Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 10
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 16.03.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sudan, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Afghanistan, Myanmar, Libya, orientering fra Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), matsikkerhet og konflikt, samt uformelle møter om Ukraina og kvinners deltakelse i fredsprosesser.
«People go hungry because they live in areas affected by endemic poverty, climate change, Covid-19 and most of all: conflict. Food security is security. In resolution 2417, the world came together and recognised the link between armed conflict and hunger. It is time we shift the Council’s focus from recognition to action».
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i debatt
i Sikkerhetsrådet den 11. mars
Mandag 8. mars arrangerte Irland et uformelt møte om kvinners deltakelse i FN-ledete fredsprosesser. Norge med flere stilte som medarrangører. Innledere var FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo, FNs spesialutsending til Syria Geir O. Pedersen, samt to kvinnelige fredsbyggere fra henholdsvis Jemen og Nord-Irland. I det norske innlegget slo ambassadør Mona Juul fast at kvinner har rett til å være delaktige i beslutninger som angår deres fremtid. Men det var et misforhold mellom det man hadde forpliktet seg til i resolusjoner og realitetene på bakken. Juul pekte på tre områder hvor FN kunne gå foran som et eksempel: fremme viktigheten av å sikre kvinners deltakelse i alle faser og aspekter av fredsprosesser, ta lærdom fra andre prosesser, og legge til rette for et trygt miljø for kvinnelige fredsbyggere og menneskerettighetsforsvarere.
Tirsdag 9. mars holdt Sikkerhetsrådet et møte om situasjonen i Sudan og FNs politiske oppdrag i landet (Unitams). FNs spesialrepresentant Volker Perthes oppsummerte et utvalg milepæler i den pågående overgangsprosessen i landet, inkludert ny samlingsregjering, økonomiske reformer og tilslutning til menneskerettighetskonvensjoner. Selv om det var ulike synspunkter i regjeringen om veien videre, hadde den demonstrert evne og vilje til å ta vanskelige beslutninger. Unitams hadde begrensede ressurser, men prioriterte ifølge Perthes å støtte gjennomføringen av myndighetens plan for beskyttelse av sivile i Darfur. I den påfølgende runden berømmet samtlige rådsmedlemmer overgangsregjeringen for å ha oppnådd viktig fremgang og for å ha åpnet grensene for flyktninger fra Tigray. Det var samtidig utbredt bekymring over situasjonen i Darfur. Norge påpekte at det hastet å gjennomføre den nasjonale planen for beskyttelse av sivile, og understreket at kvinner måtte inkluderes i dette arbeidet.
Onsdag 10. mars fikk Sikkerhetsrådet en orientering fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Det svenske formannskapet ved utenriksminister Ann Linde holdt et innlegg om sine prioriteringer. Sverige ville videreføre innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet fra sikkerhetsrådsmedlemskapet deres i 2017-2018. Videre ville man forsterke OSSEs helhetlige sikkerhetskonsept, som tydeliggjør koblingen mellom sikkerhet og respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. I sine innlegg ga rådsmedlemmene nærmest unison støtte til OSSEs prioriteringer. Regionale institusjoner spilte en viktig rolle i å håndtere regionale konflikter. Det var videre samlet støtte til tettere samarbeid med FN-systemet og andre regionale institusjoner. Norge støttet Sveriges fokus på konfliktløsning, og viste til at de pågående konfliktene i Ukraina, Nagorno-Karabakh og Georgia trengte særlig oppmerksomhet.
Senere samme dag vedtok Sikkerhetsrådet en presidentuttalelse om situasjonen i Myanmar. I uttalelsen kommer rådet med en sterk fordømmelse av volden mot fredelige demonstranter, inkludert kvinner, ungdom og barn. I uttalelsen krever Sikkerhetsrådet videre at de som er vilkårlig fengslet løslates umiddelbart og uttrykker støtte til en demokratisk overgang i landet.
Torsdag 11. mars ble det avholdt en åpen debatt om konflikt og matsikkerhet, på initiativ fra rådspresident USA. FNs generalsekretær António Guterres, lederen av Verdens matvareprogram (WFP) David Beasley, og lederen av Oxfam International Gabriela Bucher holdt åpningsinnlegg. Generalsekretæren innledet med følgende budskap: «If you don’t feed people, you feed conflict». Ved utgangen av 2020 var 88 millioner mennesker rammet av sult i konfliktrammede områder, og tallet så ut til å stige i 2021. Generalsekretæren kunngjorde at han hadde opprettet en intern arbeidsgruppe i FN-systemet for å forebygge sult, ledet av FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock. Han oppfordret alle FNs medlemsland til å støtte arbeidsgruppen.
Nærmest samtlige rådsmedlemmer fordømte bruk av sult som våpen i konflikt. Videre var det bred enighet om viktigheten av å sikre humanitær tilgang og å stille parter som bryter internasjonal humanitær rett til ansvar. Situasjonene i Jemen og Tigray-regionen i Etiopia ble viet stor oppmerksomhet, likeså Sør-Sudan, Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og Syria.
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt det norske innlegget. Han understreket behovet for større konsekvens når parter i en konflikt forhindrer mathjelp til mennesker som er i nød eller når sult blir brukt som metode i krigføringen. En mulig konsekvens kunne være målrettede sanksjoner. Nesten alle land som opplevde manglende matsikkerhet opplevde også konflikt og væpnet vold. Utviklingsministeren bemerket at situasjonene i Jemen og Tigray ga særlig grunn til bekymring.
Fredag 12. mars hadde Estland tatt initiativ til et uformelt møte om Ukraina og Krim. Norge med flere stilte som medarrangør for arrangementet. Møtet markerte at det i mars er sju år siden Russlands annektering av Krim. Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback holdt det norske innlegget, som la særlig vekt på den forverrede menneskerettighetssituasjonen, språklige og kulturelle rettigheter og religionsfrihet. Norge fordømte dessuten den pågående militariseringen av halvøya.
- Se Norges innlegg på møtet (1:57:40)
Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet tre resolusjoner. Først en resolusjon (FNSR 2566) som hevet troppetaket til FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk (Minusca). Beslutningen om å forsterke operasjonen kommer i kjølvannet av en periode med økt usikkerhet og vold i landet. Et uenighetspunkt i forhandlingene har vært graden av samarbeid og koordinasjon mellom operasjonen og landets myndigheter. 14 land stemte for resolusjonen, mens Russland stemte avstående.
Deretter vedtok rådet enstemmig en resolusjon (FNSR 2567) som forlenger mandatet til FNs fredsbevarende operasjonen i Sør-Sudan (Unmiss) til 15. mars 2022. Resolusjonen viderefører det nåværende styrkeantallet, men viser samtidig til at Sikkerhetsrådet er beredt til å vurdere justeringer i styrkenivået basert på sikkerhetssituasjonen på bakken. Oppdragets fire innsatsområder – beskyttelse av sivile, tilrettelegging av humanitær bistand, støtte til fredsprosessen og overvåking av brudd på internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene – ble bekreftet.
Til slutt besluttet Sikkerhetsrådet å forlenge autoriseringen av AUs fredsbevarende operasjon i Somalia (Amisom). Også denne resolusjonen (FNSR 2568) ble vedtatt enstemmig, selv om de tre afrikanske rådsmedlemmene Kenya, Niger og Tunisia samt Saint Vincent og Grenadinene («A3+1») uttrykte enkelte reservasjoner til forhandlingsprosessen i en felles stemmeforklaring. Sikkerhetsrådet opprettholder det nåværende styrkenivået, med øye for å støtte den gradvise overføringen av ansvar til somaliske sikkerhetsstyrker og den somaliske overgangsplanen.
Fredag ble Sikkerhetsrådet også enige om en presidentuttalelse som ønsker velkommen den midlertidige samlingsregjeringen i Libya. Det libyske Representantenes hus har godkjent regjeringen som skal lede landet frem mot valg 24. desember 2021. Videre oppfordrer uttalelsen alle parter til å overholde våpenhvileavtalen, inkludert bestemmelsen om uttrekk av fremmede styrker. I forhandlingene fikk Norge gjennomslag for styrket språk om kvinners deltakelse i de kommende valgene og viktigheten av at regjeringen overholder internasjonal humanitær rett.
Avslutningsvis ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en pressemelding som fordømmer den siste tidens mange målrettede angrep mot sivile i Afghanistan. Forhandlingene om uttalelsen ble ledet av Norge og Estland, som i kraft av å være penneførere for Afghanistan har et særlig ansvar for å følge opp Sikkerhetsrådets arbeid med landet. Rådet uttrykker bekymring over at angrepene har tiltatt etter oppstarten av de afghanske fredsforhandlingene i september 2020. Uttalelsen fremhever videre alle aktørers forpliktelser under internasjonal humanitærrett til å beskytte sivile, og påpeker at de omtalte angrepene kan utgjøre krigsforbrytelser.