Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 14

« (…) for many people the scourge of landmines is a horrific daily reality. So, we must remain steadfast in our focus. As a Council there are a few practical steps we can take: We must reaffirm the obligation of all not to use anti-personnel mines; we must condemn the illegal use, stockpiling, production and transfer of these mines; and we must hold those responsible for such activities to account».

Statssekretær Jens Frølich Holte
 i Sikkerhetsrådet 8. april

Tirsdag 6. april holdt Sikkerhetsrådet et møte om Mali og FNs fredsbevarende operasjon i landet (Minusma). FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner Jean-Pierre Lacroix orienterte. Nylige angrep mot Minusma var en påminnelse om utfordringene Mali fortsatt står overfor, med pågående forsøk på destabilisering fra flere aktører og en forverret sikkerhetssituasjon i nordlige og sentrale deler av landet. En forsterket respons mot terrorisme og voldelig ekstremisme i Sahel måtte til, mente Lacroix. Han understrekte at det var nødvendig å følge opp anbefalingene fra toppmøtene i Pau (2020) og N’Djamena (2021).

Flere rådsmedlemmer fremsatte tydelige krav til maliske myndigheter om tidslinje og reformer rundt valgene som skal avslutte overgangsfasen i Mali om under ett år. Mange etterlyste fremgang i kampen mot straffrihet, og vektla inkluderende prosesser, særlig med tanke på kvinner og ungdom. Fra norsk side ble det understreket at militær makt alene ikke kan løse langsiktige utfordringer. Varig sikkerhet var betinget av inkluderende og bærekraftig utvikling, godt styresett og respekt for rettighetene til alle maliere. Dette innebar å vende tilbake til et sivilt styre som evnet å beskytte folk fra urett og yte grunnleggende tjenester.

Møtet bar preg av at tiden snart er inne for å begynne forhandlingene om Minusmas mandat, som utløper i juni. Niger, som talte på vegne av de afrikanske rådsmedlemmene og St. Vincent og Grenadinene (de såkalte «A3+1»), understreket at Minusma må bli mer robust, og at mandatfornyelsen måtte brukes til å se helhetlig på mandatet til operasjonen. Videre hadde A3+1 til hensikt å fremme en separat resolusjon om FN-støtte til fellesstyrken G5 Sahel i juni. Den nåværende trepartsmekanismen mellom FN, EU og G5 Sahel var ikke tilstrekkelig i dagens kontekst, mente A3+1.

• Les ambassadør Mona Juuls innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (1:01:45)

Senere samme dag gjennomførte Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om elimineringen av Syrias kjemivåpenprogram. FNs høyrepresentant for nedrustning, Izumu Nakamitsu, oppdaterte med bakgrunn i nylig avholdte tekniske møter, feltbesøk og intervjuer med syriske myndighetspersoner. Flere rådsmedlemmer ga uttrykk for skuffelse over at det ennå gjensto flere uoppklarte avvik, og oppfordret til samarbeid for å løse de utestående spørsmålene.

• Se Norges innlegg på møtet (1:08:25)

Torsdag 8. april holdt Sikkerhetsrådet en åpen debatt om innsatsen mot miner, etter initiativ fra rådspresident Vietnam. Blant innlederne var FNs generalsekretær António Guterres, som oppfordret Sikkerhetsrådet til å sørge for at fredsoperasjoner var i stand til å operere i miljøer hvor faren fra slike eksplosiver var høy. Videre burde mineinnsatsen integreres i rådets resolusjoner, rapporter og sanksjonsregimer, og land som ikke hadde tiltrådt minekonvensjonen, burde gjøre dette snarest. Også på talerstolen denne dagen var Nguyen Thi Dieu Linh, en regional programleder for Norsk Folkehjelp i Vietnam. Hun beskrev den vedvarende faren fra landminer i Vietnam, og de langvarige skadevirkningene fra bruk av slike våpen i regionen. For å sikre bærekraftige resultater var det nødvendig med nasjonalt eierskap og kompetanse.

I den påfølgende debatten tok mange rådsmedlemmer sterk avstand fra den fortsatte bruken av våpen som har vært underlagt forbud i årtier. Mange viste til at flertallet av ofrene for slike våpen var uskyldige sivile, som enten mistet livet eller ble påført livsvarige skader og traumer. For øvrig betonte mange medlemsland nasjonalt eierskap i å løse problemet. USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield viste til at president Biden mente at bruken av landminer burde begrenses. Han aktet å gjennomgå og endre den tidligere administrasjonens politikk på feltet.

Norge var representert ved statssekretær Jens Frølich Holte, som fastslo at det ikke fantes noen akseptabel bruk av antipersonellminer og klasevåpen. Sikkerhetsrådet burde igjen bekrefte alle lands forpliktelse til å ikke bruke antipersonellminer, klasevåpen og andre ikke-diskriminerende stridsvåpen. Videre oppfordret Norge alle land til å tiltrå konvensjonene mot bruk av miner og klasevåpen.

• Les statssekretær Jens Frølich Holtes innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (1:21:10)
• Les presidentuttalelse vedtatt i forbindelse med møtet

Fredag 9. april organiserte Storbritannia et uformelt møte om Myanmar. Norge, Irland, Estland, Frankrike og USA stilte som medverter. Formålet med møtet var å høre direkte fra representanter for sivilt samfunn andre pro-demokratiske stemmer i Myanmar. Blant disse var akademikeren Sai Sam Kham, som viste til militærets brutale fremferd de siste månedene, og oppfordret til umiddelbar handling fra Sikkerhetsrådet. Daw Zin Mar Aung, fungerende utenriksminister for den demokratiske opposisjonsbevegelsen CRPH, fastslo at militæret ikke har noen legitimitet, og at det er viktig at det internasjonale samfunnet ikke anerkjenner dem.

Mange medlemsland fordømte kuppet, ba om at alle i politisk arrest løslates snarest, uttrykte støtte til organisasjonen for østasiatiske nasjoner (Asean) sin innsats og understrekte viktigheten av humanitær tilgang. Kravet om at FNs spesialutsending Christine Burgener måtte få reise inn i landet ble gjentatt av flere talere. Russland holdt er kort innlegg, hvor de beklaget seg over at dette møtet kunne bidra til mer vold i Myanmar. Det viktige nå var å stabilisere situasjonen og legge til rette for en inkluderende nasjonal dialog. Kina vektla respekt for Myanmars suverenitet og fredelig dialog. Norge gjentok krav fremsatt i tidligere sikkerhetsrådsmøter om Myanmar, inkludert om umiddelbar retur til sivilt styre og at demokratisk valgte representanter og andre som er fengslet etter militærkuppet må løslates. Man kunne ikke vende et blindt øye til de mange overgrepene mot barn, ungdom og kvinner. Norge, i likhet med Estland og USA, tok dessuten til orde for at Sikkerhetsrådet burde vurdere ytterlige tiltak, inkludert målrettede sanksjoner mot militæret og dets økonomiske foretak og en våpenembargo.

• Les ambassadør Mona Juuls innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (44:45)