Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 4

«Norway has joined the Security Council with the fundamental belief that it is possible to settle even entrenched conflicts peacefully through dialogue, peace diplomacy, and coordinated international support. During its term on the Council, Norway will draw on its longstanding experience and network of contacts in the region. Our policy is to speak and listen to everyone».  

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i innlegg om den
israelsk-palestinske konflikten i Sikkerhetsrådet 26. januar 2021

Storbritannia overtar presidentskapet i Sikkerhetsrådet i februar. Presidentskapene roterer hver måned i alfabetisk rekkefølge. Norge vil ha presidentskapet i januar 2022.

Mandag 25. januar arrangerte sikkerhetsrådspresident Tunisia et møte for å gjøre opp status for gjennomføringen av resolusjon 2532 (vedtatt 1. juli 2020), med særlig fokus på følgene av koronapandemien har hatt for internasjonal fred og sikkerhet. Fire av FNs undergeneralsekretærer deltok. Et tilbakevendende tema i møtet var behovet for å sørge for at vaksiner også nådde de mest sårbare i konfliktområder, og mange talere la vekt på rettferdig vaksinefordeling. Rådsmedlemmene var samstemte i sin oppslutning om FNs generalsekretærs oppfordring til global våpenhvile i møte med pandemien. Flere land ønsket USAs gjeninntreden i WHO velkommen, og verdsatte amerikanske lovnader om støtte til Covax-samarbeidet, ACT-A og den internasjonale vaksinealliansen (Gavi).

• Les ambassadør Mona Juuls innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (1:22:45)

Tirsdag 26. januar ble det avholdt en åpen debatt om Midtøsten, med særlig fokus på den israelsk-palestinske konflikten. Den norske diplomaten Tor Wennesland ble nylig utnevnt til FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten. Han holdt sin første orientering for Sikkerhetsrådet. Fra Norge deltok utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun uttrykte klar støtte til to-statsløsningen, og at Norge skulle bruke sitt rådsmedlemskap til fremme gjenopptatte sluttstatusforhandlinger mellom partene. Irland, Russland, Mexico og Palestina stilte også med minister. Flere rådsmedlemmer, inkludert Norge, uttrykte sterk bekymring for den pågående israelske bosetningsaktiviteten. I tillegg tok mange land opp palestinske flyktninger, giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), palestinske valg og normaliseringsavtalene mellom Israel og arabiske naboland.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (1:47:25)
• Se utdrag fra utenriksministerens intervju med Al Jazeera ifm. møtet

Onsdag 27. januar ble det avholdt halvårlige lukkede konsultasjoner om FNs regionale senter for forebyggende diplomati i Sentral-Asia (UNRCCA). Senterets arbeidsområde er de fem sentralasiatiske landene Turkmenistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. FNs spesialrepresentant Natalia Gherman redegjorde for senterets arbeid det siste halvåret.

Torsdag 28. januar holdt Sikkerhetsrådet orientering og konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). Fungerende spesialrepresentant Stephanie William, som i februar avløses av ny spesialutsending Ján Kubiš, redegjorde for situasjonen. Williams fortalte at man nå kan skimte konturene av håp og forsoning i Libya, med fremgang på både det politiske, militære og økonomiske sporet. Samtidig måtte hun konstatere at utenlandske styrker ennå ikke har forlatt landet, slik våpenhvileavtalen fra 23. oktober 2020 hadde pålagt dem. Norge og EU-land uttrykte støtte til EU-operasjonen Irini, som overvåker den FN-pålagte våpenembargoen mot Libya. Flere uttrykte bekymring for omfattende menneskerettighetsbrudd. Norge trakk spesielt frem det store antallet mennesker som ble utsatt for ulovlige og vilkårlige arrestasjoner.

• Les ambassadør Mona Juuls innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (1:08:05)
• Les oppsummerende presseelementer fra møtet

Fredag 29. januar hadde Russland tatt initiativ til et uformelt Arria-møte om repatriering og reintegrering av barn fra konfliktområder. Kasakhstan stilte som medarrangør. Blant innlederne var FNs spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt, Virginia Gamba, og undergeneralsekretær med ansvar for kontraterror, Vladimir Voronkov. Russland og Kasakhstan delte egne erfaringer med å bringe hjem barn fra væpnet konflikt, samt programmer for rehabilitering og reintegrering i lokalsamfunn. Andre land bemerket at repatriering av egne borgere var et viktig men komplekst tema, som forutsatte konkrete vurderinger fra sak til sak. Norge, som leder arbeidsgruppen for barn i væpnet konflikt, viste til at barn var særlig utsatt for vold, tvangsekteskap og rekruttering. Retten til utdanning ble også vektlagt. Norge oppfordret alle land til å slutte seg til Safe Schools-erklæringen. 

• Les ambassadør Mona Juuls innlegg

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig å fornye mandatet til FNs fredsbevarende styrke på Kypros (Unficyp) med et halvt år. Den vedtatte resolusjonen (2561) inneholder noen justeringer og oppdateringer fra foregående halvårsmandat. Etter påtrykk fra Norge ble det inkludert henvisning til at effektiv kontakt mellom partene også var viktig for å håndtere skadevirkninger fra klimaendringer. At resolusjonsteksten omtaler konsekvenser av klimaendringer er et konkret gjennomslag for den norske innsatsen for å gjøre denne dimensjonen mer synlig i rådssammenheng.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: 

• Pressemelding om fredsprosessen i Colombia (28. januar)
• Presidentuttalelse om samarbeid mellom FN og Den arabiske liga (29. januar)

I januar vedtok Sikkerhetsrådet samlet sett sju pressemeldinger, to presidentuttalelser og én resolusjon. Skriftlige produkter legges fortløpende ut på FNs hjemmesider.