Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 42
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 28.10.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Haiti, Vest-Sahara, Golanhøydene, Mali, Kosovo, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Libanon, kvinner, fred og sikkerhet, Etiopia og Ukraina.
«[W]e hear your call, Zahra. And we have made the devastating human rights situation for Afghan women and girls the core of our messaging to the Taliban. Many Afghan women continue to ask the international community to create a platform for them to engage directly with the Taliban. We will continue to look for safe spaces for them to do so.»
FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådets
møte om kvinner, fred og sikkerhet, 20. oktober
Mandag 17. oktober møttes Sikkerhetsrådet for lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara (Minurso). Det var rådets faste halvårlige møte om Vest-Sahara. FNs spesialrepresentant Alexander Ivanko og særlig utsending Staffan de Mistura orienterte. Møtet kom i forkant av forventet mandatfornyelse av Minurso 27. oktober.
Rådet hadde deretter lukkede konsultasjoner om FNs observatørstyrke på Golanhøydene (UNDOF), et regulært møte, som finner sted hver tredje måned. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte.
Senere samme dag avholdt rådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Haiti. Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for FNs politiske oppdrag på Haiti, Helen La Lime, orienterte. Den svært spente situasjonen i Haiti, der kriminelle gjenger lammer landet blant annet ved å blokkere tilgangen til drivstoff, var bakteppe for diskusjonen. La Lime var tydelig på at denne blokaden måtte ta slutt. Hun mente at sikkerhetsrådsresolusjon 2645 og mandatet til FNs politiske oppdrag (BINUH), vedtatt i sommer, har bidratt til ny giv i den politiske prosessen på Haiti, men dessverre har ikke samtalene så langt ført til noen løsning.
Rådsmedlemmene uttrykte alle bekymring for den svært negative utviklingen i Haiti den siste tiden som har kulminert med drivstoffblokaden. I tillegg var flere land, inkludert Norge, meget bekymret for den siste tids rapporter om seksuell og kjønnsbasert vold på Haiti, og for at matsikkerhetssituasjonen i landet nå er prekær.
Møtet fant sted idet forhandlingene om et nytt sanksjonsregime mot gjengledere på Haiti gikk inn i sluttfasen, og flere land tok opp behovet for å få slike sanksjoner på plass. Kort tid før møtet hadde Haitis statsminister Henry også bedt FNs generalsekretær om at en internasjonal styrke blir utplassert i landet for å sikre at vann, drivstoff og medisinske forsyninger kan komme dit det trengs. FNs generalsekretær har utredet muligheter for hvordan en slik styrke kan se ut, og spesialrepresentant La Lime oppfordret rådets medlemmer til å respondere på forslagene. USA og Mexico, som er penneførere, bekreftet at de vil legge frem et resolusjonsutkast som autoriserer en slik internasjonal styrke innen kort tid.
Tirsdag 18. oktober avholdt Sikkerhetsrådet sitt kvartalsvise møte og etterfølgende lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma). Orientering ble gitt ved El-Ghassim Wane, generalsekretærens spesialrepresentant (SRSG) for Mali/Minusma. Malis utenriksminister Abdoulaye Diop deltok også. Wanes hovedbudskap var at Minusma fortsatt er nyttig, og at det er en del positive fremskritt å bygge videre på. Samtidig uttrykte han bekymring for sikkerhetssituasjonen, restriksjoner på Minusmas virksomhet, samt den humanitære og menneskerettslige situasjonen.
FN-ambassadør Mona Juul uttrykte sine kondolanser for de nylige drepte og skadede Minusma-soldatene, og hadde i tillegg tre hovedbudskap. Først, at Norge var bekymret for restriksjonene de maliske myndighetene har lagt på Minusmas aktivitet. Videre var Norge bekymret for den manglende beskyttelsen av sivile og barn i forbindelse med voldsutøvelsen fra væpnede grupper. Som et tredje hovedpoeng, ønsket Norge velkommen de fremskrittene som foreligger, særlig den økende andelen kvinner i komiteen for oppfølging av fredsavtalen.
Samme ettermiddag møttes rådet for halvårlig orientering om FNs fredsoperasjon i Kosovo(Unmik). FNs spesialrepresentant Caroline Ziadeh orienterte på bakgrunn av generalsekretærens seneste rapport. Ziadeh understreket behovet for dialog og forpliktelser til den EU-ledete prosessen. Hun trakk frem enkelte områder med fremdrift, men påpekte også at situasjonen er skrøpelig og lite skal til for fornyet spenning og konflikt, da det er en generell mangel på tillit mellom partene. Norge oppfordret i sitt innlegg partene til konstruktiv dialog basert på Brussel-avtalene og fremhevet ansvarliggjøring som avgjørende for forsonings- og fredsbyggingsprosessen i Kosovo.
Onsdag 19. oktober avholdt Sikkerhetsrådet regulær orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk (Minusca). Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk (Minusca), Valentine Rugwabiza, orienterte. Den sentralafrikanske republikks (SAR) utenriksminister Sylvie Baïpo Temon deltok også. Rugwabiza var opptatt av behovet for mer internasjonal støtte og ressurser til SAR, ikke minst for å gjennomføre de første lokalvalgene i landet siden 1998.
Minusca har hatt en nøkkelrolle i å sikre humanitær bistand til sivile, samt å kutte forsyninger til ulike væpnede grupper, men det er vanskelig å nå frem med livsviktig humanitær hjelp i deler av landet på grunn av ulike væpnede grupper. Rugwabiza var også opptatt av å få på plass et rammeverk for dialog og ansvarliggjøring rundt menneskerettighetssituasjonen, og fastslo at det bare er en politisk løsning på konflikten med støtte fra regionale og internasjonale partnere som kan føre til bærekraftig fred i SAR.
Alle rådsmedlemmene var tydelige på at konflikten kun kan løses politisk, ikke militært. De uttrykte også støtte til SRSG Rugwabiza samt Minuscas viktige, stabiliserende rolle i Den sentralafrikanske republikk. Møtet ble ellers preget av at tre bangladeshiske fredsbevarere var blitt drept av en landmine 3. oktober. Samtlige rådsmedlemmer uttrykte sine kondolanser. Norge valgte i samråd med Bangladesh å lese opp navnene til de tre drepte, samt fremme Bangladesh sine og våre egne anbefalinger for oppfølging av hendelsen.
Samme dag møttes rådet for en orientering om arbeidet i Sikkerhetsrådets sanksjonskomite for Somalia. Irlands FN-ambassadør, Fergal Mythen, som leder sanksjonskomiteen, la fram den faste, periodiske rapporten om resolusjon 751 (1992) vedrørende Somalia.
Deretter avholdt rådet halvårlige lukkede konsultasjoner om Libanon. Møtet omhandler gjennomføringen av resolusjon 1559, som ble vedtatt av Sikkerhetsrådet i 2004 og omfatter respekt for libanesisk territorium, suverenitet og grenser, tilbaketrekking av fremmede styrker fra Libanon og avkall på våpen av libanesiske og ikke-libanesiske militsgrupper. Undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte.
Etter møtet om Libanon hadde Frankrike, USA og Storbritannia bedt om et møte om russisk bruk av iranske droner i Ukraina under dagsordenpunktet eventuelt (AOB), som er et lukket møte-format. Bakgrunnen for forespørselen var et brev fra Ukraina til Sikkerhetsrådet, der de anmodet om at FNs generalsekretær undersøker forholdet som del av sitt mandat etter resolusjon 2231 (2015), et vedtak der rådet sluttet opp om atomavtalen med Iran, JCPOA. Resolusjon 2231 forbyr salg eller overføring av spesifikk teknologi til eller fra Iran, med mindre forhåndsgodkjenning er innhentet fra Sikkerhetsrådet. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte.
Torsdag 20. oktober avholdt Sikkerhetsrådet den årlige åpne debatten om kvinner, fred og sikkerhet. FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed, daglig leder i UN Women, Sima Sami, Bahous, Den afrikanske unions spesialutsending for kvinner, fred og sikkerhet, Bineta Diop, og den afghanske journalisten Zahra Nader orienterte rådet. De 75 landene som holdt innlegg hadde naturlig nok noe ulikt fokus, men tre temaer var gjennomgående: i) støtte til kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, ii) spesifikke landssituasjoner, særlig Iran, Etiopia og Afghanistan, samt iii) betydningen av nasjonale handlingsplaner eller andre nasjonale tiltak.
Russland skilte seg ut i debatten ved å argumentere mot kvinner, fred og sikkerhet-agendaen som de mente hadde strukket seg for langt utover å gjelde konfliktsituasjoner, og kritiserte bl.a. den uformelle ekspertgruppen for kvinner, fred og sikkerhet som de hevdet bidro til å politisere dette dagsordenpunktet.
FN-ambassadør Mona Juul delte norske erfaringer om hvordan vi har samarbeidet med land i konfliktsituasjoner om å inkorporere kvinner som aktører i freds- og forsoningsarbeid, vern av kvinners rettigheter og støtte om nasjonale handlingsplaner. Norge fremhevet særlige våre positive erfaringer og samarbeid med kvinner i fredsprosessen i Colombia. I tillegg var Norge tilsluttet det nordiske innlegget, holdt av Finland, og innlegget for vennegruppen for kvinner, fred og sikkerhet, holdt av Canada.
Norge stod også bak en fellesuttalelse med nye og valgte medlemmer av Sikkerhetsrådet som har sluttet seg til avtalen om felles forpliktelser for kvinner, fred og sikkerhet (Shared Commitments on WPS). Tre av de innkommende medlemmene av Sikkerhetsrådet, Ecuador, Sveits og Malta, kunngjorde i møtet at de slutter seg til de felles KFS-forpliktelsene. Listen over tilsluttede land og forpliktelsene finnes på nettsiden til FN-delegasjonen i New York.
- Les Norges innlegg
- Les det nordiske innlegget
- Les vennegruppen for kvinner, fred og sikkerhet sitt innlegg
- Se Norges innlegg (1:55:56)
Fredag 21. oktober vedtok rådet enstemmig et nytt sanksjonsregime mot kriminelle på Haiti (FNSR 2653). Sanksjonene rettes mot gjengledere og deres støttespillere som bidrar til ustabilitet på Haiti. Dette er det første nye sanksjonsregimet vedtatt av FNs sikkerhetsråd siden 2017. Rådets medlemmer var samstemte i at sanksjonsregimet er et betydningsfult første steg fra Sikkerhetsrådet for å bidra til fred og sikkerhet på Haiti. Norge hadde gjennom forhandlingene arbeidet for at resolusjonen skulle inneholde rettssikkerhetsgarantier og sterkt språk som sikrer unntak for humanitære aktører. Den vedtatte resolusjonen inneholdt omtale av begge deler, og Norge fokuserte på betydningen av dette i sin stemmeforklaring. Haitis myndigheter har også ønsket sanksjonsregimet velkommen.
Samme dag avholdt rådet et lukket, privat møte om situasjonen i det nordlige Etiopia, inkludert den AU-ledede fredsprosessen. Norge var fornøyde med at møtet fant sted og arbeidet også for at møtet kunne resultere i presseelementer. Sikkerhetsrådet lyktes dessverre ikke å komme til enighet om sistnevnte.
Rådet hadde samme ettermiddag også et ekstraordinært møte om Ukraina. Tema for dette møtet var den humanitære situasjonen og beskyttelse av sivile, initiert av Frankrike og Mexico. FNs undergeneralsekretær, Rosemary di Carlo, og FNs stedlige og humanitære koordinator for Ukraina, Denise Brown, orienterte. Begge gjentok FNs bekymring for de humanitære konsekvensene av Russlands angrep på strømanlegg og annen sivil infrastruktur – ikke minst med tanke på den kommende vinteren. De kom med en sterk oppfordring til partene om å gi de humanitære aktørene tilgang til alle med behov, på begge sider av frontlinjene, og uttrykte stor bekymring for befolkningens traumer fra krig og overgrep, inkludert seksuell og kjønnsbasert vold.
Norge og flere andre rådsmedlemmer fordømte tydelig de russiske angrepene på sivile og sivil infrastruktur. Andre rådsmedlemmer hadde mer fokus på å oppfordre til en diplomatisk løsning i lys av de store humanitære behovene. Et annet tema som flere tok opp var Russlands bruk av iranske droner i Ukraina, og flere oppfordret FN-sekretariatet til å undersøke hvorvidt dette var et brudd på sanksjonene mot Iran som er nedfelt i sikkerhetsrådsresolusjon 2231.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: