Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 32
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 17.08.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Fred og sikkerhet i Afrika, Israel/Palestina, Isil, Ukraina og et uformelt Arria-møte om rådets arbeidsmetoder.
«Signing peace agreements do not alone bring peace. In addressing root causes and drivers of conflict, the necessary political will is key, and is most effectively generated by the region itself».
Fungerende FN-ambassadør Odd-Inge Kvalheim i
Sikkerhetsrådets møte om bærekraftig fred i Afrika, 8. august
Mandag 8. august avholdt Kina sitt første signaturarrangement under sitt presidentskap i august. Tema var fred og sikkerhet i Afrika – kapasitetsbygging for bærekraftig fred. Den afrikanske unions (AU) kommissær for fred og sikkerhet, Bankole Adeoye, leder av fredsbyggingskommisjonen (PBC), Muhammad Abdul Muhith, samt generalsekretærens spesialrådgiver for Afrika, Cristina Duarte, orienterte. Mens Kina og flere ikke-vestlige land i stor grad vektla staters suverenitet og nasjonalt eierskap i sine innlegg, trakk Norge og flere vestlige land frem sammenhengen mellom fred, utvikling og rettighetsbeskyttelse, og betydningen av god dialog og styrking av samarbeidet mellom FN og AU.
Samme dag ble det avholdt et ekstraordinært møte om den israelsk-palestinske konflikten i form av en åpen orientering etterfulgt av lukkede konsultasjoner. Bakgrunnen for møtet var den militære opptrappingen i og rundt Gaza. De forente arabiske emirater tok sammen med Frankrike, Irland, Kina og Norge initiativ til møtet. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om den siste utviklingen i og rundt Gaza. Han ønsket den nettopp inngåtte våpenhvileavtalen velkommen, og understrekte særlig behovet for økt humanitær tilgang til Gaza.
Rådsmedlemmene uttrykte bred støtte til meklingsinnsatsen fra FN og Egypt og understreket viktigheten av å sikre tilgang til brennstoff, mat og medisiner til Gaza. Norge fordømte i sitt innlegg alle terrorhandlinger, vilkårlige angrep mot sivile og ønsket våpenhvilen velkommen. Videre oppfordret Norge partene til å unngå ny eskalering og til å arbeide for en varig forhandlet løsning på konflikten.
Tirsdag 9. august avholdt rådet den halvårlige orienteringen om trusselen Isil utgjør mot internasjonal fred og sikkerhet. Orienteringen tok utgangspunkt i generalsekretærens siste rapport (S/2022/576) og bestod av orienteringer fra FNs kontraterrorkontor (UNOCT) ved FNs undergeneralsekretær Vladimir Voronkov, fungerende leder av sekretariatet til Sikkerhetsrådets kontraterrorkomite (CTED) Weixiong Chen, samt seniorforsker Martin Ewi fra Institute for Security Studies (ISS).
Fra møtet fremgikk det at trusselbildet fortsatt preges av at Isil er svekket, men at terrorgruppen fortsatt har relativt robust tilstedeværelse i Irak og Syria, og er på offensiven i Afghanistan og det bredere Sahel-beltet i Afrika. Rådsmedlemmer delte bekymring for denne utviklingen og er likelydende i å understreke behovet for helhetlig politiske og sosioøkonomiske løsninger for å svekke de underliggende årsakene til radikalisering. Norge uttrykte bekymring for trusselen Isil og tilknyttete grupper utgjør, inkludert i konfliktområder. Norge og flere vestlige medlemmer understreket dessuten behovet for kjønnssensitive tilnærminger som ivaretar menneskerettigheter i kontraterrorarbeidet.
Torsdag 11. august avholdt rådet, på russisk anmodning, en hasteinnkalt åpen orientering om krigen i Ukraina, om situasjonen ved Europas største kjernekraftanlegg i Zaporizjzja. Ukraina deltok i møtet som eneste ikke-rådsmedlem. Møtet var det 22. formelle sikkerhetsrådsmøtet om Ukraina siden Russlands invasjon av landet. Generaldirektør for Det Internasjonale Atomenergibyrå (IAEA), Rafael Grossi, orienterte. Grossi understreket at krigskonteksten vanskeliggjør deres arbeid i Ukraina, men at de kun forholder seg til tekniske vurderinger, og at han ut fra disse kunne fastslå at så godt som alle IAEAs syv pilarer er brutt i Ukraina.
Videre viste Grossi til at IAEA kun kan gi en uavhengig vurdering av situasjonen rundt kjernekraftanlegget ved å få tilgang for inspektører til anlegget. Mens Ukraina og Russland anklaget hverandre for å stå bak angrepet på kjernekraftanlegget, uttrykte de fleste rådsmedlemmene betydelig bekymring for opptrappingen og ga sin støtte til IAEAs arbeid, og at IAEA måtte gis tilgang til å inspisere atomanleggene i Ukraina. Vestlige rådsmedlemmer var særlig tydelige i sitt krav om russisk tilbaketrekning fra kjernekraftanlegget, foruten å gjenta kravet om at de måtte trekke sine militære styrker ut av ukrainsk territorium. Norge fordømte Russlands angrepskrig og understreket viktigheten av at IAEA gis adgang til kjernekraftanlegget.
Samme dag ble det, på russisk initiativ, avholdt et uformelt møte i arria-format om rådets arbeidsmetoder. Russland ønsket en diskusjon om den uformelle ordningen med såkalt «penneførerverv», og fordelingen av disse, for ulike landsituasjoner og tematiske spørsmål som behandles av rådet. I tillegg til rådets medlemmer var også FNs medlemsland invitert til å delta. Flere land fremhevet den ujevne fordelingen av penneførerverv der de tre vestlige faste medlemmene er penneførere for et flertall av landsituasjonene, og kom opp med konkrete tiltak for bl.a. å bidra til økt reell arbeidsdeling og en mer inkluderende arbeidsform for hvordan vervene utøves på.
Flere land mente at praksisen der enkelte rådsmedlemmer samarbeider om penneføring burde utvides og styrkes, og at penneføring også måtte involvere ledervervene av rådets underliggende organer. Enkelte vestlige rådsmedlemmer utnyttet anledningen til å kritisere Russland for bl.a. å misbruke sin vetomakt, og for å utarbeide egne parallelle resolusjonsutkast på kort tid, uten reell inkludering. Norge viste i sitt innlegg til egen erfaring og praksis som pennefører, og understreket særlig betydningen av å inkludere alle rådsmedlemmene og der det ble satt av tilstrekkelig tid til reelle forhandlinger, samt betydningen av å trekke inn lederne av underliggende organer når de var berørt.
Norge støttet også de tre afrikanske rådsmedlemmers ønske om å være pennefører og/eller medpennefører for afrikanske landsituasjoner som utgjør en betydelig del av rådets dagsorden.