Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 23
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 15.06.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: FN-kontoret i Sentral-Afrika (Unoca), Mali, Den sentralafrikanske republikk, IRMCT, Darfur/Sudan, Golanhøydene og samarbeid mellom FN og EU.
«The victims of atrocities in Darfur deserve justice. There will be no lasting peace in Sudan until there is accountability for the crimes that have been committed during the long years of conflict».
Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback
i Sikkerhetsrådet den 9. juni
Mandag 7. juni mottok Sikkerhetsrådet en orientering fra FNs spesialrepresentant François Fall, som leder FNs kontor for Sentral-Afrika (Unoca). Fall fremsatte klare bekymringsbudskap om utviklingen i Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, og spesielt Kamerun, hvor volden hadde fortsatt med uforminsket styrke. Fall oppfordret alle med innflytelse – inkludert den kamerunske diasporaen – til å bidra til reell dialog mellom kamerunske myndigheter og væpnede grupper.
I den påfølgende debatten trakk flere land frem piratvirksomhet i Guineabukta som en særlig kilde til bekymring. Fra norsk side ble det påpekt at flertallet av tilfellene hvor mannskap hadde blitt bortført i fjor hadde funnet sted i Guineabukta. Denne urovekkende statistikken var betegnende for en trend som var ødeleggende for sikkerhet og utvikling i regionen, samt internasjonal skipsfart. Norge mente at det var på tide å vurdere hvordan Sikkerhetsrådet kunne bidra. Andre sentrale diskusjonstemaer var situasjonen i Kamerun og trusselen fra ikke-statlige aktører, især Lord’s Resistance Army (LRA).
Deretter hadde Sikkerhetsrådet et lukket møte med troppebidragsytende land til FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma). Norge deltok både som rådsmedlem og bidragsytende land. Operasjonens nåværende mandat, som utløper 30. juni, skal fornyes i løpet av måneden.
Umiddelbart etterpå avholdt Sikkerhetsrådet ekstraordinære lukkede konsultasjoner om Den sentralafrikanske republikk (SAR). Foranledningen var de mange bruddene på styrkestatusavtalen mellom FNs fredsbevarende operasjon i landet og SARs regjering. I et felles pressebudskap understreker rådsmedlemmene at styrkestatusavtalen må gjennomføres og etterleves fullt ut, og oppfordrer til økt koordinering for å styrke sikkerheten til FN-personell.
Tirsdag 8. juni ble det avholdt et møte om Den internasjonale restmekanismen for straffetribunalene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda (IRMCT). Mekanismens president, Carmel Agius, presenterte en halvårsrapport som beskrev arbeidet med pågående saker med utspring i disse to tribunalene. Agius oppfordret alle til å bidra til å pågripe og overlevere ettersøkte. Han takket Norge og andre land som hadde tatt imot straffedømte til soning.
Et flertall uttrykte sterk støtte til mekanismen, og berømmet den betydelige fremgangen i rapporteringsperioden. Norge og nærstående land påpekte at Serbia var forpliktet til å samarbeide med mekanismen, og oppfordret serbiske myndigheter til å arrestere og utlevere ettersøkte. Serbias president, som deltok på videolink, kritiserte mekanismen for å være ensidig, og avviste enhver utlevering av egne borgere. Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Rwanda, som deltok med sine FN-ambassadører, minnet om deres borgeres lidelser, og oppfordret alle på det sterkeste til å samarbeide med mekanismen.
Senere samme dag anbefalte et samlet sikkerhetsråd FNs generalforsamling å utnevne Antonio Guterres til en andre periode som generalsekretær. Guterres har hatt stillingen siden 2017. Anbefalingen ble bekreftet gjennom resolusjon (FNSR 2580), som ble vedtatt med akklamasjon.
Onsdag 9. juni mottok Sikkerhetsrådet en halvårlig oppdatering om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin etterforskning i Darfur, Sudan. Hovedanklager Fatou Bensouda bemerket at samarbeidet mellom ICC og den sudanske regjeringen nå var preget av konstruktiv dialog og en fornyet samarbeidsånd. Regjeringen hadde imidlertid ennå ikke overlevert enkelte ettersøkte individer til ICC. Dette måtte skje snarest, fastslo Bensouda. Norge og andre land sluttet seg til denne oppfordringen i debatten som fulgte orienteringen. Bensouda trer av som hovedanklager i midten av juni. Flertallet av rådsmedlemmene takket henne for et velutført arbeid, og uttrykte sterk støtte til ICC og hennes etterfølger.
Etter debatten deltok Norge i et kort pressemøte. Møtet ble koordinert av Mexico, som også leste opp en felles uttalelse på vegne av ti rådsmedlemmer, hvorav alle var tilsluttet ICC.
- Les stedfortredende ambassadør Trine Heimerbacks innlegg
- Se Norges innlegg på møtet (35:25)
- Les fellesuttalelsen
Torsdag 10. juni holdt EUs høyrepresentant Josep Borrell den årlige orienteringen om samarbeid mellom FN og EU. Innledningsvis vektla Borrell regelbasert multilateralt samarbeid. En av de største utfordringene var å etablere regler for bruk av ny teknologi som var i tråd med menneskerettighetene. Det var høye forhåpninger til de kommende møtene i partskonferansene om miljø og klima i Kunming og Glasgow, samt til at Sikkerhetsrådet kunne enes om en resolusjon om koblingen mellom klima, fred og sikkerhet. Borrell gjorde ellers rede for EUs posisjoner overfor bl.a. Hongkong, Venezuela og Myanmar.
Sikkerhetsrådet var nokså samstemte i sitt syn på EU som en positiv aktør i fred- og sikkerhetssammenheng. Norge berømmet EU for sin innsats i Sahel-regionen og Libya. EUs økonomiske og tekniske støtte til afrikanske sikkerhetsinitiativer ble fremhevet. Norge delte videre EUs bekymring over at det demokratiske rommet ble stadig mindre i enkelte land, og trakk spesielt frem den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland.
Senere samme dag hadde Sikkerhetsrådet et møte med land som bidrar med personell til FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof) og FNs observatørkorps i Midtøsten (Untso). Norge har bidratt med personell til Untso siden 1956.
Fredag 11. juni ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse som fordømmer på det sterkeste et angrep mot humanitære mineryddere i Afghanistan 8. juni. Rådsmedlemmene påpeker at mange av ofrene tilhørte Hazara-minoriteten. Norge og Estland, som har særlig ansvar for Afghanistan i Sikkerhetsrådet, ledet arbeidet med uttalelsen.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: