Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 44
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 14.11.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Somalia, Belarus, Ukraina, årlig orientering fra FNs høykommissær for flyktninger, Bosnia-Hercegovina, biovåpenkonvensjonen, Iran, fredsoperasjoner i Afrika, Den internasjonale domstolen og Nord-Korea.
«It is also regrettable that lately this Council has been silent - even as the DPRK continues its destabilising activities, and intensified its violations of this Council’s resolutions. We reiterate our call for the Council to show unity in responding to the DPRK’s escalatory behaviour.»
FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådets
møte om Nord-Koreas missiloppskytinger, 4. november
Mandag 31. oktober vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2657, om fornyelse av mandatet til FNs politiske oppdrag i Somalia (Unsom). Mandatet ble fornyet med 14 stemmer for og én avstående (Kina). Mandatet har tidligere blitt enstemmig vedtatt. Norge arbeidet i forhandlingene blant annet for å gi et tydelig oppdrag til Unsom om å støtte aktivt opp om myndighetenes arbeid med stabilisering, samt kjente norske interesser som kvinner, fred og sikkerhet, og koblingen mellom klima og sikkerhet. Vedtaksmøtet kan ses på nettsiden Somalia - Security Council, 9177th meeting.
Samme dag avholdt rådet et ekstraordinært møte under dagsordenpunktet trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, i forbindelse med rapporten fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (Icao) om Ryanair-flyet som ble tvunget til å lande i Belarus av landets myndigheters 23. mai i fjor. Albania, Storbritannia, USA og Frankrike hadde bedt om møtet. Generalsekretær i Icao, Salvatore Sciacchitano orienterte rådet på grunnlag av Icaos rapport om hendelsen. Sciacchitano og Icaos rapport slår fast at belarusiske myndigheter tvang Ryanair-flyet til å lande i Minsk med hensikt, at dette var i strid med Chicago-konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, og at det satte passasjerene i fare.
Belarus deltok i møtet og tok sammen med Russland til motmæle mot Icao-rapporten som de hevder er partisk. Rådsmedlemmene for øvrig takket Icao for en viktig rapport og la vekt på at folkeretten må følges, inkludert det internasjonale sivile luftfartsregelverket. Flere land inkludert Norge benyttet også anledningen til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Belarus, samt til å kritisere belarusisk støtte til Russlands invasjon av Ukraina.
Sikkerhetsrådet avholdt også en åpen orientering om krigen i Ukraina, med fokus på Svartehavsavtalen om korneksport fra Ukraina. Russland hadde bedt om møtet etter påstander om angrep på russiske fartøyer, og etter at de hadde suspendert sin deltakelse fra samarbeidsmekanismene i avtalen. FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths og Unctad-leder Rebeca Grynspan orienterte. Griffiths la vekt på at avtalen så langt har vært en suksess preget av god samarbeid mellom partene. Både Griffiths og Grynspan understreket at den økte korneksporten fra ukrainske havner har bidratt til å stabilisere globale matvarepriser, noe som i seg selv er viktig for å hindre at opp mot hundre millioner mennesker havner under den ekstreme fattigdomsgrensen.
Rådets medlemmer, inkludert Norge, uttrykte stor bekymring for konsekvensene for den globale matsikkerheten dersom avtalen ikke etterleves, og ikke videreføres etter at avtalen løper ut 19. november. Norge og en rekke andre rådsmedlemmer oppfordret derfor Russland til å oppheve sin suspensjon og til å gjenoppta og videreføre avtalen. Russland på sin side brukte møtet til å fremme anklager om at Ukraina bruker kornavtalen som skalkeskjul for sabotasje og militær aktivitet mot russiske fartøy og til å undergraver avtalens legitimitet ved å hevde at kornet som eksporteres ikke kommer det globale sør til gode.
Tirsdag 1. november godkjente Sikkerhetsrådet arbeidsprogrammet for november måned under Ghanas presidentskap.
Onsdag 2. november holdt FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, sin årlige orientering til Sikkerhetsrådet. Grandi mente at de europeiske landene i sin respons til krigen i Ukraina hadde vist at det er et rom for beskyttelse av flyktninger og fordrevne i Europa som burde representere regelen og ikke unntaket, også globalt. Han understreket at dagens fordrivelseskriser er komplekse og at humanitært arbeid må kombineres med bygging av motstandskraft, langsiktig bistand og fredsbygging. Han understreket også betydningen av beskyttelse av sivile, og viste i den sammenheng blant annet til det norske innlegget. Til sist benyttet Grandi anledningen til å uttrykke bekymring for det betydelige gapet mellom de store behovene og den faktiske finansieringen, noe som tvinger UNHCR og andre aktører til å redusere sin aktivitet mange steder.
Rådets medlemmer uttrykte alle bekymring for dagens antall flyktninger og fordrevne personer. Det var bred enighet om at konflikt, sult, vold, politisk ustabilitet, økonomisk krise og klimaendringer var blant årsakene til fordrivelse, og at disse faktorene må håndteres for å komme frem til varige løsninger. Flere pekte på konflikt som den største årsaken til fordrivelse, og trakk i den sammenheng fram den viktige rollen Sikkerhetsrådet kan og bør spille i å forebygge og løse konflikt. Norge tok i sitt innlegg sterkt til orde for at beskyttelse måtte stå helt sentralt i all humanitær respons. Norge la også vekt på at beskyttelse av barn på flukt må prioriteres, herunder betydningen av utdanning i konflikt og kriser.
