Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 11
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 22.03.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Syria (politisk), Jemen, Libanon (Unifil), samt uformelle møter om Krim og religion, tro og konflikt.
« (…) this month marks the 10th anniversary of the Syrian conflict. The fact that this conflict is still ongoing is indeed a sad reflection of the international community – and of all of us – failing the Syrian people. We should use this tragic anniversary not only to reflect on our mistakes, but to look for ways of changing the dynamics of the conflict, and actually moving forward».
Ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet den 15. mars
Mandag 15. mars avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den politiske situasjonen i Syria. I mars er det ti år siden konflikten startet, noe ordskiftet i møtet bar preg av. FNs spesialutsending Geir O. Pedersens uttrykte skuffelse over at FN ikke hadde klart å mekle frem en fredelig løsning på konflikten. Det var riktignok opp til de syriske partene å forhandle en løsning, men all den tid konflikten var dypt internasjonalisert, krevde dette arbeidet et konstruktivt diplomati fra de internasjonale aktørene. Pedersen mente at tiden nærmet seg for å prøve ut et nytt internasjonalt format. Det var uansett behov for en steg-for-steg-tilnærming, hvor begge sider viste vilje til å komme motparten i møte.
Konfliktens ødeleggende konsekvenser for sivilbefolkningen i Syria, og det internasjonale samfunnets manglende handlekraftighet, var gjennomgående temaer i møtet. Likeså var fangespørsmålet, som møteleder USA hadde et særlig ønske om å belyse. Til dette hadde de invitert Bernard Duhaime fra FNs arbeidsgruppe for tvungne eller ufriville forsvinninger til å holde et innlegg. Norge mente at det internasjonale samfunnet måtte spørre seg selv om hvordan det kunne bidra til å låse opp den fastlåste fredsprosessen. Partene måtte hjelpes til å inngå kompromisser. Fra norsk side ble også arbeidet med grunnlovsreform vektlagt, selv om mangelen på fremgang var skuffende.
Tirsdag 16. mars fant det månedlige møtet om situasjonen i Jemen sted i Sikkerhetsrådet. Med henvisning til den militær opptrappingen i stadig flere provinser konstaterte FNs spesialutsending Mark Griffiths at krigen var tilbake med full styrke. Houthi-opprørernes offensiv i Marib hadde satt én million internt fordrevne i kryssilden. Konfliktpartene måtte ikke stille betingelser for å gjenoppta den politiske prosessen, understrekte Griffiths. De måtte heller se på slike samtaler som en moralsk forpliktelse. Etter Griffiths’ orientering gjorde FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock rede for den humanitære situasjonen. Deretter holdt Cares regionale direktør for Midtøsten og Nord-Afrika, Nirvana Shawky, et innlegg om hvordan den vanskelige økonomiske situasjonen rammer spesielt kvinner og barn.
I de påfølgende innleggene tok rådsmedlemmene bl.a. opp houthienes angrep mot Saudi-Arabia, oljetankeren FSO Safer og behovet for våpenhvile og forhandlinger. Flere land uttrykte skuffelse over utfallet av giverkonferansen i Genève 1. mars. Norge påpekte at man nå var vitne til en generell voldsopptrapping i hele Jemen, med en negativ utvikling i Taiz, Hodeidah, Sanaa og ikke minst Marib. Videre slo Norge tydelig fast at rekruttering og bruk av barn i konflikt var uakseptabelt, likeså luftangrep mot leire for internt fordrevne.
Onsdag 17. mars arrangerte Russland et uformelt møte om Krim. Møtet ble fremstilt som et motsvar til et uformelt møte om Krim den 12. mars, arrangert av Estland. Begge disse møtene ble gjennomført i såkalt Arria-format – en type møte som et rådsmedlem kan arrangere uten samtykke fra Sikkerhetsrådets øvrige medlemmer, og som ikke er et formelt sikkerhetsrådsmøte. Formålet med Arria-møter er vanligvis å bringe oppmerksomhet til saksforhold som av ulike årsaker ikke drøftes som del av Sikkerhetsrådets ordinære dagsorden. Norge benyttet anledningen til å gjenta kjente budskap om konflikten i Ukraina.
Torsdag 18. mars drøftet Sikkerhetsrådet i lukkede konsultasjoner FNs fredsbevarende styrke i Libanon (Unifil) og resolusjon 1701. FNs undergeneralsekretær Jean-Pierre Lacroix og fungerende spesialkoordinator for Libanon, Najat Rochdi, deltok også. Norge uttrykte full støtte til Unifil, og oppfordret politiske aktører i Libanon til å legge meningsforskjeller til side, danne regjering og iverksette nødvendige reformer.
Samme dag ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse om situasjonen i Jemen. I uttalelsen fordømmer Sikkerhetsrådet voldseskaleringen i Marib og grensekryssende angrep mot Saudi-Arabia, og uttrykker videre bekymring over den militære opptrappingen andre steder i Jemen. For Norge var det særlig viktig å få inn en fordømmelse av bruken av barnesoldater, og at Sikkerhetsrådet understreker behovet for å stille til ansvar de som bryter menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett.
Fredag 19. mars hadde Storbritannia tatt initiativ til et uformelt møte om religion, tro og konflikt for å diskutere religiøse aktørers rolle i fredsprosesser, med særlig fokus på Midtøsten. Sammen med Estland og USA stilte Norge som medvert for møtet. Det norske innlegget viste til at religiøse ledere kan spille en viktig rolle i fredsprosser ved å trappe ned konflikt, sikre humanitær tilgang, bringe samfunn sammen og bygge opp folkelig støtte til fredsprosesser. Et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og et tverr-religiøst råd i Etiopia ble trukket frem som et eksempel på hvordan religiøse aktører kunne bidra til dialog i konfliktrammede lokalsamfunn. Storbritannia, representert ved statssekretær Lord Ahmad, kunngjorde at de på et senere tidspunkt ville introdusere et utkast til en sikkerhetsrådsresolusjon om religiøs forfølgelse i konflikt.