Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 20
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 25.05.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Libya, Israel/Palestina, G5 Sahel, gjenoppbygging i Afrika etter pandemien og Sudan, i tillegg til et uformelt møte om ny teknologi.
«This pandemic will not be over anywhere until it is over everywhere. We must fully acknowledge that post-pandemic recovery cannot wait, even as we increase our efforts to ensure vaccines for all. We must start planning now – addressing the root causes of conflict – through partnerships and preventive diplomacy. We need to build back better, not resume business as usual».
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
i Sikkerhetsrådet den 19. mai
Mandag 17. mai møttes Sikkerhetsrådet for den halvårlige oppdateringen om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin etterforskning i Libya. Hovedanklager Fatou Bensouda rapporterte om fortsatt pågående alvorlige forbrytelser og mangel på ansvarliggjøring. Med henvisning til den politiske prosessen i landet, fastslo Bensouda at varig fred ville ikke være mulig uten at de som hadde begått alvorlige forbrytelser ble stilt til ansvar. Videre bemerket Bensouda at forbrytelser begått av fremmedkrigere og leiesoldater kunne være innenfor ICCs jurisdiksjon, uavhengig av deres statsborgerskap.
De fleste medlemslandene, inkludert Norge, uttrykte sterk støtte til ICC og oppfordret alle land og relevante organisasjoner til å samarbeide med domstolen. Russland stilte derimot kritiske spørsmål ved ICCs uavhengighet og rolle i Libyas forsoningsprosess. USA viste til at president Biden hadde opphevet de «upassende» sanksjonene som forrige presidentadministrasjon hadde ilagt ICC-ansatte. Fra norsk side ble denne beslutningen ønsket velkommen.
Etter orienteringen deltok Norge i et kort pressemøte. Møtet ble koordinert av Mexico, som også leste opp en felles uttalelse på vegne av ti rådsmedlemmer, inkludert Norge.
Senere samme dag hadde Kina tatt initiativ til et uformelt møte (Arria) om ny teknologi og dens følger for internasjonal fred og sikkerhet. En rekke eksperter på feltet holdt innlegg, blant andre FNs høykommissær for nedrustning Izumi Nakamitsu.
Et sentralt dilemma som ble understreket av flere var at den samme innovative teknologien som hadde potensiale til å bidra til felles, internasjonale goder, også kunne misbrukes og tjene andre formål. Norge og flere land fremholdt at utvikling og bruk av ny teknologi måtte styres av regelsett og normer som beskyttet mot potensielt misbruk og negative effekter. Det var videre viktig å jobbe for at alle medlemsstater fikk delta i og nyte av godene fra den teknologiske og digitale utviklingen.
- Se Norges innlegg på møtet (2:06:45)
Tirsdag 18. mai ble det for fjerde gang på kort tid avholdt et møte om den spente situasjonen i Israel og Palestina, med særlig fokus på Gaza. Møtet, som ble initiert av Norge, Tunisia og Kina, fant sted i lukket format. Et viktig diskusjonstema var utsiktene for å samle Sikkerhetsrådet om en felles uttalelse med tydelig oppfordringer til alle parter om å inngå en våpenhvile, noe det fremdeles ikke var konsensus for.
Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet et møte om fellesstyrken G5 Sahel. Et sentralt spørsmål i møtet var hvorvidt det burde etableres et eget FN-støttekontor for logistisk og operativ støtte til fellesstyrken, finansiert med pliktige bidrag fra FN. De afrikanske rådsmedlemmene og Frankrike mente at det var på tide at Sikkerhetsrådet besluttet å etablere et slikt kontor. Norge stilte seg positiv til å diskutere hvordan FN og Sikkerhetsrådet kunne tilføre forutsigbarhet og fleksibilitet til fellesstyrkens arbeid. USA mente imidlertid at gitt alle støttemekanismene som allerede fantes, var det eksisterende G5 Sahel-fondet og bilateral støtte tilstrekkelig for å møte Sahels sikkerhetsproblemer.
Onsdag 19. mai arrangerte Kina en debatt om gjenoppbygging i Afrika etter pandemien. FNs generalsekretær António Guterres, AU-kommisjonens formann Moussa Faki Mahamat og UNDP-sjef Achim Steiner orienterte rådet. Målet med møtet var å øke forståelsen for hvordan pandemien påvirket land i konflikt i Afrika, og hvordan de kunne komme seg ut av krisen gjennom forebyggende diplomati, fredsbygging og bærekraftig utvikling.
Samtlige rådsmedlemmer etterlyste bedre og mer rettferdig tilgang til covid-19-vaksiner for afrikanske land. Det var uakseptabelt at Afrika hadde fått under to prosent av verdens vaksinedoser. Flere land satte generalsekretærens globale våpenhvileappell i sammenheng med trygge og effektive vaksineleveranser. En kombinasjon av konflikt, fattigdom, ulikhet og klimaendringer bidro til sårbare samfunn. Pandemien hadde forsterket denne sårbarheten.
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som holdt det norske innlegget, argumenterte for at en felles innsats basert på tillit var en viktig faktor i å motvirke de underliggende årsakene til konflikt. Tiltak mot pandemien hadde altfor ofte blitt brukt som et påskudd for å begrense sivile friheter og menneskerettigheter. Videre fremhevet han viktigheten av partnerskap med Den afrikanske union, samt nasjonale og lokale myndigheter, for å komme ut av pandemien.
I tilknytning til møtet vedtok Sikkerhetsrådet en presidentuttalelse, hvor det oppfordres til styrket samarbeid på alle nivå, og for global solidaritet med Afrika, bl.a. gjennom Covax-samarbeidet og ACT-A-partnerskapet. Sikkerhetsrådet anerkjenner dessuten de pågående diskusjonene i WTO-sammenheng om å oppheve immaterielle rettigheter knyttet til covid-19-vaksinene. I forhandlingene om uttalelsen fikk Norge bl.a. støtte for å ta inn et eget avsnitt om de uheldige skadevirkningene fra klimaendringer i mange afrikanske land. I tillegg jobbet Norge for å styrke språket som omhandler ungdom, sivilt samfunn og kvinner, fred og sikkerhet.
- Les utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins innlegg
- Se Norges innlegg på møtet (1:50:25)
- Les presidentuttalelsen vedtatt i forbindelse med møtet
Torsdag 20. mai gjennomførte Sikkerhetsrådet et møte om situasjonen i Sudan og FNs politiske oppdrag i landet (Unitams). FNs spesialrepresentant Volker Perthes kunne melde om fremgang på flere områder, herunder økonomiske reformer og gjeldslette, fredsprosessen og overgangsprosessen. Perthes var samtidig tydelig på at mangelfull gjennomføring av fredsavtalen (Juba Peace Agreement) hadde konsekvenser for stabiliteten og beskyttelsen av sivile i Darfur.
Rådsmedlemmene var i hovedsak samstemte i sin støtte til overgangsregjeringen, fredsprosessen og Unitams. Samtlige var bekymret for forsinket gjennomføring av fredsavtalen og voldsnivået i Darfur. Norge og flere andre land ga støtte til nødvendigheten av å prioritere innenfor de fire strategiske målsettingene i Unitams’ mandat. Norge understrekte dessuten behovet for å få på plass en mekanisme for våpenhvileovervåkning, og for å klargjøre og operasjonalisere Unitams’ rolle i å gjennomføre fredsavtalen.
Fredag 21. mai avholdt Sikkerhetsrådet et møte om FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). FNs spesialutsending Ján Kubiš gjorde opp status for valgforberedelsene samt sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen. Overgangsprosessen måtte være libysk-eid og libysk-ledet, fastslo Kubiš. Til syvende og sist var det libyske myndigheter som var ansvarlige for at de nasjonale valgene som var berammet til desember faktisk ble gjennomført. Indias FN-ambassadør, som leder 1970-komiteen, orienterte deretter om det libyske sanksjonsregimet.
Samtlige rådsmedlemmer noterte seg den siste tids positive utvikling i Libya. Det var viktig å holde fokuset rettet mot gjennomføringen av vellykkede valg i desember. Libyske myndigheter fikk honnør fra flere hold for å ha opprettet en nasjonal forsoningskommisjon.
Lørdag 22. mai ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en felles presseuttalelse om den nylig inngåtte våpenhvilen mellom Israel og Hamas. Rådsmedlemmene oppfordrer til full overholdelse av våpenhvilen, understreker det umiddelbare behovet for humanitær nødhjelp til den palestinske sivilbefolkningen, særlig i Gaza, og bekrefter støtten til tostatsløsningen. I løpet av de siste to ukene har Norge, i samarbeid med Tunisia og Kina, arbeidet for at Sikkerhetsrådet skal spille en konstruktiv rolle, inkludert ved å samles bak en fellesuttalelse. Det var de samme landene – støttet av Frankrike – som tok initiativ til denne uttalelsen.