Samme dag vedtok rådet et nytt ettårig mandat for den EU-ledete stabiliseringsstyrken i Bosnia og Hercegovina, Eufor Althea. Mandatet ble vedtatt enstemmig som en teknisk forlengelse av det tidligere mandatet. Norge har arbeidet aktivt for å sikre en fornyelse av mandatet.
Umiddelbart etter vedtaket avholdt rådet halvårlig åpen debatt om situasjonen i Bosnia og Hercegovina (BiH). Ved møtet bekreftet alle rådets medlemmer at arbeidet Eufor Althea gjør er avgjørende for sikkerhet og stabilitet i BiH og regionen. Rådsmedlemmene, inkludert Norge, ga i tillegg støtte til gjennomføringen av valget i oktober, og uttrykte forventning om at den nyvalgte politiske ledelse må søke kompromisser og løsninger. Flere uttrykte dessuten bekymring for en økning av hatefulle ytringer samt fornektelse av folkemord og krigsforbrytelser. Norge uttrykte i sitt innlegg full støtte til Høyrepresentantens kontor og Eufor Althea-styrken.
Senere samme dag realitetsbehandlet Sikkerhetsrådet et russisk resolusjonsutkast om biovåpenkonvensjonens (BWC) artikkel VI. I dette utkastet foreslo Russland at rådet skulle nedsette en undersøkelseskommisjon som skulle gå igjennom Russlands anklager om at USA og Ukraina driver et ulovlig biovåpenprogram i Ukraina. Resolusjonsutkastet fikk ikke det nødvendige flertall og ble ikke vedtatt. De ti valgte rådsmedlemmene stemte avstående, mens USA, Storbritannia og Frankrike stemte mot. Kun Russland og Kina stemte for. Ambassadør Trine Heimerback holdt Norges stemmeforklaring.
Onsdag 2. november var det også et uformelt møte i Arria-format om de pågående demonstrasjonene og protestene i Iran etter drapet på Mahsa Amini 26. oktober. Møtet var initiert av USA og Albania og var åpent for alle organisasjoner og medlemsland i FN, inkludert observatører. Javaid Rehman, spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Irak, sivilsamfunnsrepresentant Nazanin Boniadi og tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi orienterte. Norge uttrykte sterk bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Iran, og gjentok vår fordømmelse av drapet på Amini, samt voldsbruken mot fredelige demonstranter.
Torsdag 3. november avholdt Ghana sitt første signaturarrangement om fredsoperasjoner i Afrika i form av en åpen debatt på ministernivå. Temaet var “Integrating effective resilience-building in peace operations for sustainable peace,” med et særlig fokus på hvordan håndtere underliggende årsaker og konfliktdrivere, som eksempelvis økende ungdomskull, fattigdom, klimaendringer og mangel på robuste statlige institusjoner. Ghanas utenriksminister Shirley Ayorkor Botchwey ledet møtet.
FNs generalsekretær Antonio Guterres, leder for Afrika-seksjonen i FNs avdeling for fredsbygging og fredsbevarende operasjoner Martha Ama Akyaa Pobee, AUs kommissær for politiske saker, fred og sikkerhet Bankole Adeoye, leder av The Elders Mary Robinson og leder for tenketanken Security Council Report Karin Landgren, orienterte. FN-ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg, og understreket blant annet betydningen av politisk støtte til fredsprosesser og at disse prosessene må være inkluderende.
Fredag 4. november avholdt Sikkerhetsrådet valg av ny dommer til Den internasjonale domstolen (ICJ). Valget kom som følge av at den brasilianske dommeren Antônio Cançado Trindade avgikk ved døden i mai i år. Sikkerhetsrådet valgte Leonardo Nemer Caldeira Brant (Brasil) til det ledige embetet. Han vil sitte til 5. februar 2027. Innvalg krever absolutt flertall både i Sikkerhetsrådet og i Generalforsamlingen, som ble sikret.
Samme dag møttes rådet til et hasteinnkalt åpent møte om Nord-Koreas nylige missiloppskytinger. USA hadde, sammen med Albania, Frankrike, Irland, Norge og Storbritannia, anmodet om møtet. Også Sør-Korea og Japan hadde i brevs form anmodet om det samme. Møtet kom i stand etter Nord-Korea hadde skutt opp et rekordstort antall – flere enn 25 – missiler den 2. og 3. november. Et av missilene vurderes å ha vært et interkontinental missil, mens et annet ballistisk missil landet bare få kilometer fra kysten av Sør-Korea. Dette har ikke skjedd på svært mange år. En rekke missiler ble også skutt i retningen av Japan. Ingen av oppskytingene har vært varslet og vurderes derfor å utgjøre en betydelig trussel mot maritim sikkerhet og luftfart. Antallet missiloppskytinger av ballistiske missiler fra Nord-Korea har vært rekordhøyt i år. Oppskytingen den 2. og 3. november vurderes som en tydelig eskalering.
FNs assisterende generalsekretær Khaled Khiari orienterte rådet og uttrykte i klar tale at det er behov for at et enstemmig sikkerhetsråd reagerer på Nord-Koreas missilaktiviteter. Med unntak av Russland og Kina ble missiloppskytingene møtt med bred fordømmelse blant rådets medlemmer, inkludert Norge, og bekymring over en eskalerende utvikling. Norge og flere andre rådsmedlemmer uttrykte også bekymring over den humanitære situasjonen i Nord-Korea. For første gang lyktes de ti valgte medlemmer av Sikkerhetsrådet å bli enige om en felles uttalelse. Norge deltok dessuten i en uttalelse sammen med Albania, Ecuador, Frankrike, India, Irland, Japan, Malta, Storbritannia, Sveits, Sør-Korea og USA. Begge uttalelser ble lest opp for pressen rett etter møtet.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: