Presentasjon av ny eierskapsmelding

Sjekkes mot fremføring

• Se presentasjonen i nett-tv her
  
  

Staten eier store verdier og viktige selskaper. Dette må vi ta vare på og videreutvikle.

I dag har regjeringen lagt frem eierskapsmeldingen "Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping". I meldingen gjør vi rede for hvorfor og hva staten eier og hvordan staten utøver eierskapet.

Det direkte statlige eierskapet er stort og mangfoldig. Vi er eier i alt 73 selskaper. Selskapene leverer varer og tjenester som er viktige for samfunnet, og mange i Norge har sin arbeidsplass i disse selskapene.

Mange av selskapene gir store utbytter til staten, og de er med på å finansiere velferdssamfunnet. 

I 24 selskaper har staten mål om høyest mulig avkastning over tid. Ved utgangen av 2018 var verdien av disse eierandelene 833 milliarder kroner.

Syv av disse selskapene er børsnotert. Verdien av statens eierandeler utgjør om lag en tredel av verdiene på Oslo Børs, og tilsvarer omtrent en tidel av Oljefondet.

I tillegg kommer nærmere 50 selskaper der staten har ulike sektorpolitiske mål, som for eksempel de regionale helseforetakene, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, NRK og Nye veier.

Hva er nytt?

Oppdateringen av statens eierpolitikk er ingen revolusjon – men en betydelig evolusjon for å bidra til å øke verdiskapingen.

Rammene for statens eierutøvelse ligger fast. Innenfor disse rammene har vi videreutviklet politikken i tråd med ledende praksis internasjonalt.

Så hva er nytt?

Jeg vil trekke frem fire punkter:

• Vi er tydeligere på hva vi ønsker å oppnå med eierskapet i hvert selskap.
• Vi har tydeligere forventninger til selskapene og forventninger på flere områder som vi mener bidrar til verdiskaping og måloppnåelse. Eksempler på noen nye konkrete forventninger er forventninger om en bærekraftig verdiskapingsplan, en begrunnet offentlig tilgjengelig skattepolicy og mål om økt mangfold og bedre kjønnsbalanse.
• Vi er klarere på hvordan staten følger opp. Både generelt og spesielt når selskapene ikke leverer.
• Hensynet til åpenhet er styrket. Både i forventningene til selskapene, for eksempel på lederlønnsområdet, og gjennom omtalen i meldingen av hvordan staten utøver eierskapet.

Alt dette skal bidra til bedre måloppnåelse for selskapene vi eier.

Jeg vil komme tilbake til disse punktene. Særlig til hvordan vi har videreutviklet forventningene til selskapene.

Rammene ligger fast. Det gir forutsigbarhet.

Men før jeg går inn på det som er nytt, noen ord om det som kanskje er det aller viktigste:

Rammene for statens eierutøvelse har ligget fast siden tidlig 2000-tallet. Disse blir videreført. Rammene har vært avgjørende for at vårt statlige eierskap er så vellykket. I denne meldingen har vi samlet de viktigste rammene i statens prinsipper for god eierstyring.

Ett viktig element her er rollefordelingen mellom eier og styret.

Bred politisk enighet om de sentrale rammene har gitt forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedet. Forutsigbarhet er en forutsetning for at selskapene har kunnet videreutvikle seg og skape verdier.

Eierpolitikken i dag har et klart skille mellom rene politiske prioriteringer og selskapenes virksomhet. Den er basert på lærdommer fra blant annet 70- og 80-tallet. Den gangen ble hensyn som nasjonal produksjon, sysselsetting og regional utvikling viktigere i styringen av selskapene enn hensynet til effektiv drift og lønnsomhet. Et eksempel er Jernverket i Mo i Rana.

Det gikk ikke bra. Det gikk ut over selskapenes evne til å gjøre nødvendige omstillinger.

Dermed ble også arbeidsplassene mer utrygge. For selskapene og for samfunnet var den gamle statlige eierskapsmodellen lite optimal.

Denne modellen ser vi i deler av Europa i dag: Selskaper som har vært sterkt subsidisert og politisk styrt er de som sliter mest med å få til omstilling og vekst.

Derimot har den norske eierskapspolitikken slik den har utviklet seg de siste 20 årene, vist seg å fungere godt. Og den høster internasjonal anerkjennelse.

Tydelige mål

For at selskapene skal overleve må de styres etter tydelige mål.

For selskaper i konkurranse med andre har staten som tidligere mål om høyest mulig avkastning over tid. Styring basert på mål om avkastning gir god ressursbruk i selskapene. Det bidrar til lønnsomme og konkurransedyktige selskaper som skaper verdier.

Hvis selskapene ikke tjener penger vil de forvitre. God lønnsomhet er synonymt med ansvarlig forvaltning av fellesskapets verdier.

Andre selskaper er ikke i en konkurransesituasjon, men utfører oppgaver på vegne av staten. Da har vi tydelig definerte sektorpolitiske mål. For eksempel er statens mål som eier i Norges sjømatråd å maksimere eksportverdien av norsk sjømat.

Ressursene skal brukes slik at får vi mest mulig igjen for fellesskapets penger og best mulige statlige tjenester.

For at selskapene skal overleve og være relevante over tid må de være bærekraftige og ha en ansvarlig virksomhet. I dette ligger at selskapene må bidra positivt i samfunnet, og selskapet må balansere økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold. Hvis ikke, vil de forvitre, miste sin konkurransekraft, og statens verdier vil gå tapt.

 

Begrunnelser og mål med statens eierskap

Som tidligere er staten åpen om begrunnelser og mål med eierskapet i enkeltselskaper.

Både for å klargjøre hvorfor statlig eierskap er fornuftig og hva vi vil oppnå med eierskapet i hvert selskap, har vi skilt klarere mellom hvorfor staten eier selskapet og hva som er statens mål som eier i hvert selskap.

Begrunnelsen for eierskapet er en absolutt ramme for selskapets virksomhet. Staten ivaretar begrunnelsen gjennom sin eierandel og som regel gjennom vedtektene.

Dette kan illustreres med for eksempel Posten og Operaen: Staten eier Posten, for å sørge for at vi har landsdekkende posttjenester. Dette fremgår av vedtektene. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Innenfor rammen av vedtektene.

Staten eier Operaen, for å sørge for at vi har et kulturelt tilbud som opera, ballett og konserter. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum. Eierskapet i operaen kommer i tillegg til statlige tilskudd.

 

Tre kategorier

Staten har siden 2006 kategorisert selskapene basert på statens mål som eier.

Vi har i denne meldingen forenklet kategoriseringen for å få klart frem når staten har mål om avkastning over tid, som for Yara og Posten, og der staten har ulike sektorpolitiske mål, som for Vinmonopolet og Operaen.

For noen av selskapene har ikke staten lenger en begrunnelse for å eie. Disse er plassert i en egen kategori, og inkluderer blant annet Entra og Mesta.

Én begrunnelse for statlig eierskap som er tydeliggjort i denne meldingen er hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap. Slike hensyn blir i hovedsak ivaretatt gjennom regulering, men statlig eierskap kan også være ønskelig. Eksempler på dette er Kongsberg Gruppen og Nammo. 

 

Forventninger

Staten har tydelige forventninger til selskapene som alle skal bidra til statens mål som eier. Forventningene er videreutviklet i lys av god internasjonal praksis og er nå vesentlig tydeliggjort.

Én ny forventning er at selskapene skal ha en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping. Det forutsetter blant annet at selskapene forstår hvilke konkurransefortrinn og verdidrivere de har på lang sikt. Dette er avgjørende i "en verden i endring".

Klimaendringene er et eksempel på en verdidriver som medfører både risiko, men også nye muligheter for selskapene. Vi skal redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Og være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det krever endring både for å tilpasse seg risiko, men og for å kunne ta mulighetene det gir.

Et godt eksempel er Hydros nye produktserier. Resirkulerbare materialer gir aluminium med verdens laveste karbonavtrykk. Med dette hjelper de kundene til å oppfylle sine klimamål.

Det er fellesskapet som i siste instans eier statens andel i selskapene. Åpenhet er derfor et sentralt for staten som eier. Vi forventer at selskapene er åpne om alle vesentlige forhold knyttet til virksomheten, og vi har som nevnt styrket våre forventninger om åpenhet på enkelte områder.
 

Ansvarlig virksomhet

Staten har som tidligere høyt ambisjonsnivå for selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet; det forventes at selskapene er ledende i sitt arbeid. 

Dette fordi det er en forutsetning for lønnsomhet på sikt.

Vi har i denne meldingen blant annet skrevet ut hva vi legger i å være ledende.

Selskapers skattemessige adferd er et område som har fått økt oppmerksomhet. Norske myndigheter tar del i internasjonalt arbeid for å få på plass internasjonale avtaler.

