Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 8
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 03.03.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Somalia, Haiti, Den sentralafrikanske republikk, Syria, Jemen, den israelsk-palestinske konflikten, høynivåmøte om klima og sikkerhet, samt uformelt møte om selvforsvarsretten.
«(..) The Security Council should discuss climate risks in specific country contexts, based on country reporting and briefings. The UN must be at the forefront of preventive diplomacy. To achieve sustainable solutions, our peace diplomacy must be climate-sensitive. And our climate action must be conflict-sensitive».
Statsminister Erna Solberg
i innlegg i Sikkerhetsrådet 23. februar
Mandag 22. februar ble det avholdt en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Somalia. Spesialrepresentantene James Swan og Francisco Madeira fra henholdsvis FN og Den afrikanske union (AU) holdt innlegg, i tillegg til direktør Rita Laranjinha fra den europeiske utenrikstjenesten (EEAS). Partene ble oppfordret til å unngå fortsatt tilspissing av den politiske krisen og snarest komme sammen for å finne konsensus om en valgmodell basert på 17. september-avtalen. Innlederne skisserte videre nødvendige tiltak for at Somalia skal ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere rådsmedlemmer støttet en kvinnekvote på tretti prosent i regjeringsapparatet. Det var tydelig bekymring for den humanitære situasjonen, og mange pekte på sammenhengen mellom denne og klimaendringer.
Samme dag ble det gjennomført en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Haiti og FNs politiske oppdrag i landet (Binuh). FNs spesialrepresentant Helen La Lime beskrev en stadig verre politisk og humanitær situasjon. Mye av ansvaret måtte legges hos de politiske aktørene, som hun oppfordret til å bli enige om et minimumskompromiss for den videre prosessen. Haiti hadde behov for demokratisk fornyelse, både for å komme ut av den langvarige politiske krisen og for å kunne fokusere på nødvendige reformer innenfor økonomi og styresett. Haitis president Jovenel Moïse og Vivianne Roc, som representerte den feministiske ungdomsgruppen Plurielles, orienterte også.
Samtlige rådsmedlemmer uttrykte bekymring for den politiske situasjonen, samt skuffelse over at partene ikke har kunnet enes om en grunnlovsreform og gjennomføring av valg. Økte tendenser til vold, kidnappinger og gjengkriminalitet ga også grunn til bekymring. Flere understreket viktigheten av å bekjempe straffrihet og korrupsjon. Norge la vekt på behovet for styrking av politiet, reform av justissektoren, klima og sikkerhet, og menneskerettighetssituasjonen, inkludert kvinners rettigheter.
Tirsdag 23. februar ble det avholdt en åpen debatt om klimarelaterte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Arrangementet kom i stand på Storbritannias initiativ, og statsminister Boris Johnson ledet debatten. Møtet ble innledet med en tale fra David Attenborough, som beskrev klimaendringer som vår tids største, globale sikkerhetstrussel. Dette medførte et stort ansvar for verdens ledere, men Attenborough poengterte samtidig at man aldri tidligere har sett samme grad av støtte til felles handling i verdens befolkning, spesielt fra de unge. FNs generalsekretær António Guterres bekreftet alvoret og pekte ut fire prioriteringer for det videre arbeidet: ambisiøse klimatiltak, investeringer i klimatilpasning og motstandsdyktighet, et nytt sikkerhetskonsept med mennesket i sentrum, og styrking av partnerskap i og utenfor FN-systemet. Lederen for FNs ungdomsrådgivergruppe, Nisreen Elsaim, beskrev hvordan klimaendringene tvinger frem ukontrollert migrasjon, spesielt blant unge afrikanere, idet Afrikas jordbruksarealer og ressurser ikke lenger kan støtte befolkningen.
