikeren, som kan regne ut av hva stålet tåler.

Fagarbeideren, som vet hva som fungerer i praksis.

Kunden, som vet hva hun vil ha – og som alltid har rett.

Lagspill står helt sentralt i den norske modellen – en form for lagspill som er helt forenlig med å vise killer instinct og stikke av fra resten av feltet.

Verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett er ikke bygget i Asia, men i Tomrefjord, Omastrand og Grovfjord.

Og verdens første utslippsfrie turist-katamaran er selvfølgelig bygget i Hyen her i Sogn og Fjordane.

Snakk om å ta opp arven etter vikingene – bare denne gangen på tross av velstand – ikke på tross av fattigdom.

Så snart den tredje katamaranen til Brødrene Aa begynner å ta turister rundt i Oslofjorden, håper jeg det endelig blir slutt på diskusjonen om det er hovedstadsområdet eller kysten som skaper verdiene her i landet.

Vi gjør det sammen!

Rundt omkring i verden er det mange som regner på hvor mye det grønne skiftet vil koste – men verftsarbeidere Hyen, Grovfjord og Tomrefjord er i full gang med å hamre og banke inn følgende budskap:

Grønt skifte behøver ikke å bety røde tall.

 

                                               ***

Norge står godt rustet i møtet med digitalisering og robotisering – forutsatt at vi jobber hardt, jobber sammen og tar i bruk det beste av det nye – uten å kvitte oss med det beste av det gamle.

For det er nettopp bærebjelkene i samfunnet vårt som gir oss fortrinn:

Utdanningsnivået – som gjør at medarbeiderne omstiller seg raskere og lettere.

Tilliten og den korte avstanden mellom kontor og golv – som lar medarbeiderne være med på beslutninger – og forme de nye løsningene.

 

                                                           ***

Som næringsminister skaper jeg så å si null jobber.

Regjeringens jobb er å spisse, kvesse og finjustere de næringspolitiske verktøyene vi har som gjør det lettest for dere å skape jobber.

Derfor bruker vi dobbelt så mye på næringsrettet forskning og innovasjon som da regjeringen tok over i 2013.

Vi bruker 70 prosent mer på å bygge veier og havner – slik at dere kommer dere raskere på jobb og for å hente i barnehagen – og varene dere lager kommer raskere frem til markedene.

Vi senker skattene og forenkler papirarbeidet.

Næringspolitikken består ikke lenger i å subsidiere virksomheter som ikke er liv laga, men å yte fødselshjelp til ideer og bedrifter som kan stå på egne bein og bli liv laga.

Dette gjør vi ikke minst gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og ordninger som Skattefunn og Kapitalfunn.

Milliardstøtte fra statlige Enova var med på å muliggjøre Hydros nye og grønne aluminium.

Disse ordningene fungerer godt.

Men siden det ikke er tillatt med hvileskjær eller laurbær, er vi midt inne i en gjennomgang som skal gjøre virkemiddelapparatet enda mer effektivt, treffsikkert og oversiktlig.

Og vi har et nytt verktøy i kassen – katapulten.

Vi er i ferd med å opprette fem testsentre hvor gründere og småbedrifter fra hele landet kan prøve ut sine ideer, bli løftet frem og skyte fart.  

Ideer som ellers kunne ha blitt liggende på tegnebrettet.

I april la vi også frem en ny plan for hvordan offentlige myndigheter kan bli en enda bedre kunde.

Ved hjelp av smarte og gjennomtenkte innkjøp og anskaffelser skal vi oppfordre og stimulere til nytenkning og innovasjon.

Slik Vegdirektoratet gjorde da de bestilte ny ferje til sambandet Lavik-Oppedal og satte de strengeste miljøkrav.

Resultatet ble Ampere – verdens første helelektriske ferje.

Om tre år kan Fjord1, Norled og de andre flaggskipene som daglig samler Norge til ett rike ha hele 70 batteridrevne ferger i drift her i landet.

Hvis vi tenker nøye gjennom hva slags samfunn vi vil ha – og hvilke utfordringer vi skal løse – kan vi utforme bestillinger som bidrar til økonomisk vekst, nye arbeidsplasser, omstilling, grønn teknologi og bedre helse.

Det er dette som er en treffsikker og fremtidsrettet næringspolitikk – og verktøykassen vår bugner av virkemidler som aldri før!

 

                                                           ***

Det hjelper ikke å lage bedre produkter eller korte ned veien til markedene hvis markedene forsvinner.

Handel har skapt en velstand uten sidestykke – og flettet verdens nasjoner sammen i et skjebnefellesskap.

Jo bedre det går med økonomien i ett land, desto bedre er det for oss alle.

Usikkerhet om markedsadgang er som gift for norske arbeidsplasser og velferdssamfunnet vårt – gift for distriktene.

I Norge foregår tre fjerdedeler av verdiskapingen i privat sektor.

I Førde, Florø, Sogndal, Mosjøen, Grovfjord og Tomrefjord.

Skulle vi skru av handelen, ville det ramme alle disse stedene.

Hardt.

Det er i tider som dette vi må slå ring om WTO og arkitekturen for frihandel som har brakt norske bygder og så mye velstand og velferd.

Og som gjør det mulig for norske eksportbedrifter å drive så mye distriktspolitikk.

Coast Seafood, Lefdal Mine, Ewos og alle gründerne og arbeiderne i Sogn og Fjordane trenger EØS-avtalen mer enn noen gang, og det samme gjør sykehusene, skolene, idrettslagene og fritidsklubbene.

Bare i 2018 var eksporten fra Sogn og Fjordane til EØS-landene verdt hele 10 milliarder kroner.

EØS-avtalen er så uendelig mye mer verdt enn papiret den er skrevet på!

Vi er ydmyke nok til å innse at norske argumenter kanskje ikke er avgjørende for de store landene som nå reiser nye tollmurer.

Derfor jobber vi parallelt med det vi kan påvirke:

Så sent som i fjor kom frihandelsavtaler mellom Norge og vekstøkonomier som Indonesia og Filippinene på plass, og forhandlingene med Kina er godt i gang.

Asia er avgjørende hvis vi skal fylle eksportgapet:

Ikke bare som marked, men også som partner, inspirasjon – og konkurrent.  

Selv om Norge har investert tungt i forskning og innovasjon de siste fem årene, må vi skjerpe oss for ikke å bli hengende etter Asia.

Mens 18 prosent av norske studenter driver med teknologi, matematikk, informatikk og lignende fag, er den tilsvarende andelen i Kina, Malaysia og Singapore 40 prosent.

Fremtiden tilhører ikke den som står stille – og det gjør i hvert fall ikke Asia.

Men hvis bare Brussel, Berlin, London, Washington og, ikke minst – Oslo – gjør jobben sin, vil det såkalte asiatiske århundret bli et godt århundre også for Europa og Amerika.

 

                                                          ***

Det er lett å bli pessimist i tider som dette.

Men jeg tror verdensordenen vår er mer stødig enn hva mange tror.

Proteksjonismen er et budskap som vil svekkes av sine egne, innebygde svakheter hvis det blir gjennomført:

Det blir mindre handel og færre jobber.

Og politikere som i dag prøver å bli populære ved å stenge grensene, vil fort kunne miste egne jobber når de ikke lenger skaper jobber for andre.

Derfor er det håp om at de snur i tide.

Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan best, nemlig å jobbe for at dere kan gjøre det dere kan best – nemlig å skape jobber!