Tilsynskonferansen mot rasisme i Genéve (Durban II). 20. - 24. april 2009

FNs tilsynskonferanse mot rasisme finner sted i Genéve i slutten av april 2009. På denne siden finner du informasjon om konferansen, og om norske holdninger i de pågående forhandlingene om et sluttdokument.  

Hva handler konferansen om?
FNs verdenskonferanse mot rasisme fant sted i Durban, Sør Afrika, i 2001. Der ble FNs medlemsland enige om en erklæring og en handlingsplan for å bekjempe rasisme - Durban Declaration and Programme of Action (DDPA). I desember 2006 vedtok FNs generalforsamling enstemmig å avholde en konferanse for tilsyn med hvordan statene har fulgt opp det som ble besluttet i Verdenskonferansen mot rasisme i 2001, som finner sted i Genève 20. - 24. april 2009. Forberedelsene skjer innen rammen av FNs menneskerettighetsråd.  

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navanethem Pillay, har uttalt at hun anser konferansen som en av de viktigste begivenhetene innenfor menneskerettighetsfeltet de siste årene, fordi diskriminering både er et alvorlig menneskerettighetsbrudd i seg selv og fordi det ligger til grunn for andre overgrep. Handlingsplanen fra 2001 inneholder mange konkrete tiltak mot diskriminering. Derfor er det viktig å sikre at den gjennomføres. 

Hvorfor er konferansen mot rasisme kontroversiell?
I randen av konferansen i Durban i 2001, arrangerte en rekke frivillige organisasjoner sin egen konferanse, et NGO-forum, der negative og endog grove anti-semittiske ytringer ble fremsatt. Norge tar klar avstand fra slike hatefulle ytringer. Handlingsplanen fra 2001 inneholder ingen slike ytringer. Det er en misoppfatning at årets konferanse er en oppfølging av NGO-forumet i 2001. FNs høykommissær for menneskerettigheter uttalte i desember at mye feil informasjon bevisst er sendt ut fra grupper som ønsker å dreie konferansens fokus bort fra rasisme, og mot konflikten i Midtøsten. 

Det er imidlertid flere utfordringer i det pågående arbeidet med å fremforhandle en tekst som landene kan bli enige om i Genéve i april. Flere land har vært kritiske til forberedelsene, og mener konferansen vil bli for dominert av stater som i realiteten ønsker å undergrave menneskerettighetene. Blant annet ønsker enkelte stater en tekst som er svært kritisk til staten Israel, og en tekst som gjør æreskrenking av religioner til et menneskerettighetsbrudd. Andre mener at lobby-organisasjoner har gått for langt i å fokusere på anti-semitisme og Midtøsten-konflikten, fremfor å fokusere på hvordan man kan bekjempe rasisme globalt. Israel og Canada har trukket seg fra konferansen. USA har valgt å ikke delta under forberedelsene, men ikke utelukket at de deltar under selve konferansen. Noen land har varslet at de kan komme til å trekke seg fra konferansen dersom teksten i det fremforhandlede sluttdokumentet ikke er akseptabel. 

Det er Afrika-gruppen som er den drivende kraften bak revisjonskonferansen slik de var det i forberedelsene til Verdenskonferansen i 2001. Libya ble utnevnt av Afrika-gruppen til å lede forberedelsene for konferansen. Det reelle koordineringsansvaret for Afrika-gruppen innehas av Sør-Afrika.  

Tilsynskonferansen er fremhevet som en av de viktigste sakene for Afrika-gruppen. De afrikanske landene ønsker en sterk tekst mot rasisme. Flere afrikanske land ønsker også en tekst som ansvarliggjør tidligere kolonimakter for urett som ble begått gjennom kolonialisering. Dette er et krevende felt hvor tidligere kolonimakter og tidligere kolonier arbeider for å utarbeide en tekst de kan enes om. 

Hvorfor vil Norge delta?
Verdenskonferansen i 2001 og Tilsynskonferansen i 2009 er FN-konferanser. Som FN-medlem har vi et ansvar for å delta. Vi forpliktet oss i 2001 til å følge opp det som ble vedtatt i DDPA. Den norske handlingsplanen mot rasisme 2002-06 er en oppfølging av sluttdokumentet etter Durban-konferansen i 2001. Selv om det stormet rundt konferansen dengang, som nå, viste handlingsplanene i ulike land at konferansen var verd å følge opp. Norges holdning er at vi kan utrette mer ved å delta i forberedelsene enn ved å ikke delta. Vi tror fortsatt det er mulig å komme fram til en tekst som FNs medlemsland kan enes om, og ønsker å forfølge denne muligheten. Samtidig er vi veldig klare på at vi ikke vil godta en tekst som svekker allerede vedtatte menneskerettigheter. 

Norges målsetting er å bidra til en mest mulig balansert gjennomføring av revisjonskonferansen, med fokus på gjennomføringen av Durban-erklæringen og handlingsplanen og med et resultat som er akseptabelt for bredest mulig krets av land. 

På hvilken måte deltar Norge i forberedelsene?
Det pågår nå en prosess for å få redusert og forenklet utkastet til sluttdokument. Norge er aktivt involvert i denne prosessen. Et nytt utkast til sluttdokument ble fremlagt 17. mars. Denne teksten er kortere, mer konsis og mindre kontroversiell enn det første utkastet, som besto av mer enn 350 paragrafer. FNs høykommissær betegner det nye utkastet som et godt og solid vurderingsgrunnlag, som bør kunne markere et gjennombrudd for forhandlingene om sluttdokument. 

I prosessen med å utarbeide norske posisjoner har Utenriksdepartementet fått innspill fra andre norske institusjoner og organisasjoner, som Barne- og likestillingsdepartementet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Organisasjon mot offentlig diskriminering, Norsk senter for menneskerettigheter, Forum for utvikling og miljø, Antirasistisk senter, Primærmedisinsk senter, Kirkens bymisjon og det sivile samfunn.  

Den viktigste målsettingen for Norge er at vi får en sterk og klar tekst mot rasisme. Derfor arbeider vi imot forslag som vil sette en annen agenda. Vi kan ikke akseptere at ytringsfriheten svekkes.

Dette innebærer også at vi ikke kan akseptere noe språk om ”ærekrenking” (defamation) av religioner i sluttdokumentet eller språk som svekker ytringsfriheten slik den er fastlagt i de internasjonale konvensjoner vi har tiltrådt. 

Vi vil ha en tekst som reflekterer det som ble enstemmig besluttet av FNs generalforsamling (resolusjon 61/149) i desember 2006 om å avholde en konferanse for tilsyn med hvordan statene har fulgt opp det som ble besluttet i Verdenskonferansen mot rasisme i 2001 (Durban Declaration and Programme of Action DDPA). 

Det blir interpellasjonsdebatt om konferansen i Stortinget 2. april.

Les mer om Norges posisjoner.