Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 3
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 26.01.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Den internasjonale straffedomstolen og Sudan; Kypros; kvinner, fred og sikkerhet; den israelsk-palestinske konflikten; Colombia; Nord-Korea; og angrepene mot Abu Dhabi.
«Too often women are told that security comes first, then women’s participation – resulting in neither participation, nor security. It is a false trade off. If peace and security really is the aim, if protecting women is the aim – participation is the only way».
Utenriksminister Anniken Huitfeldt, i Sikkerhetsrådet
18. januar i møte om kvinner, fred og sikkerhet
Mandag 17. januar ble det avholdt halvårlig åpen orientering om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Sudan. ICCs sjefsanklager, Karim Khan, innledet møtet med en gjennomgang av ICCs etterforskning av Sudan/Darfur siste halvår. Sikkerhetsrådet henviste situasjonen i Darfur til ICC gjennom resolusjon FNSR 1593 (2005), og ga med dette domstolen jurisdiksjon og mandat til å etterforske alvorlige forbrytelser i Darfur selv om Sudan ikke er statspart til Roma-vedtektene. Sudan og alle andre parter til konflikten i Darfur skal ifølge resolusjonen samarbeide fullt ut med ICC.
Norge uttrykte i sitt innlegg bekymring for utviklingen i Sudan og uttrykte full støtte til ICCs videre oppfølging av Sudan.
Mandag var det også lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende styrke på Kypros, Unficyp. FNs generalsekretærs spesialrepresentant Colin Steward orienterte rådet. I konsultasjonene stod blant annet mandatsfornyelsen for Unficyp i slutten av måneden sentralt. Norge uttrykte støtte til Unficyps innsats på Kypros og til FNs arbeid for en bred politisk fredsprosess på øya. Som presidentskap holdt Norge en kort presseuttalelse på vegne av Sikkerhetsrådet etter møtet.
Tirsdag 18. januar var det åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet. Møtet var et av Norges signaturarrangementer som president for rådet i januar og ble ledet av utenriksminister Anniken Huitfeldt. Møtet satte fokus på sammenhengen mellom kvinners deltakelse og kvinners beskyttelse. Det var første gangen trusler og represalier mot kvinnelige fredsaktører ble tatt opp i et formelt møte i rådet.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, orienterte rådet og viste til en klar negativ trend der kvinner som engasjerer seg blir utsatt for stadig flere og hardere represalier. Norge hadde også invitert inn Zarqa Yaftali, en kvinnelig fredsbygger fra Afghanistan, og Kaavya Asoka som leder en arbeidsgruppe for organisasjoner som jobber med kvinner, fred og sikkerhet. Yaftali pekte på sin egen erfaring fra Afghanistan og advarte sterkt mot å akseptere at kvinner utestenges i den tro at det vil resultere i fred. Asoka kom med en klar og sterk oppfordring om å bedre sikkerheten for kvinnene som faktisk deltar og viste til at også kvinner som orienterer Sikkerhetsrådet, blir utsatt for trusler og vold.
Det norske innlegget fremhevet viktigheten av at kvinners deltakelse normaliseres, at det er nulltoleranse for trusler og represalier, og at det finnes ressurser til å beskytte kvinnene. Likesinnede medlemmer hadde tilsvarende budskap. I tillegg til nulltoleranse nevnte flere viktigheten av forebygging, rapportering av tilfeller og straffeforfølging av dem. Russland, Kina, India og enkelte andre understreket at beskyttelse er den enkelte stats ansvar og vektla sterkere økonomisk deltakelse for kvinner. I tillegg til de 15 rådsmedlemmene, tok ytterligere 34 medlemsstater og observatører ordet i møtet.
Onsdag 19. januar var det kvartalsvis åpen debatt om den israelsk-palestinske konflikten. Norge hadde i forbindelse med presidentskapet valgt å løfte debatten til ministernivå, og møtet ble ledet av utenriksminister Anniken Huitfeldt. Spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte rådet og uttrykte bekymring for svekkelsen av de palestinske selvstyremyndighetene (PA), voldshendelser på Vestbredden og unilaterale handlinger som bosettingsaktiviteter. Norge hadde som president i tillegg invitert to sivilsamfunnsbriefere fra organisasjonen EcoPeace: Gidon Bromberg og Nada Majdalani fra hhv. Tel Aviv og Ramallah.
Utenriksminister Huitfeldt fokuserte i sitt innlegg på nødvendige tiltak for å bevege prosessen fremover, herunder en klar oppfordring til å gjenoppta forhandlinger om en tostatsløsning.
Torsdag 20. januar ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om Colombia og FNs politiske oppdrag, UNVMC. Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for UNVMC, Carlos Ruiz Massieu, innledet, det samme gjorde Luz Marina Giraldo som har bakgrunn som tidligere Farc-soldat, bonde og enke, og som i dag er sivilsamfunnsaktivist og partipolitisk aktiv. Dette var første gang Sikkerhetsrådet fikk høre direkte fra en tidligere Farc-soldat. Colombianske myndigheter, ved presidentrådgiver for stabilisering og konsolidering, Emilio Archila, var også til stede og holdt et innlegg om myndighetenes gjennomføring av fredsavtalen.
Rådets medlemmer ga utrykk for klar støtte til UNVMCs arbeid, og anerkjente at institusjonene som er etablert som en del av fredsavtalen må få full støtte. Flere – herunder Norge – uttrykte også bekymring for drap og vold mot sivilsamfunnsrepresentanter, menneskerettighetsforsvarere og tidligere Farc-soldater. For øvrig tok Norge til orde for en helhetlig gjennomføring av fredsavtalen, og trakk i den sammenheng særlig frem kvinner, fred og sikkerhet. Rett i forkant av møtet la Norge som president i Sikkerhetsrådet til rette for at rådets medlemmer fikk en virtuell reise ved hjelp av VR-briller til et reintegreringsprosjekt på landsbygda i Colombia.
Sikkerhetsrådet holdt samme dag også lukkede konsultasjoner om de ballistiske missiltestene Nord-Korea gjennomførte 11., 14. og 17. januar. Møtet ble organisert etter anmodning fra Albania, Frankrike, Irland, Storbritannia og USA. Undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo fra FNs politiske avdeling orienterte rådet. Norge uttrykte dyp bekymring for gjentatte nordkoreanske brudd på sikkerhetsrådsresolusjoner, og fordømte de nyeste missiltestene.
Fredag gjennomførte Sikkerhetsrådet også lukkede konsultasjoner etter anmodning fra De forente arabiske emirater (FAE). Møtet omhandlet angrepene mot Abu Dhabi 17. januar. Sikkerhetsrådet ble samme dag enige om en presseuttalelse om angrepet.