Men staten har som eier også forventninger til selskapene på dette området. Vi forventer at selskapene har en skattepolicy som gir en redegjørelse for og begrunner selskapets skattepraksis. Denne skattepolicyen skal gjøres offentlig tilgjengelig. Økt åpenhet vil både gi innsikt i og kunne påvirke adferden.

 

Lederlønn og kjønnsbalanse

For best mulig måloppnåelse er det avgjørende at selskapene rekrutterer og beholder gode ledere. Både kvinner og menn.

Vi forventer at lederlønningene er konkurransedyktige, men de skal ikke være lønnsledende. Samtidig er vi opptatt av moderasjon.

I tiden fremover, forventer vi enda større åpenhet fra styrene om lederlønningene – både til hvordan de skal bidra til å nå selskapets mål og hvordan moderasjon ivaretas.

Dette er viktig for tilliten til selskapene, og for at staten kan følge opp.

Det fortsatt for få kvinner i noen av selskapene.Ved utgangen av 2018 var det i gjennomsnitt 40 prosent kvinner i toppledergruppene.

Men, andelen varierer og flere av selskapene har fortsatt lav kvinneandel.

Det er to grunner til at staten er opptatt av mangfold og kjønnsbalanse: i) Selskapene får et større og bedre rekrutteringsgrunnlag og ii) vi vet  at det er sammenheng mellom mangfold og økt lønnsomhet.

Vi har derfor styrket forventningen på området. Vi forventer at selskapene har tydelige mål og tiltak om hvordan de skal øke mangfoldet og bedre kjønnsbalansen. Det bidrar til at området prioriteres og følges opp.

 

Oppfølging fra staten

Vi er også klarere på hvordan vi følger opp selskapene. Vi vurderer selskapenes måloppnåelse jevnlig og følger opp statens forventninger. Dersom selskapene ikke leverer – har svak måloppnåelse over tid eller vesentlige avvik fra statens forventninger, følges dette opp i dialogen med selskapet.

Hvis dialogen ikke fører frem, vil staten i ytterste konsekvens skifte ut styret.

Kompetente og velfungerende styrer

En av våre viktigste oppgaver som eier, er å sørge for kompetente og velfungerende styrer. Vi har avhengig av gode styrer til å ta vare på og utvikle de store verdiene våre. 

Riktig styregodtgjørelse kan være avgjørende for å tiltrekke og beholde de riktige personene. Staten som eier er ikke tjent med et B-lag. Utviklingen går i retning av at styrets arbeid blir stadig mer omfattende og krevende, noe som igjen krever økt tidsbruk.

I vurderingene av hva som er riktig nivå på godtgjørelsen, legger staten, som andre eiere,  vekt på at godtgjørelsen skal reflektere blant annet kompetanse og tidsbruk. Også her ønsker vi at godtgjørelsene skal ligge på et moderat nivå. Hvert år gjør staten en konkret vurdering av godtgjørelsen i hvert enkelt selskap, og foreslår justeringer.

 

De fleste fullmaktene blir videreført

Regjeringen mener privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv. Vi vurderer løpende tidspunkt for å redusere eierskapet i selskapene i kategori 1 der staten ikke lengre har en begrunnelse for å eie.

Regjeringen viderefører fullmaktene fra forrige eierskapsmelding til å redusere eierskapet helt eller delvis i Ambita, Baneservice, Entra og Mesta.

I budsjettproposisjonen har regjeringen i tillegg bedt Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring. Regjeringen vil ikke nå be om nye fullmakter til å redusere statens eierskap i noen andre selskaper. 

Regjeringen har også hatt fullmakt til å redusere eierskapet i Telenor fra 53,97 til 34 prosent. Denne fullmakten er ikke benyttet.

Etter en helhetlig vurdering ser ikke regjeringen behov for å forlenge den. Skulle det komme forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, eller i andre selskaper, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte, og eventuelt forelegge saken for Stortinget.Generelt er regjeringen positiv til initiativ til transaksjoner som bidrar til å nå statens mål som eier.

 

Oppsummering

Regjeringen vil fortsatt føre en ansvarlig eierpolitikk basert på fastlagte rammer.

Med dette som utgangspunktet er eierpolitikken tydeliggjort og videreutviklet. Det er gjort for å bidra til høyest mulig verdiskaping for nåværende og kommende generasjoner.

Norge er, og skal være, internasjonalt ledende på utøvelse av statlig eierskap.