I den påfølgende debatten redegjorde flere stats- og regjeringsoverhoder for sine lands synspunkter. Også USAs nyutnevnte klimautsending, John Kerry, holdt innlegg. Flere etterlyste jevnlig rapportering fra generalsekretæren om klimarelatert sikkerhetsrisiko, og viste til at det var behov for å integrere dette i FNs fredsarbeid. Flertallet av rådsmedlemmene ønsket debatten velkommen og understreket rådets betydning og rolle i å håndtere klimarelaterte sikkerhetstrusler, mens enkelte medlemmer stilte seg tvilende til hvorvidt det er klar kobling mellom klimaendringer og konflikt og om dette hører hjemme i Sikkerhetsrådet.
Fra norsk side deltok statsminister Erna Solberg. Statsministeren viste til eksempler på hvordan klimaendringer kan føre til økt ustabilitet og konflikt, og skape en negativ spiral der klimaendringene undergraver konflikthåndtering og konflikt svekker motstandsdyktighet mot klimaendringer. Hun fastslo at tiltak må være konflikt- og klimasensitive, der løsninger må tilpasses konteksten. Det var behov for å styrke rådets informasjons- og beslutningsgrunnlag gjennom mer systematisk rapportering. Statsministeren understreket betydningen av å få oppnevnt en spesialrepresentant for klima og sikkerhet på vegne av FNs generalsekretær. Hun understreket at ambisiøs klimahandling er vårt «førstelinjeforsvar».
Onsdag 24. februar ble det holdt en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk og FNs fredsbevarende operasjon i landet (Minusca). FNs undergeneralsekretær Jean-Pierre Lacroix og AU-kommissær Smaïl Chergui med flere orienterte. Hovedtemaene var behovet for å få slutt på volden og starte en inkluderende fredsdialog, den alvorlige humanitære situasjonen og anmodningen fra FNs generalsekretær om å styrke FN-operasjonen ved å øke styrketaket. Norge understreket det presserende behovet for dialog og forsoning, uttrykte dyp bekymring for den humanitære situasjonen og mangelen på humanitær tilgang og oppfordret alle parter til å respektere internasjonal humanitær rett. Norge støttet også generalsekretærens anmodning om å styrke Minusca for å bedre ruste operasjonen til å beskytte sivile og humanitære aktører.
Samme dag arrangerte Mexico et uformelt Arria-møte om FN-paktens artikkel 51 om selvforsvar (møte der Sikkerhetsrådets medlemmer gis anledning til å møte spesialrepresentanter og NGOer). Professor Naz Modirzadeh fra Harvard Law School innledet. I tillegg til rådsmedlemmene holdt over 20 andre medlemsland i FN innlegg. Flere medlemsland støttet argumentet om at det kan utøves makt i selvforsvar også mot ikke-statlige aktører, mens andre anførte at denne retten kun kom til anvendelse ved væpnet angrep fra en annen stat. Enkelte medlemsland fremmet et konkret ønske om mer åpenhet rundt artikkel 51-rapportene til Sikkerhetsrådet.
Torsdag 25. februar ble det for første gang på tre måneder avholdt et eget møte om den humanitære situasjonen i Syria. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock innledet med en oppdatering. Situasjonen er preget av økte spenninger og store humanitære behov. Lowcock understreket at det er helt avgjørende for sivilbefolkningen i nordvest i landet at man viderefører grensekryssingen ved Bab al-Hawa. Hvis den grensekryssende mekanismen ikke ble opprettholdt, ville det medføre store tap av menneskeliv. Den andre innlederen, Sonia Khush fra Redd Barna, viste til at halvparten av Syrias barn som vokser opp i dag aldri har opplevd annet enn konflikt. Flere millioner barn står i dag uten skolegang. Skolebygg – som ofte ble rammet av angrep – ble brukt som oppholdssted for væpnede grupper. Over to millioner barn i Nordvest-Syria er avhengig av grensekryssende bistand. Hun avsluttet med en sterk appell til Sikkerhetsrådet om å videreføre den grensekryssende resolusjonen.
Den irske FN-ambassadøren Geraldine Byrne Nason holdt et felles innlegg på vegne av Irland og Norge, som begge er penneførere for den humanitære situasjonen i Syria. Hun innledet med å vise til at man nå nærmet seg tiårsdagen for borgerkrigen. Det var vanskelig å se for seg at situasjonen kunne bli verre. Likevel hadde FN nylig fastslått at det humanitære behovet hadde økt med en femtedel bare det siste året. Innlegget tok også opp manglende matsikkerhet, den tøffe vinteren og den økonomiske krisen. Det ble vist til urovekkende rapporter om konfliktrelatert seksualisert vold, samt skadevirkningene fra covid-19-pandemien og viktigheten av tilgang til vaksiner.
Senere samme dag vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon (FNSR 2564) som fornyer sanksjonsregimet for Jemen (reiserestriksjoner og økonomiske frystiltak), samt mandatet til ekspertpanelet som bistår sanksjonskomiteen. Resolusjonen legger også et nytt individ til listen over personer som skal sanksjoneres. Dette er første listeføring siden 2015, og første gang en person listeføres for seksualisert vold i sanksjonsregimet. Fjorten rådsmedlemmer stemte for resolusjonen, men Russland avstod fra å stemme.
Fredag 26. februar orienterte FNs spesialkoordinator Tor Wennesland om utviklingen i den israelsk-palestinske konflikten. Wennesland gjorde opp status for de palestinske valgforberedelsene, samt nylige forsøk på forsoning mellom de palestinske fraksjonene. Han berømmet særlig Egypt for sitt lederskap i å legge til rette for samtaler. To ungdomsrepresentanter, israelske Oren Gian og palestinske Malak AbuSoud, holdt også innlegg.
Tre dager i forveien hadde det vært avholdt et møte i Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), og Norge oppsummerte diskusjonene og anbefalingene derfra. Grunnlaget for den norske tilnærmingen til den israelsk-palestinske konflikten var folkeretten, relevante sikkerhetsrådsresolusjoner og de internasjonalt anerkjente parameterne. Fra norsk side ble betydningen av humanitær hjelp understreket, inkludert behovet for samarbeid om vaksinering av palestinere, og de mer langsiktige finansielle behovene til palestinske selvstyremyndigheter. Norge kritiserte israelsk bosettingsaktivitet og husrivinger på Vestbredden, hvor særlig mange barn var berørt, og understreket betydningen av gjennomføring av palestinske valg.
- Les ambassadør Mona Juuls innlegg
- Se Norges innlegg på møtet (1:11:00)
- Les felles pressebudskap fra nåværende og tidligere europeiske rådsmedlemmer
Uken ble avsluttet med at Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon om covid-19-vaksinering i konfliktområder, fremlagt av Storbritannia uken før. Resolusjonen (FNSR 2565) ble vedtatt enstemmig, med samtlige rådsmedlemmer tilsluttet som medforslagsstillere.
I resolusjonen oppfordrer Sikkerhetsrådet bl.a. til styrket internasjonalt samarbeid for å sikre rettferdig fordeling og tilgang til vaksiner i konfliktområder, inkludert økt finansiering av det internasjonale vaksinearbeidet. Videre oppfordres alle aktører i konflikter til å inngå våpenhviler og sikre humanitære pauser slik at de som lever i konfliktsoner kan bli vaksinert. Rådet understreker også at helsearbeidere og humanitære arbeidere må beskyttes slik at de trygt kan bistå i vaksinearbeidet i konfliktområder. Norge deltok aktivt i resolusjonsforhandlingene, og lyktes blant annet med å styrke språket om at helsearbeidere må beskyttes i tråd med humanitærretten. Etter norske forslag anerkjenner Sikkerhetsrådet også den viktige rollen kvinner spiller i pandemiresponsen.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:
- Pressemelding om angrep mot World Food Program-konvoi i Den demokratiske republikken Kongo (22. februar)
- Resolusjon om teknisk forlengelse av AUs fredsbevarende operasjon i Somalia (Amisom) (25. februar)