Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 16
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 27.04.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Samarbeid med regionale organisasjoner, Vest-Sahara, Somalia, Colombia, Israel/Palestina ikke-spredning og Etiopia.
«Today, more than any other issue, the targeted threats, violence, and killings, of former combatants, social leaders and human rights defenders, including women leaders and representatives of ethnic communities, represents a serious threat to the peace agreement. (…) More needs to be done to prevent, protect, and ensure accountability for these horrific crimes».
Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback
i et møte om Colombia i Sikkerhetsrådet den 21. april
Mandag 19. april holdt Sikkerhetsrådet en åpen debatt om samarbeid mellom FN og regionale organisasjoner. Vietnam hadde tatt initiativ til dette arrangementet, blant annet for å belyse tillitsbyggende tiltak i konfliktforebygging- og løsning. Både FNs nåværende generalsekretær António Guterres og hans forgjenger Ban Ki-moon holdt innlegg. Likeens gjorde representanter fra Asean, AU, Den arabiske liga, EU og OSSE. Guterres trakk frem det meklings- og forsoningsorienterte kapasitetsstyrkingssamarbeidet mellom FN og Asean som særlig viktig, blant annet med henblikk på situasjonen i Myanmar.
Samtlige rådsmedlemmer etterlyste tettere samarbeid mellom FN og regionale organisasjoner. Slike organisasjoner var godt plassert for å bidra til konflikthåndtering i sine regionale kontekster. Norge var representert ved statssekretær Audun Halvorsen, som understreket at regionale organisasjoner har en merverdi i konfliktløsning. Ikke minst sprang dette ut av nærhet til konfliktene. Men også kunnskap om underliggende årsaker til konflikt og tilgang til lokale nettverk var viktige fortrinn. Som eksempler viste Norge til Aseans innsats for å legge til rette for dialog i Myanmar, OSSEs rapporteringsarbeid i Ukraina og AUs arbeid for å håndtere konflikten i Tigray. Norge etterlyste mer informasjonsutveksling mellom Sikkerhetsrådet og regionale organisasjoner, samt felles diskusjoner om mandatene til fredsbevarende operasjoner.
- Les statssekretær Audun Halvorsens innlegg
- Se Norges innlegg på møtet (1:53:20)
- Les presidentuttalelse vedtatt i forbindelse med møtet
Tirsdag 20. april samlet Sikkerhetsrådet seg for en uformell interaktiv dialog om Somalia med representanter fra FN og EU, samt Somalias utenriksminister Mohamed Abdirizak. Bakteppet for møtet var den pågående valgkrisen i landet. Tre dager senere ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse, hvor det uttrykkes dyp bekymring over den fastlåste politiske situasjonen og de vedvarende uenighetene rundt valgmodell.
Onsdag 21. april var det kalt inn til lukkede konsultasjoner om FN-operasjonen i Vest-Sahara (Minurso). FNs spesialrepresentant og Minurso-sjef Colin Stewart orienterte om oppdragets aktiviteter og utviklingen på bakken. Norge oppfordret partene til å legge ned våpnene og gå inn i dialog. Det var behov for en politisk prosess i FN-regi og at FNs generalsekretær snart fikk utnevne en ny personlig utsending.
Senere samme dag ble det arrangert et møte om situasjonen i Colombia og FNs verifikasjonsoppdrag i landet (UNVMC). FNs spesialrepresentant og oppdragssjef Carlos Ruíz Massieu orienterte, i tillegg til Colombias utenriksminister, Claudia Blum De Barberi.
Samtlige rådsmedlemmer stilte seg bak FN og Massieus arbeid for å understøtte fredsavtalen mellom Colombias regjering og den tidligere geriljagruppen Farc. Avtalepartene ble oppfordret til å fortsette innsatsen og opprettholde dialogen. I den forbindelse beskrev flere et møte i mars mellom president Ivan Duque and tidligere Farc-leder Rodrigo Londoño som et viktig fremskritt.
Også Norge oppfordret partene til å styrke dialogen seg imellom, bl.a. ved å utnytte institusjonene som ble opprettet gjennom fredsavtalen, inkludert oppfølgingskommisjonen for avtalegjennomføring. Den største trusselen mot fredsavtalen var de mange målrettede angrepene mot tidligere stridende, lokalsamfunnsledere og menneskerettighetsforsvarere. At staten var tilstede i alle deler av landet, og at partene gjennomførte avtalen i sin helhet, var vesentlige forutsetninger for å motvirke voldshendelser.
Torsdag 22. april avholdt Sikkerhetsrådet den kvartalsvise åpne debatten om den israelsk-palestinske konflikten. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland gjorde opp status for de kommende palestinske valgene. Gjennomføring av valg var nødvendig for å fornye legitimiteten til nasjonale institusjoner og for å gjenetablere palestinsk enhet. Slik enhet kunne igjen bidra til palestinsk forsoning og en fredsløsning. Wennesland oppfordret alle parter til å legge til rette for valg i hele Palestina, inkludert Øst-Jerusalem. Leder for Ochas koordineringsenhet Rein Paulsen gjorde deretter rede for den bekymringsverdige smittesituasjonen i enkelte deler av Palestina. I Gaza hadde antall smittetilfeller økt med 150 prosent i april, mens man hadde sett en beskjeden nedgang på Vestbredden.
Norge ga klar støtte til at det avholdes valg i Palestina. Uansett sammensetning og politisk plattform måtte enhver ny palestinsk regjering respektere tidligere avtaler og forplikte seg til en ikke-voldslinje. Norge kommenterte også den negative utviklingen i tilknytning til den pågående bosettingsaktiviteten, inkludert husrivinger og utkastelser av palestinske familier. Til slutt gjorde Norge opp status for ulike AHLC-prosjekter. Partene måtte snarlig skrive under på tekniske avtaler for å berede grunnen for flere nøkkelprosjekter, herunder toll-, vann- og elektrisitetssamarbeid.
Senere samme dag vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til 1540-komiteen til 28. februar 2022. Komiteen jobber med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, og bistår FNs medlemsland i deres nasjonale innsats i dette arbeidet. Resolusjonen (FNSR 2572) ble vedtatt enstemmig.
Til slutt denne dagen ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse om situasjonen i Tigray-provinsen i Etiopia. Dette er første gang Sikkerhetsrådet uttaler seg samlet om konflikten. I uttalelsen uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for den humanitære situasjonen. Det vises til at humanitære tilgangsproblemer vedvarer, til tross for den etiopiske regjeringens innsats. Videre uttrykker Sikkerhetsrådets medlemmer dyp bekymring over mulige tilfeller av menneskerettighetsbrudd og -overgrep, inkludert rapporter om seksualisert vold mot kvinner og jenter i Tigray-provinsen. Rådsmedlemmene understreker også behovet for å etterleve folkeretten.