Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd hittil i 2022

Økt respekt for og etterlevelse av folkeretten ligger til grunn for vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet. Norske diplomater har jobbet systematisk for at Sikkerhetsrådets vedtak skal ha tydelige folkerettslige henvisninger og for at Norges fire tematiske hovedprioriteringer – fredsdiplomati, kvinner, fred og sikkerhet, beskyttelse av sivile inkludert barn, og klima og sikkerhet – skal reflekteres i vedtak og uttalelser av Sikkerhetsrådet.

Det gjelder i forbindelse med tematiske resolusjoner, mandater til FNs fredsbevarende operasjoner og politiske oppdrag, og for FNs sanksjonsregimer. At Norge tar opp disse problemstillingene regelmessig, både i innlegg og ikke minst ved å sikre tydelig språk og formuleringer i Sikkerhetsrådets resolusjoner, betyr at de blir en del av Sikkerhetsrådets samlede beslutningsgrunnlag. Det øker sannsynligheten for at det vi har vært med på å drive frem og inkludert i vedtakene blir varige, også den dagen Norge trer ut av Sikkerhetsrådet.

Noen eksempler:

• Norge har spilt en aktiv rolle i Sikkerhetsrådets behandling av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Russland har misbrukt vetomakten ved å blokkere Sikkerhetsrådet i å fatte vedtak. Som svar på dette var Norge med på å sikre at Sikkerhetsrådet flyttet behandlingen over til FNs generalforsamling, som gjennom to vedtak i mars fordømte angrepskrigen, ved et betydelig flertall av FNs medlemsland. I april vedtok et tilstrekkelig flertall av medlemslandene i generalforsamlingen å suspendere Russland fra FNs menneskerettighetsråd. I tillegg har Norge og nærstående land initiert en rekke hastemøter i Sikkerhetsrådet.
  Per 21. august har Sikkerhetsrådet avholdt 22 formelle møter og seks uformelle møter om Ukraina siden angrepskrigen startet i februar. Møtene i Sikkerhetsrådet har vært viktige for å opprettholde det politiske presset mot Russland, avvise russisk krigspropaganda og desinformasjon, og ved å gi Ukraina en arena til å konfrontere Russland direkte for åpen scene. I tillegg tok Norge og Mexico initiativ til en presidentuttalelse som ble vedtatt 6. mai, der Sikkerhetsrådet ga full støtte til FNs generalsekretærs fredsbestrebelser. FNs generalsekretær spilte en sentral rolle som førte frem til avtaleverket som ble vedtatt 22. juli der bl.a. Ukraina får eksportert kornprodukter ut gjennom Svartehavet. Etter avtaleinngåelsene arbeidet Norge og Mexico for at Sikkerhetsrådet skulle komme med en uttalelse, men enighet ble ikke oppnådd.

• Norge har sammen med Irland fortsatt arbeidet med å følge opp den humanitære situasjonen i Syria i Sikkerhetsrådet. Norge legger humanitære prinsipper til grunn og arbeider for at Sikkerhetsrådet evner å imøtekomme de stadig økende humanitære behovene på en best mulig måte. Norge og Irland ledet forhandlingene om en forlengelse av mandatet for grensekryssende humanitær assistanse til Syria da det forrige løp ut 10. juli. Det første resolusjonsutkastet om 12 måneders forlengelse ble støttet av 13 rådsmedlemmer, men Russland la ned veto. Russlands alternative forslag ble heller ikke vedtatt, og fikk kun støtte fra Kina. To dager på overtid lyktes Norge og Irland med å forhandle frem et kompromiss som sikret en seks måneders forlengelse av mandatet, med en tydelig intensjon om ytterligere seks måneder. Det er betinget av en ny resolusjon i januar. Resolusjonen (2642) ble vedtatt 12. juli med tolv stemmer for og tre avstående.
• Norge har ansvaret i Sikkerhetsrådet for å følge opp situasjonen i Afghanistan. Norge ledet forhandlingene om et helt nytt mandat for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama) i mars i år, bare noen uker etter at Russland startet angrepskrigen mot Ukraina. Etter krevende forhandlinger vedtok Sikkerhetsrådet 17. mars et nytt, ettårig mandat for Unama, der kun Russland stemte avstående. Mandatet (resolusjon 2626) sikrer blant annet rapportering og overvåking av menneskerettighetene og særlig kvinners rettigheter, humanitær støtte, og gir FN fullmakt til å ha ansvarlig dialog med Taliban-regimet. Det er krevende, men viktig i en kritisk periode i Afghanistan.
• Norge ledet Sikkerhetsrådet i januar. Det var Norges eneste presidentskap i denne toårige medlemskapsperioden. Norge holdt to signaturarrangementer; om beskyttelse av sivile i urban krigføring (ledet av statsministeren), og om kvinner, fred og sikkerhet (ledet av utenriksministeren). I tillegg ledet statsministeren et møte om Afghanistan, og utenriksministeren ledet et møte om den israelsk-palestinske konflikten.
  Norge arrangerte også en uformell samling for Sikkerhetsrådets ambassadører og FNs generalsekretær om fredsdiplomati og mekling, der den årlige fredsmeklersamlingen «Oslo Forum» ble brakt inn i Sikkerhetsrådet. Før nyttår lanserte Albania, De forente arabiske emirater, Niger og Norge en fellesuttalelse der vi forpliktet oss til å prioritere kvinner, fred og sikkerhet under presidentskapet. Norge inviterte sivilsamfunnsrepresentanter, særlig kvinnelige fredsbyggere og menneskerettighetsforsvarere, til å orientere Sikkerhetsrådet ved alle åpne møter.
  Møtet om Jemen hadde et spesielt fokus på kvinner, fred og sikkerhet, og det ble reflektert i medlemmenes innlegg. En digital nyvinning under presidentskapet var lanseringen av et interaktivt månedsprogram. Det bidro til større åpenhet om Sikkerhetsrådets arbeid. Norge tok også Sikkerhetsrådets medlemmer med på et virtuelt feltbesøk til Colombia ved bruk av ‘virtual reality’-briller. Norge ledet til sammen 34 rådsmøter i januar. Det ble vedtatt to enstemmige resolusjoner (mandatfornyelser for FNs fredsbevarende operasjon på Kypros (Unficyp) og for FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil)) og fire presseuttalelser om Colombia, De forente arabiske emirater, Irak og Jemen.
• Norge og Ghana tok initiativ til en ny resolusjon om maritim sikkerhet i Guineabukta (2634) som etter lange og krevende forhandlinger ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet 31. mai. Målet er å bekjempe og forebygge piratvirksomhet i det som er verdens farligste farvann. Det var den første resolusjon på ti år om maritim sikkerhet i Guineabukta, og vi sikret en tydelig referanse til den internasjonale havrettskonvensjonen.
• Norge har spilt en aktiv rolle i Sikkerhetsrådets behandling av den israelsk-palestinske konflikten. I mai var Norge pennefører for en presseuttalelse, sammen med USA (president i mai) og De forente arabiske emirater (Sikkerhetsrådets arabiske medlem). Der fordømte Sikkerhetsrådet drapet på den palestinsk-amerikanske Al-Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh. I august tok Norge, De forente arabiske emirater, Frankrike, Irland og Kina initiativ til et ekstraordinært møte som følge av den militære opptrappingen i og rundt Gaza.
• Norge har fått gjennomslag for å styrke referanser til kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av barn i væpnet konflikt i en rekke resolusjoner og uttalelser av Sikkerhetsrådet. Det inkluderer bl.a. mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma) og for Den afrikanske unions overgangsoperasjon i Somalia (ATMIS). Norge tok i mars også initiativ til og forhandlet på plass en presseuttalelse, der Sikkerhetsrådet uttrykte bekymring for Talibans beslutning om å nekte jenter over tolv år adgang til skoleutdanning i Afghanistan. Dessuten har Norge sammen med likesinnede rådsmedlemmer, tatt initiativ til flere møter om kvinner og jenters rettigheter i Afghanistan. Norge har arbeidet aktivt for at flere rådsmedlemmer skal prioritere kvinner, fred og sikkerhet særlig under sine presidentskap, og slutte seg til vår tidligere nevnte fellesuttalelse om forpliktelser. I august har ti av femten rådsmedlemmer tilsluttet seg disse forpliktelsene («statement of shared commitments»).
• Etter at Russland la ned veto og blokkerte for Sikkerhetsrådets første overgripende tematiske resolusjon om klima og sikkerhet i desember 2021, har Russland og tre andre rådsmedlemmer forsøkt å hindre referanser til klima og sikkerhet i flere av rådets mandatvedtak for fredsbevarende operasjoner og politiske oppdrag, samt enkelte uttalelser. Siden denne gruppen av land utgjør et mindretall, blir det desto viktigere at Norge sammen med et tverregionalt flertall av rådets medlemmer fortsetter å arbeide systematisk for å sikre at klima og sikkerhet reflekteres i Sikkerhetsrådets arbeid, i vedtak og uttalelser. Flertallet av rådets medlemmer må stå samlet om å forankre og drive denne dagsordenen fremover – for å hindre tilbakeslag. I år leder Norge den uformelle ekspertgruppen for klima og sikkerhet sammen med Kenya. Til nå har det vært fire møter, inkludert møter om Irak og Mali.
• Norge fortsetter å arbeide for at konflikten i Myanmar blir drøftet jevnlig i Sikkerhetsrådet, bl.a. under vårt presidentskap i januar. Norge har vært en pådriver for at et samlet Sikkerhetsråd skal uttale seg om den alvorlige situasjonen. Vi har blant annet bidratt til uttalelser som tydelig fordømmer vold og drap av fredelige demonstranter, inkludert kvinner, ungdom og barn. Den 27. juli ble Sikkerhetsrådet enige om en uttalelse der rådet fordømte militærjuntaen for å henrette fire aktivister i Myanmar. Dette er første gang siden kuppet at rådet fordømmer militærjuntaen direkte for voldsbruk mot sivile.  
• Norge har også tatt initiativ til uformelle møter på ekspertnivå fra rådsmedlemmene. I juli tok vi blant annet initiativ til et ekspertmøte om Belarus’ rolle i Russlands angrepskrig mot Ukraina med deltakelse av en belarussisk opposisjonsrepresentant.

Generelt om Norges innsats i Sikkerhetsrådet:

Norge fremmer norske interesser i FNs sikkerhetsråd daglig, gjennom å holde innlegg i møter og ikke minst i forbindelse med forhandlinger om vedtak og uttalelser fra Sikkerhetsrådet. Vi søker alltid å få gjennomslag for våre prioriteringer, interesser og verdier. I dette daglige arbeidet har vi foreløpig ikke opplevd å komme i noen form for krysspress mellom stormaktene. For å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, som er rådets mandat, arbeider vi alltid for at Sikkerhetsrådet skal reagere når akutte krisesituasjoner oppstår, i form av hastemøter, vedtak eller uttalelser. For å oppnå formelle vedtak og uttalelser må det være tilstrekkelig støtte blant rådets 15 medlemmer. Et resolusjonsvedtak krever minst ni ja-stemmer og ingen vetoer, mens uttalelser (presidentuttalelser og presseuttalelser) krever enighet. 

I lys av Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina 24. februar har det for Norge, foruten å bidra til handling og reaksjon gjennom de virkemidlene Sikkerhetsrådet har til rådighet, vært viktig for Norge å bidra til at Russlands angrepskrig mot Ukraina ikke bidrar til å lamme Sikkerhetsrådets evne til å behandle alle de andre krisene og konfliktene på rådets dagsorden. Til tross for at Russland forsøker å koble Ukraina-krigen til en rekke andre saker, og til tross for et stadig skarpere ordskifte mellom Russland og vestlige rådsmedlemmer, er rådet fortsatt beslutningsdyktig. Selv om det er lagt ned flere vetoer og langt flere vedtak ikke er enstemmige hittil i år enn på samme tidspunkt i fjor, har rådet likevel vedtatt flere resolusjoner enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Sikkerhetsrådet er inntil videre ikke satt ut av spill som følge av Russlands krig i Ukraina. 

• Les Norges innlegg i Sikkerhetsrådet
• Se hva Norge har oppnådd i Sikkerhetsrådet i 2021