Spørsmål og svar om FNs tusenårsmål og FN-toppmøtet om tusenårsmålene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 09.09.2010
Her får du svar på det meste du lurer på om tusenårsmålene og FN-toppmøtet om tusenårsmålene.
Hva er tusenårsmålene?
Tusenårsmålene er åtte konkrete mål knyttet til fattig¬dom som det internasjonale samfunnet er blitt enige om å nå i felleskap.
Hvorfor heter det tusenårsmål?
Tusenårsmålene ble lansert ved overgangen til et nytt årtusen – år 2000, og skal nås innen 2015. De er også kalt millenniumsmålene. For eksempel er mål 2 at innen år 2015 skal alle barn gå på skole.
Hvem fant på tusenårsmålene?
FN står bak initiativet til en global dugnad mot fattigdom som en realistisk ambisjon for vår tid. Tusenårs¬målene representerer en felles forståelse mellom fattige og rike land om hva slags utvikling vi ønsker. De forteller oss at mennesket står i sentrum, og at utvikling handler om å sikre menneskers grunnleg¬gende behov og rettigheter.
Hvor langt har vi kommet?
Framgangen på tusenårsmålene er blandet, men det er en positiv utvikling på nesten alle mål. Målet om å halvere inntektsfattigdom vil nås. Utviklingen når det gjelder å sikre et skoletilbud for alle er også veldig positiv. Nær 90 prosent av alle verdens barn går nå på skole, selv om kvaliteten på den utdanningen de får er veldig ujevn. Målet om likestilling har stor betydning for hvorvidt vi kan nå andre mål, som bedre barne- og mødrehelse. Dessverre er diskriminering av kvinner et utbredt problem, og nødvendige holdningsendringer som må til for likestilling tar lang tid.
Hva er de største hindringene for å nå målene?
Det finnes mange former for hindringer. Mangel på likestilling, krig og konflikt er blant de viktigste hindringer for at vi skal nå målene innen 2015. Uten sikkerhet er det vanskelig å få til en positiv utvikling. Halvparten av de barna som ikke har et skoletilbud bor i konfliktområder. I framtida vil klimaendringer kanskje overta som det vanskeligste hinderet for å utrydde fattigdom. Klimaendringene utgjør allerede i dag en enorm utfordring for alle tusenårsmålene, ikke minst målene innen helse. Manglende likestilling og kvinners manglende muligheter i samfunnet er også et stort hinder for oppnåelse av tusenårsmålene.
Hva gjør Norge for å nå tusenårsmålene?
Tusenårsmålene spiller en viktig rolle i norsk utviklingspolitikk. Vi har en forpliktelse ovenfor det internasjonale samfunnet om å bidra til at målene nås. Det er bred enighet mellom Regjering og Storting om å prioritere tusenårsmålene i norsk utviklingssamarbeid. Penger er en viktig del av denne innsatsen, men det handler også om engasjement og kunnskap.
Hvem jobber vi sammen med for å nå målene?
Det er veldig mange som er engasjert i tusenårsmålsarbeidet. Frivillige organisasjoner, skoleklasser, næringsliv, kjendiser – listen er lang. Norge har valgt å legge ekstra vekt på de tusenårsmålene som er knyttet til helse. Her er det blant annet opprettet et eget fond for vaksiner (Gavi) som Norge gir penger til. Et annet prioritert område er utdanning, hvor FNs Barnefond (Unicef) og Redd Barna er sentrale partnere.
Hvor mange penger bruker Norge på tusenårsmålene?
Norge, som i den norske stat, brukte 25,9 milliarder kroner på utviklingssamarbeid i 2009. Hele denne innsatsen er på en eller annen måte relevant for arbeidet med å nå tusenårsmålene. Den totale norske innsatsen, inkludert penger samlet inn av skoler, kirker, interesseorganisasjoner og så videre er langt større.
Hva skjer etter fristen?
Hva som skjer med den konkrete tusenårsmålsatsingen etter 2015 er ikke bestemt. Selv om vi når målene, er det mye arbeid som gjenstår før vi har en fattigdomsfri verden. Hvorvidt verdenssamfunnet vil samle seg om en felles agenda for å oppnå dette vil tiden vise, men det er ingen land som mener at dette arbeidet ikke er viktig. Norge mener det er viktig å holde fokus på oppnåelse av målene innen 2015 mer enn at vi skal diskutere nå hva som kommer etter 2015.
Hva er vitsen med tusenårsmålene når vi likevel ikke klarer å nå dem?
Tusenårsmålene har inspirert mange nye aktører til å engasjere seg i kampen mot fattigdom. Stjernekjendiser som Shakira og Angelina Joly, rikinger som Bill Gates og Warren Buffet, kongelige, idrettsfolk, statsledere – og voksne og barn rundt omkring, som svinger lykkehjul eller deltar i stekepannekasting for tusenårsmål to om utdanning. Noen av målene vil nås. At det er framgang på alle mål kan inspirere til økt innsats der det må til. Og så er det store utfordringer som krever handling på et helt annet nivå, for eksempel å sikre fred i alle land.
Tusenårsmålene er viktige for at verdens ledere skal fokusere på det viktigste av at alle mennesker har rett til å leve et liv i frihet og til å ha nok mat, skolemuligheter og helsetilbud.
Hva gjør FN for klimaet?
Flere av FNs organer arbeider aktivt på klimafeltet. FNs klimakonvensjon er det viktigste, og utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Klimakonvensjonen har som målsetning å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå der farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet unngås, og med en hastighet som ikke er raskere enn at naturen kan tilpasse seg endringene. Kyotoprotokollen setter bindende begrensninger på i-landenes utslipp av klimagasser for perioden 2008-2012. Medlemslandene forhandler nå om en ny klimaavtale som også omfatter u-landene. Videre forhandler FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og -luftfartsorganisasjon (ICAO) om regelverk for å redusere klimagassutslipp fra henholdsvis internasjonal skips- og luftfart.
Klimaendringene rammer de fattige hardest, og utgjør en enorm utfordring for oppnåelse av tusenårsmålene. Ikke minst målene knyttet til fattigdomsreduksjon og helse. Flere av FNs organer er engasjert i utviklingsarbeid som også dreier seg om å hjelpe sårbare land til å tilpasse seg endringene og forebygge konsekvensene. Klimatilpasning er et bredt felt som omfatter blant annet helse, landbruk, matsikkerhet, vannressursforvaltning, forebygging av naturkatastrofer og migrasjon.
Hva gjør FN for folk som er syke i verden?
FN arbeider for at de helserelaterte tusenårsmålene skal nås innen 2015. Mål 4 og 5 handler om barne- og mødrehelse. Dødeligheten blant barn under fem år skal reduseres med to tredjedeler og mødredødeligheten med tre fjerdedeler innen 2015. Spredning av hiv/aids, malaria og andre smittsomme sykdommer som truer menneskeheten, skal stoppes innen 2015. FNs hjelpeorganisasjon for barn (Unicef), Verdens helseorganisasjone (WHO) og FNs befolkningsfond (UNFPA) arbeider på landnivå for å kunne hjelpe de som trenger det der de er.
Hva gjør FN for barn som ikke går på skolen?
FN arbeider for at alle barn, gutter og jenter, skal sikres grunnskoleutdanning innen 2015. Dette kommer frem av tusenårsmål 2. Dette målet er det tusenårsmålet som har kommet lengst. Likevel gjenstår det fortsatt mye på dette området og det trengs et internasjonalt politisk løft om vi skal nå målet innen 2015. Norge er opptatt av at marginaliserte grupper og jenter skal få lik tilgang til utdanning som andre. Den positive utviklingen innenfor dette tusenårsmålet bør kunne fungere som inspirasjon for måloppnåelse også innenfor andre felt.
For mer informasjon om tusenårsmålene, følg lenken til FNs nettsider.
Om toppmøtet om tusenårsmålene
"We must not fail the billions who look to the international community to fulfil the promise of the Millennium Declaration for a better world. Let us meet in September to keep the promise."
FNs generalsekretær Ban Ki-moon om tusenårsmålene.
Hvorfor er det et eget toppmøte om tusenårsmålene nå?
Tusenårseklæringen ble undertegnet av FNs medlemsland i 2000 med et mål om at verden skulle oppnå tusenårsmålene innen 2015. Nå har 10 år gått og vi er alle interessert i å se på hvor vi står, og hvor vi går. Det er fem år igjen, og vi trenger en internasjonal dugnad for å oppnå målene i fellesskap.
Er alle tusenårsmålene like viktig for Norge?
Alle tusenårsmålene er like viktig. Ettersom Norge er et lite land, har vi valgt å markere oss spesielt i forhold til utvalgte mål – de såkalte helsemålene. Tusenårsmål 4 om redusert barnedødelighet, tusenårsmål 5 om kvinners helse i forbindelse med svangerskap, og tusenårsmål 6 om å bekjempe farlige sykdommer og tusenårsmål 2 om grunnskole for alle barn. Norge fremmer aktivt seksuell og reproduktiv helse og likestilling tusenårsmål 3 som en ”gjennombruddsstrategi” for alle tusenårsmålene
Hvor, når og hvem kommer?
Toppmøtet holdes 20. – 22. september 2010 i FN-bygningen i New York. Toppmøtet holdes i de to dagene før åpningen av FNs 65. Generalforsamling. Generalforsamlingen holdes i år fra 23. september til 30. september. I fjor deltok 142 land på åpningen av generalforsamlingen. Det forventes like stor oppslutning i år.
Hva skal de snakke om, og hva ønsker de å oppnå?
Landene som samles skal snakke om hvor langt vi er kommet for å oppnå tusenårsmålene, hva som har virket best og hvordan vi skal bruke de neste fem årene på best mulig måte arbeide for å oppnå målene.
Blir det et FN-snakkemøte uten konkrete resultater?
De konkrete resultater skapes på bakken på grunnlag av det lederne har blitt enige om. Felles mål, enighet om tiltak er svært viktig for å jobbe videre i forsterket tempo. De som reiser til toppmøtet legger sin innsats i at toppmøtet skal munne ut i konkrete resultater. FNs generalsekretærs strategi for barne- og mødrehelse er et slikt konkret resultat.
Hvem kommer fra Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kommer og vil delta på toppmøtet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er også i New York den uken og vil delta på arrangementer i tilknytning til toppmøtet. Stortingsrepresentanter og representanter fra ulike ungdomsorganisasjoner vil også reise over å delta som observatører.
Hva er det viktigste som skjer under toppmøtet?
Det viktigste som skjer er at verdenssamfunnet forsterker og gjentar løftet som er gitt til verdens fattige og at det enes om hva som må gjøres de neste fem år for å oppfylle dette løftet.
Hva gjør Norge under toppmøtet?
Norge deltar i offentlige møter, holder innlegg, deltar i særskilte diskusjoner om helse og utdanning. Norge vil også delta på sidearrangementer som er av spesiell betydning for norske prioriteringer i utviklingsarbeidet. Norge har spilt en meget viktig rolle i utviklingen av generalsekretærens strategi for barne- og mødrehelse og vil på møtet sikre at dette arbeidet får best mulig resultat i årene fremover.
Hvor finner jeg programmet for møtet?
Kan alle (jeg) være med?
Det er begrensede muligheter for å være med på selve møtene, men det finnes ulike måter å engasjere seg på.
Kan jeg følge møtene på nett-tv?
Det er mulig å følge FN på webcast. Følg lenken for å følge FN live.
Hvor kan jeg lese mer om møtet på internett?
Hvor kan journalister henvende seg for å få mer informasjon?
Lenken gir informasjon om hva media kan forvente seg dersom de deltar under møtene. Media må akkrediteres.
Hva betyr sidearrangement?
Et sidearrangement er et arrangement med faglig innhold for å belyse saksområder med en ny innfallsvinkel. Sidearrangementene er ofte igangsatt på initiativ fra land og FN-organer som er gode på disse sakene. Sidearrangementene kan ta form i debatter eller diskusjoner.