Myanmar - fokusland for norsk utviklingssamarbeid

Aung San Suu Kyi, leder for National Democratic League, er utenriksminister og den som i realiteten styrer landet. Fordi hennes to sønner er utenlandske statsborgere kunne Aung San Suu Kyi ifølge grunnloven ikke bli president. Presidenten kommer fra samme parti og heter Htin Kyaw. I tillegg til den demokratiske reformprosessen, prioriterer regjeringen økonomisk liberalisering og fredsprosessen med landets ulike væpnede etniske grupper. Konflikten med de væpnede etniske gruppene har pågått siden 1948, og er en av verdens lengst varende konflikter.

Noen av de væpnede etniske gruppene underskrev en nasjonal våpenhvileavtale med myndighetene i oktober 2015. Den nye regjeringen fortsetter det krevende arbeidet for en inkluderende fredsprosess hvor samtlige grupper deltar. Det er viktig og utfordrende å finne varige løsninger på de etniske og religiøse konfliktene som preger utviklingen i flere delstater, som i delstaten Rakhine. En annen utfordring er å sørge for at hele befolkningen får ta del i Myanmars hurtige økonomiske vekst.

Valget i 2015 var et sentralt skritt i landets reformprosess, men militæret har fortsatt en sterk rolle på myndighetssiden og kontrollerer etter loven 25 prosent av parlamentssetene. Menneskerettighetssituasjonen i Myanmar er fortsatt utfordrende, mange politiske fanger er fortsatt fengslet og overgrep begås i konfliktområdene. Ordinært politi og rettsvesen er svakt. Overgangen fra streng sensur til høy grad av pressefrihet har vært bemerkelsesverdig rask, men ikke uten tilbakeslag.

Norges bistand

Myanmar er et av tolv fokusland for norsk bistand. Gjennom bistanden ønsker Norge å bidra til demokratiseringsprosessen, fredsarbeidet og bærekraftig økonomisk utvikling. Total norsk bistand har økt de siste årene, og var i 2015 på omtrent 250 millioner kroner.

Hovedprioriteringer for utviklingssamarbeidet med Myanmar er godt styresett, energi- og naturressursforvaltning, miljø og utdanning. I tillegg bidrar Norge med mye i arbeidet for fred og forsoning og den politiske og økonomiske reformprosessen. Norsk støtte går blant annet til media, til kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak mellom sentralmyndighetene, de etnisk væpnede gruppene og lokalbefolkningen. Norsk bistand bidrar også til kapasitetsbygging av myndighetsapparatet og sivilt samfunn knyttet til ansvarlig naturressursforvaltning.