Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 18
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 11.05.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Bosnia-Hercegovina, Syria (kjemivåpen) og debatt om multilateralisme, i tillegg til uformelle møter om Ukraina og barn i væpnet konflikt.
«We are dependent on, and best served by, a predictable, rules-based international order, which makes the world safer and more stable. We are also best served by a world order where small and large states cooperate to find common solutions, where major powers are prevented from acting unilaterally, and where right prevails over might. In fact, the very hallmark of multilateralism is to commit beyond one’s own self-interest».
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide
i Sikkerhetsrådet den 7. mai
Mandag 3. mai vedtok Sikkerhetsrådets medlemmer programmet for inneværende måned. Kina har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i mai.
Senere samme dag ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse om terrorangrepet i Logar-provinsen i Afghanistan den 30. april, hvor minst 21 personer mistet livet. I uttalelsen, som kom i stand på initiativ fra Norge og Estland, fordømmer rådsmedlemmene angrepet og uttrykker bekymring over det vedvarende høye voldsnivået i Afghanistan. Rådsmedlemmene understreker at volden må ta slutt og at sivile må beskyttes.
Tirsdag 4. mai fikk Sikkerhetsrådet en halvårlig orientering fra FNs høyrepresentant Valentin Inzko om Bosnia-Hercegovina. Inzko betegnet situasjonen i landet som en «frossen konflikt», hvor nasjonalistiske og etniske krefter var i fremmarsj, og hvor korrupsjon og kriminalitet holdt tilbake den demokratiske utviklingen. For å motvirke hatretorikk og separatisme var det et tvingende behov for fremdrift i reform- og reintegreringsinnsatsen, mente Inzko.
Norge uttrykte støtte til arbeidet til høyrepresentantens kontor og EUs engasjement i Bosnia-Hercegovina. Styrket politisk dialog og fremgang i reformprosessene var avgjørende for å sikre stabilitet og velferd i landet. Norge bekreftet videre full støtte til Bosnia-Hercegovinas suverenitet og territorielle integritet, og betonte fortsatt tilnærming til Europa og samarbeid med Nato.
Onsdag 5. mai arrangerte Russland et uformelt Arria-møte* om situasjonen i Ukraina. Fra russisk side ble møtet fremstilt som en anledning til å diskutere nynazisme og voldelig nasjonalisme som konfliktdrivere i Ukraina. Norge deltar som regel på alle møter i sikkerhetsrådssammenheng, også når mulighetene for konstruktiv debatt synes lav. Men for å markere motstand mot den ensidige russiske fremstillingen av konflikten besluttet Norge og nærstående land å delta på lavere nivå. Norge brukte anledningen til å fordømme den ulovlige annekteringen av Krim, og kritiserte russiske aktiviteter rettet mot å destabilisere Ukraina.
Torsdag 6. mai ga FNs høyrepresentant for nedrustning Izumi Nakamitsu den månedlige oppdateringen om gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 (2013), som krever destruksjon av Syrias kjemivåpenlagre. Nytt fra forrige gang var at OPCWs** etterforskningsmekanisme (IIT) hadde konkludert med at det var skjellig grunn til å tro at syriske luftstyrker sto bak bruk av et kjemisk våpen i byen Saraqib i februar 2018. I tillegg hadde statspartsmøtet for kjemivåpenkonvensjonen nylig besluttet å suspendere Syrias stemmerett og rett til å holde verv i OPCW.
Som i tidligere møter bekreftet Norge full tillit til OPCWs tekniske sekretariat. Videre ønsket Norge velkommen beslutningen om Syria i statspartsmøtet. Norge fordømte bruken av kjemiske våpen i Saraqib og krevde at Syria rettet seg etter påleggene i resolusjon 2118.
Fredag 7. mai hadde Kina kalt inn til et møte om multilateralisme og det internasjonale systemet med FN i sentrum. Samtlige rådsmedlemmer var representert på politisk nivå, inkludert USA, Kina og Russland. Presidenten for FNs generalforsamling, Volkan Bozkir, åpnet møtet med å bemerke at Sikkerhetsrådet var FNs ansikt utad. FNs suksess var derfor i stor grad synonymt med Sikkerhetsrådets suksess. De gangene Sikkerhetsrådet ikke innfridde forventningene, var det ofte på grunn av splittelser mellom de faste medlemmene. Det var behov for reform, mente Bozkir, som etterlyste et mer representativt, ansvarlig og åpent sikkerhetsråd.
Et gjennomgående budskap i debatten var behovet for å verne om multilateralismen og FNs rolle i det internasjonale systemet. Kinas utenriksminister Wang Yi, som ledet møtet, la vekt på økt samarbeid, med likhet og rettferdighet som førende prinsipper. Det var dessuten viktig å prioritere konkret handling over tomme ord og respektere kulturelle forskjeller. Utenriksminister Anthony Blinken bekreftet USAs tilslutning til den regelbaserte verdensordenen med menneskerettighetene i sentrum. Samtidig vedgikk Blinken at USA i de senere år hadde handlet på tvers av nettopp dette systemet. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov understrekte at genuint multilateralt samarbeid var av avgjørende betydning. Respekt for staters suverenitet, ikke-innblanding og fredelig konfliktløsning var viktige elementer i en utenrikspolitikk basert på FN-pakten.
I det norske innlegget beskrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide underliggende årsaker til væpnet konflikt: fravær av inkluderende demokrati, marginalisering av minoriteter, autoritære regimer og undertrykking. Utviklingen tilsa at konflikter ble stadig mer langvarige. Sikkerhetsrådet hadde spilt en nøkkelrolle i å trappe ned og forebygge konflikt i 75 år. FN-systemet måtte også aktiveres i møte med nye trusler, deriblant klimaendringer, maritim kriminalitet og pandemier.
Til slutt denne uken hadde Estland tatt initiativ til et uformelt Arria-møte om covid-19-pandemiens innvirkning på overgrep mot barn i væpnet konflikt. Norge, som leder Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt, stilte som medarrangør. Blant innlederne var FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt Virginia Gamba og representanter for Unicef, Redd Barna og FNs feltoppdrag.
Norge med flere berømmet FNs landbaserte innsatsgrupper for deres pågående arbeid med å verifisere forbrytelser mot barn, selv under svært vanskelige forhold. Det ville være behov for økte ressurser til dette arbeidet gitt de mange utestående sakene som ville foreligge når pandemien var over. Et gjennomgående diskusjonstema var utdanning. Flere talere viste til at stengte skoler øker risikoen for rekruttering til væpnede grupper. Det var viktig å følge opp barn som falt utenfor skolesystemet og mistet tilgang til helsehjelp og andre tilbud som følge av smittevernstiltak. Beskyttelse av skoler ble også vektlagt flere ganger, og flere land understrekte viktigheten av Safe Schools-erklæringen.
* En type møte som et rådsmedlem kan arrangere uten samtykke fra Sikkerhetsrådets øvrige medlemmer, og som ikke er et formelt sikkerhetsrådsmøte.